Korallforekomster

Dypvannskorallrev, eller kaldtvannskorallrev dannes i Norge hovedsakelig av steinkorallen Lophelia pertusa. Denne naturtypen er vanlige langs eggakanten, på fiskebankene og i fjordene på større dyp enn 100 m. De største revene kan bli flere kilometer lange og opptil 30 meter høye.  På bratte og dype fjellvegger i fjorder og marine daler på sokkelen kan man finne tette forekomster av hornkoraller, som sjøtre, sjøbusk og risengrynkorall, som danner en naturtype som fiskerne kaller «skog» eller «rødskog», for eksempel korallskog.  På de dype mudderslettene i flere av våre fjorder, blant annet Hardangerfjorden, danner bambuskorallen korallskog. En undertype til korallskog kan dannes på hardbunn av bløtkoraller av typen blomkålkorall.

Alle koraller i våre områder baserer fødeopptaket på å fange partikler ved hjelp av tentaklene. Partiklene blir ført til korallene med vannstrømmen. Rik tilførsel av vann er derfor en viktig faktor for fordelingen av koraller. Korallrev og korallskog har en viktig økologisk funksjon, både fordi de er områder med forhøyet biodiversitet men også fordi de omsetter store mengder organisk karbon og har dermed en viktig rolle for kretsløpet av organisk karbon på bunnen.

De norske korallene vokser seint, og hvis de ødelegges kan det ta hundretalls til tusenvis av år å danne nye korallskoger og korallrev. Den største trusselen for korallforekomster på sokkelen er fiskeriaktivitet. Mange rev er tidligere blitt totalt eller delvis ødelagt av tråling med tungt bunnredskap. I dag er korallrev beskyttet i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen, § 66 Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev. Det er nå forbudt å ødelegge korallrev med hensikt. De store korallområdene på sokkelen har dermed en relativt god beskyttelse mot fiske.

I kystnære områder er det kun lov å tråle etter reker. Dette fisket kan potensielt skade korallrev, men vi kjenner ikke til gode eksempler på det fra Norge. Garn- og linefiske kan også skade korall. I områder med stor fiskeriaktivitet finner man ofte rester av garn og liner som satt seg fast i korallene, men skadene er mye mindre enn de som oppstår ved bunntråling. Ilandføring av olje og gass kan påvirke kystnære korallforekomster, men i områder med kompleks bunntopografi kartlegges som regel bunnen nøye med flerstråle-ekkolodd og undervannsvideo, både for å sikre rørledningene og for å unngå irreversible skade på koraller.

Trusler/sårbarhet

I dag tror man at akvakultur, som slipper ut store mengder organiske partikler, rester av medisin og tungmetaller som kobber, trolig utgjør den største trusselen for våre kystnære korallforekomster. Klimaendringer som temperaturøkning og havforsuring, vil øke korallenes energibehov. Dette kan gjøre korallene mer sårbare for annen menneskeskapt påvirkning hvis korallenes energiinntak ikke kan økes i tilsvarende grad.

Primært har fysisk ødeleggelse gjennom blant annet fiskeriaktivitet vært en trussel mot korallforekomster. Koraller kan likevel også være utsatt for skade fra plansaker som ikke utføres direkte i tilknytning til korallene. Spredning av partikulært materiale fra plansaker lengre borte kan også være skadelig.