Marint biologisk mangfold

Ruglbunn er en naturtype som består av løsliggende kalkalger som er svært saktevoksende. Naturtypen regnes for å være sårbar da regenerering tar lang tid om den først utsettes for skader.

Skjelsand er eit habitat som ofte er rikt på blautbotnfauna. Denne sanden – som i stor grad består av knuste og delvis nedbrotne kalkskal frå skjel og andre marine organismar – blir rekna som ein ikkje-fornybar ressurs i eit menneskeleg tidsperspektiv.

Litoralbasseng høyrer til fjæreområde med fast fjell. Når fjæresona blir tørrlagt ved lågvatn/fjære sjø, blir sjøvatnet etterlaten i basseng eller groper i fjellet.

I pollar og djupe fjordområde blir både flora og fauna styrt av vassomløpet.

Bunnsediment i fjorder hvor det er lavt oksygeninnhold får gjerne ligge uberørt. Det gjør fjordbunnen til et viktig arkiv over historisk utvikling. 

Tidevannsstrømmer skyldes høydeforskjellen mellom flo og fjære. Avhengig av topografi og bunnforholdene er det grunnlag for et særpreget plante- og dyreliv på steder med slik strøm.

Oppvekstområde er område og habitat som er viktige for at fisk skal overleve i perioden før dei rekrutterer til den vaksne bestanden som kan fiskast.

Gytefelt er område der fisk samlast for å reprodusere. Aktive gytefelt er verdifulle for den enkelte art, og bør ikkje forstyrrast i gytetida.

Koraller er en gruppe bunnlevende nesledyr. Noen arter danner store kolonier, og hvor disse vokser tett dannes en kompleks struktur på bunn (rev) som virker som et levested for tusentalls andre arter.

Blautbotn består av mudder og/eller fin, leirholdig eller grovare sand som ofte blir tørrlagt ved fjære sjø.

Store kamskjellforekomster representerer en naturtype med sterk kobling mellom miljøet i vannsøylen og produksjonen på bunnen. Artene stort kamskjell og haneskjell har begge en flekkvisfordeling over store bunnområder, og størrelsen på skjellbankene varierer med hydrografi og bunntopografi.

Den europeiske flatøstersen (Ostrea edulis) er ein stadeigen art i Europa, og den mest eksklusive østersarten som finst. Den kan bli inntil 15 cm i diameter og opptil 30 år gammal. Flatøstersen er kravstor når det gjeld miljøforhold.

Ålegrasenger og andre sjøgrasområde er svært produktive og blir rekna som viktige marine økosystem på verdsbasis. Fleire av planteartane blir sett på som nasjonalt sjeldne.

Ingen land i Europa har mer tareskog enn Norge. Tareskoger finnes langs hele kysten med de største forekomstene på Vestlandet og i Midt-Norge. I Nord-Norge er mye av tareskogen nedbeitet av kråkeboller.