Gå til hovedinnhold

Slik skal forskerne få den marine ørkenen til å blomstre


Stortare

Stortare langs norskekysten.

Fotograf: Jonas Thormar / Havforskingsinstituttet

Marine verneområder, utsetting av steinbit og kalkbehandling av kråkeboller kan redde tareskogen i Nord-Norge.

For 50 år siden forsvant store deler av tareskogen i nord. Modernisering av kystfiskeflåten, veksten av grønne kråkeboller og et mer effektivt fiske av steinbit skapte store områder med marin ørken. 

Nå jobber havforskere med løsninger for å rette opp i fortidens synder.

– For å gjenopprette tareskogen, må vi se på hele økosystemet, sier havforsker Kjell Magnus Norderhaug.

Det store kråkebolleproblemet

Økosystemforvaltning handler om å ta hensyn til alle arter og deres funksjoner, ikke bare taren. For tareskogen i nord betyr dette å kontrollere kråkebollene.

Den grønne kråkebollen spiser vanligvis ikke tare, men gjør det når de blir mange og  sultne. Da nøkkelarter som steinbit forsvant, manglet rovdyr som holdt kråkebollene i sjakk. Resultat: Kråkebollene spiste opp all taren.

– Dette er en økosystemkatastrofe, sier Norderhaug.

– Til slutt er det så mange kråkeboller at de danner en bevegelig front, forklarer han.

Norderhaug og forskerkollegaene mener at et viktig tiltak for å redde økosystemet i nord er kalkbehandling for å drepe kråkeboller. Men Havforskningsinstituttet jobber med flere metoder for å fjerne kråkeboller. Vi kan så ut tare og etablere leveområder med kunstige rev. 

– Vi trenger alle verktøyene i verktøykassa hvis vi skal få tareskogene i nord tilbake, sier Norderhaug.

kråkeboller
Drøbak-kråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis) får skylden for mye av den marine ørkenen i nord. (Foto: Erling Svensen/HI).

Flyttet steinbit til marin ørken

Men å fjerne kråkeboller er ikke nok – rovdyrene må også tilbake. Steinbiten, som spiser kråkeboller, har en langsom livssyklus og tåler ikke overfiske.

Havforsker Esben Moland Olsen har, sammen med kollega Hans Kristian Strand, gjennomført et forsøk i Porsangerfjorden hvor de satte ut steinbit. Rundt 40 prosent av fiskene ble værende i fjorden, mens resten svømte ut igjen.

– Det er risiko knyttet til slike forsøk, da steinbiten er truet. Vi hentet derfor kun 20 fisk, sier Moland Olsen.

Aktiv utsetting av dyr for å gjenoppbygge bestander er et eget fagfelt innen restaureringsbiologi, men foreløpig er det relativt uprøvd i havet.

Likevel, forskerne er godt fornøyde med resultatene så langt.

gråsteinbit med åpen munn
Ved å hente tilbake rovdyr som spiser kråkeboller, slik som steinbiten, så mener havforskere at vi hjelper økosystemet et steg videre på veien. (Foto: Erling Svensen/HI).

Marine verneområder kan være nøkkelen

I tillegg til kalkbehandling og utsetting av steinbit, mener forskerne at marine verneområder er viktige for å la naturen gjenopprette balansen. En lavthengende frukt for bevaring av tareskog og dens funksjon er å ta vare på den tareskogen som i dag er intakt.

– Sunne økosystemer har bedre sjanser til å overleve klimaendringene, sier Norderhaug.

– Om naturen får være i fred, har den en fantastisk evne til å restituere seg selv.