Havforskere vil varsle marine hetebølger i fremtiden

– Det er uheldig at den fikk et så uhøytidelig navn, for det sto ikke i stil til de alvorlige konsekvensene.

Det sier havforsker Mette Skern-Mauritzen om varmebølgen i Stillehavet i for noen år siden som fikk kallenavnet «The Blob».

Denne hetebølgen førte blant annet til massedød av fisk og sjøfugl, og forflytning av marine arter i stor skala. Dette fikk store konsekvenser for fiskerier og for samfunn som er sterkt knyttet til marine ressurser.  

– Det var en av de største marine hetebølgene vi har hatt. Den dekket store områder av Nord-Stillehavet og varte i 700 dager fra 2013 til 2016, forteller hun.

11 grader varmere

Marine hetebølger dukker ofte opp i Stillehavet, men de kan også forekomme andre steder, som i Atlanterhavet, ved Australia og i Arktis.

I motsetning til den gradvise temperaturøkningen som havforskere ofte snakker om i sammenheng med klimaendringer, kommer marine hetebølger ofte plutselig, og gir en kraftig temperaturøkning som varer i alt fra noen dager til uker, måneder eller år.

– Vi kan med stor sikkerhet si at frekvensen og styrken på hetebølgene øker etter hvert som klimaet blir varmere, sier Skern-Mauritzen.

– Og marine hetebølger kan også gi temperaturøkninger i dag som langt overstiger det vi forventer av de gradvise temperaturøkningene de neste 50-100 år, legger hun til.

«The Blob» brakte med seg et temperaturhopp på seks grader, men det har vært marine hetebølger som har gitt en økning på 11 grader.

– Et av problemene er at marine hetebølger er vanskelige å forutse, sier havforskeren.

Vil varsle marine hetebølger

Marine hetebølger kan ha store konsekvenser for økosystemene som blir rammet. Derfor jobber havforskere med å finne måter som gjør at de kan varsle om marine hetebølger før de oppstår.

Sammen med kollegaer på HI og Bjerknessenteret bruker havforsker Anne Britt Sandø den norske klimaprediksjonsmodellen NorCPM til å øke forståelsen av mekanismene bak hetebølgene. Målet er å kunne varsle dem i fremtiden.

– Dersom årsaken ligger i unormalt varme vannmasser som transporteres med havstrømmene inn i våre områder, er det et potensial for varsling i relativt god tid ettersom vannmasser i havet forflytter seg ganske langsomt, sier havforskeren.

Hvis det derimot viser seg at marine hetebølger har sin opprinnelse i atmosfæren i forbindelse med et stabilt høytrykk og varme luftmasser fra sørligere breddegrader, kan de være vanskeligere å varsle like lang tid i forveien.

– Det skyldes at atmosfæren er mer kaotisk, men vekselvirkning med havet kan bidra til et visst varslingspotensial også her. Det gjenstår å se, sier Sandø.

Noen kan ikke rømme til kaldere vann

Når HI fremover skal forske mer på marine hetebølger langs norskekysten og i arktiske områder, skal forskerne også se på hvilke effekter hetebølger kan ha for marine økosystemer.

– Vi forventer at konsekvensene kan bli store for fastsittende arter som ikke selv kan rømme fra hetebølgene, som for eksempel tare og oppdrettsfisk, sier Sandø.

Tareskogene er viktige for et marint mangfold, blant annet fordi de er viktige habitat for fiskeyngel. I tillegg begrenser tareskogene effekten av klimaendringene ved å binde CO2 mens de vokser.

– Varsling av marine hetebølger kan da bidra til å redusere skader på oppdrett av tare og fisk ved å høste tidligere, eller ved å flytte burene og merdene til dypere vannlag eller områder med lavere temperatur, sier havforskeren.

Marin hetebølge i Barentshavet

I skrivende stund, når kalenderen viser november 2024, pågår det en marin hetebølge i Barentshavet. I sørlige deler av Barentshavet er det tre grader varmere enn normaltemperaturen og dette blir kategorisert som en «kraftig» hetebølge av havvarslingssystemet Mercator.

– Disse sørlige områdene er viktige oppvekstområder for kommersielle fiskebestander som torsk. Hvilke konsekvenser en slik hetebølge får, gjenstår å se, sier Sandø.