Publisert: 28.01.2025
– Det er først når vi har overvåket noe lenge nok, at vi ser verdien av det. Det er nå vi ser den enorme verdien av det arbeidet som noen tidligere pionerer gjorde. For vi kan ikke reise tilbake i tid og ta disse prøvene på nytt.
Det sier havforsker Mari Myksvoll om noen helt spesielle målinger.
Spredt langs hele norskekysten ligger det åtte faste hydrografiske stasjoner. Dette er faste punkter litt ute fra land, hvor frivillige har dratt ut med båt for å gjøre de samme målingene måned etter måned, år etter år.
De eldste stasjonene ble opprettet i 1935.
– Som oftest har hjelperne våre gjort målinger og tatt prøver på disse faste stedene annenhver uke. Noen steder har de gjort det én gang i måneden, sier Myksvoll.
I dag bruker havforskningshjelperne en CTD til å måle saltholdighet og temperatur, og så blir dataene sendt rett til forskerne ved Havforskningsinstituttet. I tillegg tar de vannprøver som de sender til havforskerne.
Noen av tidsseriene fra stasjonene har begynt litt senere enn 1935, og noen av dem har litt hull i seriene. Den hydrografiske stasjonen i Eggum i Lofoten er den som har lengst kontinuerlig serie med målinger. Nå nærmer tidsserien seg 90 år.
– Dette er unike data fordi de er så lange og konsistente. Siden de er målt på samme sted, er de sammenlignbare over lang tid, og det gjør dem unike i verdenssammenheng, sier Myksvoll.
Nå forteller de 90 år lange tidsseriene en historie. Klimaendringene påvirker allerede norskekysten.
– Vi ser at det har vært en temperaturøkning i hele vannmassen. På toppen av vannsøylen ligger kystvannet, og under det ligger atlanterhavsvannet. Og begge blir varmere, sier Myksvoll.
Gjennomsnittstemperaturen har steget én til to grader på alle stasjonene gjennom perioden det er blitt tatt prøver.
– Det høres kanskje ikke ut som noen stor endring, men én til to grader er mye. Gjennomsnittstemperaturen er ofte veldig stabil. Så når den endrer seg, er dette en vesentlig øning i forhold til hvordan det pleier å være, sier havforskeren.
De som merker denne endringen på kroppen, er dyrene som lever langs kysten.
– Enkelte arter har absolutte temperaturgrenser. Torsken, for eksempel, kan ikke gyte hvis det blir varmere enn 10 grader, sier Myksvoll.
Organismene som lever i havet er tilpasset til variasjon, men når hele variasjonen flytter seg, kan kysten minne mer om subtrobiske områder.
– Så vi får inn andre typer arter som trives i dette temperaturvinduet, som vi kaller det, sier forskeren.
I flere år har havforskere sett hvordan fiskearter langs norskekysten har forflyttet seg lenger nord – i takt med at havet er blitt varmere.