Denne temperaturen gir perfekte vekstforhold for havnespy

Havnespy (Didemnum vexillum) vokser raskt i flere deler av verden, og spredningen av den invaderende sjøpungen ser ut til å henge tett sammen med temperaturvariasjoner. Men hvordan påvirker temperaturene veksten her i Norge?

– Vi ser helt klart en svært rask vekst og utvikling av kolonier i Norge, sier havforsker Erwann Legrand. 

Likevel er situasjonen litt annerledes her sammenlignet med resten av verden.

Høye eller ekstremt lave temperaturer som påvirker koloniene globalt, forekommer nemlig ikke langs norskekysten.

Uvurderlig hjelp fra dykkere

Dykkere fra Stavanger har i to år fulgt elleve kolonier med havnespy, måned for måned. De har fotografert og dokumentert kolonienes størrelse og delt det omfattende datamaterialet med havforskerne.

Ved å koble bildene til temperaturdata har forskerne nå fått enda bedre innsikt i hvorfor havnespy sprer seg så raskt langs kysten.

– Dykkerne har gjort en uvurderlig jobb. Uten deres innsats kunne vi ikke ha sagt så mye om veksthastigheten til havnespy, sier havforsker Legrand.

– Måten de har jobbet på er optimal for forskningen. Jeg har bare analysert og oppsummert det de har dokumentert, legger han til.

Perfekte vekstforhold i Norge

Data fra Middelhavet, New Zealand og Canada viser at havnespy slutter å vokse eller begynner å dø når det blir for varmt eller kaldt. Dette skjer derimot ikke i Norge, fordi temperaturen her holder seg jevn året rundt. Men resultatene fra forsøket viser at havnespyet slutter å vokse når vannet er under 8 grader.

– Havtemperaturene langs norskekysten er helt optimale for veksten av havnespy, forklarer Legrand.

Havnespy trives best når sjøvannet er mellom 13 °C og 18 °C. Langs kysten overstiger temperaturen aldri 18 °C, og selv om vinteren faller den sjelden under tre grader.

– Vi ser at havnespy krymper litt om vinteren, men ikke nok. Det blir rett og slett ikke kaldt nok, selv ikke i Troms, legger han til.

Sprer seg nordover

Bildene viser at havnespy også har begynt å kolonisere tareblader i enkelte områder, noe som bekymrer havforskeren.

– Når havnespy koloniserer tare, kan det hemme fotosyntesen. Det vil igjen påvirke veksten til taren, forklarer Legrand.

– Hvis taren ikke klarer å produsere nok energi til neste sesong, kan det øke dødeligheten i tareskogen. Det rammer ikke bare taren, men også alle artene som er avhengige av den.

Havnespy ble oppdaget i Norge i 2020 og har allerede etablert seg flere steder, spesielt i havner med høy aktivitet. Den raske spredningen av sjøpungen skaper bekymring, særlig fordi arten kan fortsette å spre seg til høyere breddegrader.