Bill. mrk: Havforskere søker sildefiskere til skremmehjelp

– Det er ille nok å få spekkhoggere i nøtene. Men knølhval er noe helt annet. For fiskere er knølhval den største skrekken å få i nøtene. Da blir det komplett kaos, sier havforsker Martin Biuw.

På grunn av størrelsen og de de lange brystfinnene, er knølhvalene mye vanskeligere å få ut av nøtene.

Lyder skal holde hvalene unna

Det er flere grunner til å unngå at hvaler havner i fiskenøtene. Hvalene kan bli skadet eller i verste fall drukne. Og fiskerne kan miste fangst og få redskaper ødelagt. I tillegg kan det oppstå farlige situasjoner for de som er på dekk på båtene.

Derfor har forskere ved Havforskningsinstituttet, UiT Norges arktiske universitet og universitetet i St. Andrews i Skottland i flere år jobbet med å finne skremmelyder, altså lydsignaler som kan holde spekkhoggere og knølhvaler unna fiskebåter og nøter.

Når det gjelder spekkhoggere, har forskerne allerede funnet lyder som kan holde dem unna fiskenøtene. Men knølhvalene var det verre med.

Ønsker flere fiskere på laget

Derfor skal havforskerne på nytt ut i felt under sildefisket i fjordene i Troms og Finnmark. Denne gangen skal de teste ut modifiserte lydsignaler. Målet er å finne akkurat riktig lyd og lydfrekvens som også holder knølhvalene unna nøtene.

Årets feltarbeid i Kvænangen og utenfor Skjervøy begynner tirsdag 29. oktober og varer til 17. november.

Havforskerne har allerede kontakt med noen fiskere, men ønsker kontakt med flere som skal delta i sildefisket og som vil hjelpe forskerne mens de fisker.

– Siden det er en lavere sildekvote enn årene før, vil trolig også sildefisket være over raskere. Så vi må nok kontakte fiskere ute i felt som er der samtidig med oss, sier Biuw.

– I tilfelle noen lurer, så har vi sjekket at lydsignalene ikke skremmer vekk silda, legger han til.

Må se hvalene i komplett mørke

Forskerne skal teste ut skremmelydene under aktivt fiskeri. Og denne gangen skal de gjøre det under den mest kritiske fasen av fiskeoperasjonen – nemlig når fiskerne setter ut fiskenøtene, og før de er helt lukket. Det er den fasen at hvalene er mest utsatte for å havne i nøtene.

– Det blir en stor utfordring å klare å observere hvalene, fordi dette foregår i komplett mørke. Så det er viktig at fiskerne er klar over at vi ønsker å operere rundt fiskenøtene i mørket, sier Biuw.

Derfor skal han og kollegaene bruke varmesøkende kamera.

– Vi skal blant annet bruke det på en kablet drone. Den vil være koblet til et forskningsfartøy og få strøm derfra, sånn at den kan holde seg i luften i lang tid, sier forskeren.

Hvor skal apparatene være?

En viktig del av feltforsøkene er å finne ut hvordan lydsignalene skal brukes på en praktisk måte i aktivt fiskeri.

– Er det best å ha lydapparatene montert på skroget, koblet til en bøye eller rett på noten? Dette er forskjellige løsninger som vi skal se på, og her er det helt avgjørende at vi snakker med fiskerne for å få deres synspunkter og forslag på hva som kan fungere uten at det forstyrrer selve fiskeaktiviteten, sier Biuw.