Har vi bare kunnskap til å øke produksjonen av oppdrettslaks, men ikke til å redusere den?

Oppdrettsnæringen styres etter miljøpåvirkningen, og spesielt andelen utvandrende laksesmolt som dør på grunn av lakselus (Trafikklyssystemet). I områder på Vestlandet dør mer enn 30 prosent. Det er Trafikklyssystemets Ekspertgruppe som beregner hvor mye av den utvandrende smolten som dør, og Nærings- og fiskeridepartementet bruker denne informasjonen i sin fargelegging av de 13 produksjonsområdene.

Grønt lys åpner for vekst i produksjonen, gult betyr frys og rødt medfører nedtrekk.

Næringen protesterer ikke når det blir grønt lys, men kritiserer det vitenskapelige grunnlaget når produksjonen må reduseres.

Det er imidlertid det samme kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for både vekst og reduksjon.

Om en mener at kunnskapen er for dårlig til å gi nedtrekk, er den også for dårlig til å gi vekst.

Vi opplever at sentrale oppdrettsaktører ønsker å så tvil om de vitenskapelige vurderingene, og angriper personer og institusjoner som arbeider med systemet. Disse protestene skjer både i rettssystemet, i media og ved aktiv lobbyvirksomhet. Det varsles nå om nye rettssaker mot Trafikklyssystemet. 

I en kronikk i E24 skriver van Nes mfl. at det i teorien høres fornuftig ut å regulere næringen etter den påvirkningen lakselus har på vill laks, men at denne dødeligheten vanskelig kan skilles fra andre dødelighetsfaktorer som rammer laksen i havet. Det hevdes videre at dagens forvaltningssystem kan virke mot sin hensikt, fordi andre faktorer som påvirker laksen undervurderes eller overses.

Van Nes sine påstander er feil, og dette er godt beskrevet i en ny utredning som sammenligner effekten av Trafikklyssystemet med lovverket vi forvalter villaksen etter (Villaksnormen). Ulike forhold påvirker laksens dødelighet i havet. Trafikklyssystemets ekspertgruppe vurderer konsekvensen av lakselus, mens Vitenskapelig råd for lakseforvaltning også vurderer de andre påvirkningsfaktorene.

I kronikken hevdes det videre at Trafikklyssystemet overestimerer lusas effekt på laksen, bla. fordi det ikke tas hensyn til at en del lus dør før den rekker å skade fisken, og fordi laksen angivelig skal tåle langt mer lus enn det som legges til grunn i Trafikklyssystemet. Modellene Trafikksystemet benytter tar imidlertid høyde for at lusa dør, både i den perioden luselarvene svever fritt i vannmassene, og i perioden etter at de har festet seg på fisken.

Våre eksperter bruker all tilgjengelig kunnskap om luse- og laksebiologi, og alle nye forskningsresultater blir vurdert i prosessen. Usikkerheten i vurderingene beskrives i rapportene, og basert på dagens kunnskap er det ingen vitenskapelig grunn til å tro at Trafikklyssystemet overestimerer lakselusindusert dødelighet for produksjonsområdene.

Det hevdes at det er manglende sammenheng mellom luseeffekten som beskrives av Trafikksystemet og bestandsutviklingen i de ville laksestammene. Det er ikke Trafikklyssystemets oppgave å gjøre slike vurderinger, men Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser klart at det er en slik sammenheng. Rådet sier i årets rapport at «Samlet sett viser vitenskapelige undersøkelser at lakselus fra oppdrett har medført bestandseffekter i form av redusert innsig av gytelaks fra havet og redusert høstbart overskudd i de mest oppdrettsintensive områdene i Norge». Tapet i innsiget av laks på grunn av lakselus ble i 2018 beregnet til ca. 29.000 og i 2019 til ca. 39.000 laks. 

I media skrives det at oppdrettsnæringens omdømme er i fritt fall. Søkelys på en rekke uheldige enkelthendelser de siste årene er en åpenbar grunn, men det har nok også festet seg et inntrykk av at næringen heller bortforklarer problemer enn bidrar til løsninger.

Sjømat Norge er blant annet så misfornøyd med konklusjonene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, at de vil fjerne medlemmer og frata rådet sentrale oppgaver.

Under rettssakene mot staten om Trafikklyssystemet, hevdet oppdretternes representanter i Produksjonsområde 4 at Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for naturforskning ikke er uavhengig og objektive fordi vi mottar finansiering fra staten. Vår oppgave er å gjøre objektive, vitenskapelige vurdering av miljøsituasjonen slik at departementet kan fatte kunnskapsbaserte vedtak. Trafikklysets eksperter tar hensyn til all god vitenskap om lakselusas påvirkning uavhengig av om den er finansiert av oppdrettsnæringen, staten eller andre institusjoner. 

Oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportindustri, den er viktig for bosetningen langs kysten, bidrar til statskassen og forvalter store verdier gjennom bruk av felles ressurser. Vi i Styringsgruppen ser den store verdien av næringen i dag og for fremtiden, men samtidig er situasjonen for villaksen alvorlig. Dette skyldes ikke bare dødelighet på grunn av lakselus, men lakselus er en viktig årsak i noen av produksjonsområdene og situasjonen kan forverres.

Konflikt er ikke løsningen, og Styringsgruppen oppfordrer de ulike aktørene til åpenhet, konstruktiv diskusjon og respekt for hverandres roller. Vi har håp for fremtiden, mange selskaper tar miljøpåvirkningen på alvor og ønsker å gjøre noe med dagens situasjon.