Gå til hovedinnhold

Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet


Fjordlandskap med snøkledde fjell i bakgrunnen, sett fra et fly

Ei viktig årsak til den store variasjonen innanfor same art, er dei lange, kronglete fjordane våre - som gjer at det blir "langt til naboen". Her ser ein Byfjorden utanfor Bergen, frå fly. Askøy til venstre, Bergen til høgre.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HI

Bunnsediment i fjorder hvor det er lavt oksygeninnhold får gjerne ligge uberørt. Det gjør fjordbunnen til et viktig arkiv over historisk utvikling. 

Fjorder er en naturtype som er karakteristisk for Norge, men som har en begrenset forekomst i verden for øvrig. Geologisk er fjorder knyttet til nedising og isens graving i terrenget. De er derfor begrenset til høyere breddegrader (>45º) på begge av klodens halvkuler, og har fått sin flora og fauna fra nærliggende områder. I fjorder med naturlig oksygenfritt bunnvann er det ingen bunndyr som graver i sedimentet. Dette betyr at sedimentet er uberørt, og at sedimentkjerner kan si oss noe om utviklingen over et lengre tidsperspektiv.

I områder med tidvis naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet vil mange arter med krav til god oksygentilgang, ha problemer med å overleve. Artssammensetningen blir derfor spesiell ettersom bare de artene som har tilpasning til tidvis lavt oksygeninnhold kan overleve.

Trusler/sårbarhet 

De største truslene er inngrep som utsprengning av fjordinnløp, og fjordforbedring (tilførsel av ferskvann til bunnvannet for å bedre sirkulasjonen).

Referanser

Kartlegging av marine naturtyper:
https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold