Litoralbassenger

Litoralen omfatter tidevannssonen (fjæra) som regnes fra laveste lavvannsnivå til øverst i bølgesprøytsonen. I litoralbassenger som ligger omkring høyeste tidevannsnivå eller i bølgesprøytsonen, og som ikke får regelmessig vannfornying med tidevannet, kan miljøforholdene variere meget. Ved nedbør eller tilsig av ferskvann vil ferskvannet legge seg som et lag over det salte vannet. På dager med sterk sol kan det salte vannet i bassenget derfor bli kraftig oppvarmet.

Slike bassenger favoriserer arter som tåler store miljøvariasjoner, fra svært salt vann til nesten ferskvann og perioder med svært høye temperaturer. Litoralbassenger som ligger lavere i tidevannssonen og får nytt sjøvann ved hvert tidevann, har langt mer stabile miljøforhold. I disse bassengene er det leveforhold for arter som opprinnelig hører til i sjøsonen under fjæra (sublitoralen), og som ikke tåler tørrlegging. Naturtypen egner seg godt til undervisningsformål da en kan få god oversikt over artssammensetningen ved bruk av enkle redskap for innsamling av organismer. Litoralbassenger er vanligvis små i størrelse; topografien og tidevannet bestemmer utbredelse og bassengets dybde. Eksponering av vind og bølger påvirker også vannfornying i bassengene.

Trusler/sårbarhet

Fysiske inngrep kan være en trussel mot naturtypen.

Referanser:

Kartlegging av marine naturtyper:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold