Hele økosystemet kan bli påvirket når de største fiskene forsvinner fra fjordene

Da havforskerne så på størrelsesfordelingen til torsk i Oslofjorden, så de at det knapt var noen fisker som var større enn 40 cm. Det samme tallet som er minstemålet for fisking av torsk sør for 62° nord.

– Det tyder på at de fleste store fiskene blir tatt ut, sier forsker Ann-Elin Synnes.

Påvirker hele økosystemet

Men hva skjer i økosystemet når de største predatorene på toppen av næringskjeden forsvinner?

Det man har sett i andre studier, er at fraværet av toppredatorene skaper en kjedereaksjon som påvirker alle leddene i næringskjeden – helt ned til algene på bunnen.

Tap av predatorenes funksjon i et fiskesamfunn kan gi samme effekt som den man ser av overgjødsling – også kalt eutrofi. I næringsrike fjorder som også blir påvirket av klimaendringene, er det ekstra prekært. Der trenger økosystemet all den hjelpen det kan få fra predatorene.

De største var i Tvedestrandfjorden

Derfor ønsket forskerne å finne ut om det det kunne være forskjeller på toppen av næringskjeden på ulike deler av Skagerrakkysten.   

Gjennom en treårsperiode fra 2017 til 2019 undersøkte og sammenlignet HI-forskere Oslofjorden og Tvedestrandfjorden. Sistnevnte har siden 2012 hatt begrensninger på fiske i flere marine bevaringsområder.

– I Tvedestrandfjorden og områdene utenfor så vi at toppredator-artene som var til stede, som torsk, sei og lyr, var signifikant større enn de som ble funnet i Oslofjorden. Det tyder på at der har de hatt anledning til å vokse seg større, sier Synnes, som på den tiden tok doktorgraden sin ved HI og UiA.

Spiser de minste toppredatorene

Men når de største fiskespisende predatorene i Oslofjorden forsvinner, står ikke den øverste plassen i næringskjedehierarkiet tom.

– Vi så en stor forskjell i antallet av mesopredator-artene. Altså fiskene på det nest øverste nivået i næringskjeden – de som vanligvis blir spist av toppredatorene, sier Synnes.

Havforskerne så blant annet en veldig høy andel av ulker, spesielt vanlig ulke og dvergulke. Dette er noen glupske arter som blant annet har fiskeyngel på menyen.

– I tillegg til å redusere antall små beitere, som tanglopper og snegler, spiser også mesopredatorene yngelen til toppredatorene. Og det kan være enda en faktor som gjør det vanskeligere for toppredatorene å ta tilbake plassen sin i næringskjeden, sier havforskeren.

Lurv kveler tangen og ålegresset

Når det blir flere mesopredator-fisker, blir det færre av de andre artene under dem i næringskjeden. Rett og slett fordi de blir spist av mesopredatorene.

– Da får vi enda mer hurtigvoksende trådalger, også kalt lurv, fordi det er færre snegler og krepsdyr som beiter på dem. Dette bidrar til å kvele ålegresset og tangen på havbunnen, siden trådalgene tar både plassen og lyset og legger seg over algene og ålegresset som et teppe, sier Synnes.

Disse hurtigvoksende trådalgene får i tillegg gode vilkår når det kommer næringsrike utslipp fra landbruket eller nitrogenholdige utslipp fra renseanlegg langs kysten.

Resultatene fra sammenligningen mellom kyst- og fjordområdene i Tvedestrand og tilsvarende områder i ytre deler av Oslofjorden ble publisert i en vitenskapelig artikkel i Ecology and Evolution i 2023.

Hjelper fiskeforbudet?

I 2019 ble det innført et forbud mot å fiske torsk fra Telemark i vest til svenskegrensen i øst.

Men hvordan har det påvirket toppredatorene langs kysten?

– Foreløpig har vi ikke kunnet spore noen positive effekter av forbudet mot fiske av torsk i dette området, sier HI-forsker Even Moland.

Han er også prosjektleder for arbeidet og medforfatter på artikkelen i Ecology and Evolution.

For svakt vern

En evaluering av forbudet som ble gjennomført høsten 2022 konkluderte med at vernet er for svakt til å kunne bidra til en gjenoppbygging av en bred alders- og størrelsesfordeling hos torsk og andre fiskespisende predatorer.

 – Yrkesfisket med garn og bunntrål har hatt dispensasjon fra landingsforbudet i deler av området. Dersom noen grupper ikke har mottatt informasjon om fredningsbestemmelsene, er det også sannsynlig at det har forekommet en del fritidsfiske etter torsk, sier Moland.

Sluttrapporten til prosjektet «Krafttak for kysttorsken» inneholdt anbefalinger i tråd med beste tilgjengelige kunnskap om bevaring og gjenoppbygging av marine økosystemer. For fiskebestandene i Oslofjorden ble det anbefalt å opprette et nettverk av nullfiskeområder, særlig i forbindelse med viktige gyte- og oppvekstområder, og større bunntrålfrie områder i fjorden. I tillegg anbefalte rapporten maksmål på fiskespisende toppredatorer i områder der fiske skal være tillatt i fremtiden.

– Når situasjonen er så dårlig som den er i Oslofjorden og Indre Skagerrak, er det viktig at vi gir naturen skikkelig albuerom. Gjenoppbygging av økosystemer er et møysommelig arbeid og det vil ta tid før vi ser resultater. Storskala forvaltningseksperimenter med langvarig følgeforskning vil kunne demonstrere hva som er mulig å restaurere tilbake under klimaendringer, sier Moland.