Nytt kvoteråd for vågehval

Den totale kvoten fordeles på to forskjellige forvaltningsområder. Størstedelen av kvoten på 1153 dyr er gitt for Den internasjonale hvalfangstkommisjonens forvaltningsområde E, som inkluderer Nordsjøen, Norskehavet, Svalbardområdet samt Barentshavet. Den resterende kvoten på 253 dyr er gitt for forvaltningsområdet rundt Jan Mayen.

Kvoterådgivningen på vågehval i norske farvann bygger blant annet på bestandsestimat fra telletokt i forvaltningsområdene.

– Vi teller vågehval over en tidsperiode på seks år, hvor ulike områder dekkes hvert år. Det gjør oss i stand til å gi råd om bærekraftig kvote på hvalen, sier Martin Biuw som er bestandsansvarlig for vågehval.

Grunnkvote + restkvote

Kvoterådet for 2025 gis med bakgrunn i bestandsestimatet fra 2021. Dette er basert på tellinger som ble utført i perioden 2014-2019.

– Grunnkvoten for perioden 2022-2027 er på 664 dyr i forvaltningsområde E, samt 253 dyr i Jan Mayen-området. Restkvoter fra tidligere år i perioden blir overført til denne grunnkvoten, noe som gir en totalkvote på 1153 dyr i E-området og 253 dyr i området rundt Jan Mayen, forklarer Biuw.

Teller hval på tokt

Norge fastsetter fangstkvoter for vågehvalbestandene ved hjelp av en forvaltningsprosedyre utviklet av vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC).

Forskerne jobber nå med et nytt bestandsestimat, basert på årlige tellinger fra 2020 – 2025.

– I antall har bestanden vært relativt stabil siden tellingene startet opp i 1996. Dette gir en god indikasjon på at den nåværende fangsten er bærekraftig, og ikke utgjør en trussel for bestanden. Det kan imidlertid variere litt hvor mye hval som telles i de ulike områdene, for eksempel kan det se ut til at en stadig større andel er å finne i Barentshavet, sier Biuw.

Norsk vågehvalfangst i nyere tid

Etter noen år med midlertidig stans i vågehvalfangsten, ble det i 1993 igjen åpnet for kommersiell fangst i Norge.

Tidligere deltok opp mot 30 fartøyer årlig i den norske kommersielle vågehvalfangsten i Nord-Atlanteren. I 2024 var det kun 11 fartøyer som deltok.

Mange av fartøyene er relativt små, og en stor del av fangsten har i senere år foregått i kystnære områder, spesielt fra Vestfjorden/Vesterålen til Finnmark, ved Bjørnøya og ved Spitsbergen.

– Det viktigste produktet fra hvalfangst er kjøtt til menneskemat. De siste årene har fangsten vært på om lag 600 dyr i året, noe som er langt under den tillatte kvoten. Kjøttutbyttet ligger da på 700–900 tonn, avslutter Biuw.