Flere languster funnet langs kysten i 2024

– Det er ikke en sensasjon at den dukker opp, men det er veldig spennende, sier havforsker Gro van der Meeren.

Langust (Palinurus elephas) er et fargerikt krepsdyr som i utgangspunktet holder til lenger sør i Europa. De kan minne litt om en hummer uten klør. I stedet for «klypeklørne», har langusten kraftige og godt utviklede bein – og den bruker de lange, piggete antennene sine til forsvar.

For selv om den ikke er et vanlig syn, er den ingen fremmedart. Langusten lever naturlig helt opp i den engelske kanal og nord i Atlanterhavet til Skottland. 

Sporadisk besøk langs kysten

I januar 2025 dukket det opp en langust på Sunnmøre. I desember 2024 ble to nye funn registrert i Dugnad for havet. En ble fanget i garn på 70 meters dyp utenfor Stadlandet, og sportsdykkere fant en annen i Ålesund. I tillegg ble det funnet en i Øygarden utenfor Bergen i november. Den nordligste som noensinne er registrert er en fra Hitra i 2023. Totalt ble det registrert tre eksemplarer i 2023 også.

– Siden arten vokser fort kan det ha skjedd de aller siste årene, forklarer van der Meeren.

Langusten er en sjelden gjest langs norskekysten, men har lenge vært kjent for å dukke opp mellom Jæren og Romsdal. For å komme hit, haiker larvene med strømmene.

I Atlanterhavet varer inkubasjonen vanligvis i ni måneder. Med klekking tidlig på sommeren og i varmt overflatevann, rekker den langt om den kommer inn i havstrømmene. 

Typisk for individene som er funnet i år, er de rundt 20 cm, med slengere opp mot 30 cm. Havforskeren mener derfor flere må være av samme årskull.

1/4

Borte i nesten 40 år

Langusten ble hardt fisket i Europa på 1960-tallet og forsvant fra mange områder i Europa, blant annet fra vestkysten av Skottland og nedover i Irskesjøen. Først etter lang tids fredning, i 2014, kom de første tegnene på bedring, med flere nyetablerte lokale bestander i Irskesjøen. Da hadde de vært borte i over 40 år. 

– Helt nord i Skottland har det vært små bestander siden, som kanskje har vært kilden til reetableringen lenger sør, sier havforskeren og legger til:

– Med hetebølger i nærliggende hav, særlig i øvre lag, vil larvene også i større grad kunne overleve driften rundt i Nordsjøen og med Atlanterhavsvann direkte inn mot norskekysten.

Det kan derfor være flere grunner til økt hyppighet i observasjonene, fra en til to per tiår, til flere i året nå.

– Det kan være kombinasjonen av havoppvarming og at bestandene i Storbritannia har vokst de siste ti årene, inkludert i områder som ble tømt for 50–60 år siden, sier van der Meeren. 

Og det kan føre til flere larver på rek mellom Skottland og Norge.

Langusten trenger flokken

For at langusten skal kunne etablere seg i noe som minner om bestander i norske farvann, må flere individer finne sammen. Dette gir bedre beskyttelse mot større fisk eller sel.

– Ensomme languster har liten sjanse til å vokse seg veldig store eller finne en make, sier van der Meeren. 

Det er mange som gjerne vil spise dem. 

– Et enslig par piggete antennepisker er mindre effektiv enn en hel skog av piskende antenner til å skremme vekk rovdyr fra huleåpningen, forklarer hun.

Bortsett fra rovdyr har arten gode muligheter for å klare seg. Etter larvestadiene, vil en langust fint overleve resten av livet langs vestkysten. Den er altetende og det mangler ikke naturlige skjulesteder. 

Ved å trekke ned til stabile temperaturen under 30 til 50 meter om vinteren, og utnytte det varme overflatevannet om sommeren, unngår den virkelig kaldt vann om vinteren. 

Liten mulighet for lokal rekruttering

Selv om de skulle bli såpass vanlige at de finner sammen, er det likevel tvilsomt om det ville kunne bli selvrekrutterende bestander i Norge. Skulle en hunn pare seg, vil larvene etter klekking drive videre langs kyststrømmen i mange måneder og ende langt nord. Gjerne helt oppe i Barentshavet.

– Selv under forhold som hetebølgen i overflatevannet i Barentshavet i 2024, vil de neppe klare seg der, forklarer havforskeren.

Hun tror ikke vi kan forvente levedyktige bestander i Norge med det første, men vi vil nok se flere individer i årene som kommer. Eller høre. Hunn-langustre lokker på hanner og truer rovdyr med en kraftig gnisselyd, laget med å gni beina mot riller nederst på ryggskallet.