Marint biologisk mangfold

Ruglbunn er en naturtype som består av løsliggende kalkalger som er svært saktevoksende. Naturtypen regnes for å være sårbar da regenerering tar lang tid om den først utsettes for skader.

Skjellsand er et habitat som ofte er rikt på bløtbunnsfauna. Denne sanden - som i stor grad består av knuste og delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer - regnes som en ikke-fornybar ressurs i et menneskelig tidsperspektiv.

Litoralbasseng hører til fjæreområder med fast fjell. Når fjæresonen tørrlegges ved lavvann, etterlates sjøvann i bassenger eller groper i fjellet.

I poller og dype fjordområder styres både flora og fauna av vannomløpet. 

Bunnsediment i fjorder hvor det er lavt oksygeninnhold får gjerne ligge uberørt. Det gjør fjordbunnen til et viktig arkiv over historisk utvikling. 

Tidevannsstrømmer skyldes høydeforskjellen mellom flo og fjære. Avhengig av topografi og bunnforholdene er det grunnlag for et særpreget plante- og dyreliv på steder med slik strøm.

Oppvekstområder er områder og habitater som er viktige for at fisk skal overleve i perioden før de rekrutterer til den fiskbare bestanden.

Gytefelter er områder hvor fisk samles for å reprodusere. Aktive gytefelt er verdifulle for den enkelte art, og bør ikke forstyrres i gytetiden.

Koraller er en gruppe bunnlevende nesledyr. Noen arter danner store kolonier, og hvor disse vokser tett dannes en kompleks struktur på bunn (rev) som virker som et levested for tusentalls andre arter.

Bløtbunn består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovere sand som ofte tørrlegges ved lavvann.

Store kamskjellforekomster representerer en naturtype med sterk kobling mellom miljøet i vannsøylen og produksjonen på bunnen. Artene stort kamskjell og haneskjell har begge en flekkvisfordeling over store bunnområder, og størrelsen på skjellbankene varierer med hydrografi og bunntopografi.

Den europeiske flatøstersen (Ostrea edulis) er en stedegen art i Europa, og den mest eksklusive østersarten som finnes. Den kan bli inntil 15 cm i diameter og opp til 30 år gammel. Flatøstersen er kravstor med hensyn til miljøforhold.

Ålegrasenger og andre sjøgrasområde er svært produktive og blir rekna som viktige marine økosystem på verdsbasis. Fleire av planteartane blir sett på som nasjonalt sjeldne.

Ingen land i Europa har mer tareskog enn Norge. Tareskoger finnes langs hele kysten med de største forekomstene på Vestlandet og i Midt-Norge. I Nord-Norge er mye av tareskogen nedbeitet av kråkeboller.