Lysingen setter parasitt-rekord – ingen torskefisk har så mye kveis

Han har undersøkt hva som skjuler seg på innsiden av lysing fra Nordsjøen og sørlige Norskehavet. 

Lysingen herfra satte kveis-rekord blant torskefiskene – med ganske god margin.  

– Vi fant 840 kveislarver per fisk i snitt, og 76 av dem var i de spiselige delene av fisken, sier Cipriani.

– Disse nivåene er langt høyere enn de som er observert hos andre arter som torsk, hyse og sei fra de samme farvannene.

Fire forskjellige arter kveis

For å telle kveis, har forskerne klemt fiskeprøvene flate i gjennomsiktige plastposer. Disse blir så fryst, før forskerne studerer dem under UV-lys. 

– Da lyser kveislarvene opp slik at det blir enkelt å se dem mot det hvite fiskekjøttet, forklarer forskeren, og legger til at de også har brukt genetiske metoder.  

– Til sammen identifiserte vi fire arter kveis, sier Cipriani. 

Anisakis simplex, som også kalles for sildemark, er den vanligste kveisarten i Norge. Det var denne som ble funnet i alle prøvene.

Contracaecum osculatum ble også funnet, hovedsakelig i leveren til lysing fra Nordsjøen. 

– Vi registrerte også to kveisarter i lysing fra Norskehavet, Phocanema decipiens, og P. krabbei. Det er første gang disse artene er rapportert i lysing, sier Cipriani.

1/3

Bør fryses eller varmebehandles

Forskerne har undersøkt flere deler av fisken. Majoriteten av larvene ble funnet i innvollene. 

– En liten andel ble funnet i musklene til fisken, og de fleste var samlet i området rundt buken, sier Cipriani.  

Forskernes funn fra våre farvann samsvarer med de fra fisk i Atlanterhavet og Middelhavet – også der har lysingen mer kveis enn andre torskefisker. 

– Men lysingen er fortsatt en populær matfisk i Sør-Europa. Faktisk er det den mest spiste fisken i Spania, forteller Cipriani. 

Om du får levende kveis i deg, kan det føre til magesyke eller allergiske reaksjoner. Havforskeren forklarer at man kan unngå kveis på matfatet, enten ved å bruke varme eller kulde.

I tillegg ble de fleste larvene funnet i deler av fisken som kan fjernes for å unngå kontaminering.

– Og så lenge fisken er fryst eller varmebehandlet, er den trygg å spise, sier Cipriani.

For å ta livet av kveisen kan man fryse fisken i minst to døgn, eller varmebehandle den til over 60 grader. Da fjerner det eventuelle helserisikoen knyttet til parasitten.

Kan hjelpe å overvåke forskjellige populasjoner

Kveisarten Contracaecum osculatum ble funnet hovedsakelig i lysing fra Nordsjøen, men ikke i lysing fra Norskehavet. 

Derimot ble Phocanema decipiens og P. krabbei funnet i lysing fra Norskehavet, mens kun ett enkelt eksemplar av P. krabbei ble funnet i Nordsjøen. 

– Dette betyr at de to områdene har forskjellige parasitter, og det tyder på begrenset kontakt mellom lysing-populasjonene i Norskehavet og Nordsjøen. Det kan bety at de er to distinkte populasjoner, og da genetisk forskjellige, forklarer Cipriani 

Denne konklusjonen støttes av tidligere genetiske studier på lysing.   

– Å vite hvilken lysing som har hvilken parasitt, kan da bli brukt som en markør til å vite hvilken populasjon fisken hører til. 

Et miljømerke

Selv om kveis ofte blir sett på som et onde på grunn av innvirkningen de har på fiskekvalitet og mattrygghet, spiller de en viktig rolle som indikatorer.

– Kveis har en kompleks livssyklus. Som larve lever de i krepsdyr, fisk eller blekksprut. Siste vert i kjeden er sjøpattedyr, og så begynner syklusen igjen. Vi mennesker er bare en tilfeldig vert langs kjeden, forklarer Cipriani.  

– Det at vi finner dem i lysing, forteller en historie om rovdyr-byttedyr-forhold. Kveisen kan bli en indikator på et stabilt og velfungerende marint økosystem, og hjelpe oss å forstå dynamikken i næringskjeden. 

Referanse

Cipriani, P., Bao, M., Giulietti, L., Storesund, J. E., Staby, A., & Levsen, A. (2025). Anisakid parasites (Nematoda: Anisakidae) in European hake (Merluccius merluccius) from Norwegian waters: Considerations on food safety and host population ecology. Food Control, 171, 111097.