Skjellsandforekomster

De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er bløtdyr (skjell og snegler), rur, kråkeboller, kalkrørsormer og kalkalger. Dannelse av skjellsand avhenger både av vekstbetingelser for kalkdannende organismer, og avsetningsbetingelser etter at organismene er døde. 

Antall skjellsandforekomster er generelt høyest ytterst på kysten. Generelt avsettes de største og groveste partiklene på grunt vann, mens de finere partiklene blir ført ned på dypere vann, eller avsettes i skjermede basseng. Skallmaterialet føres ofte inn på lesiden av holmer og skjær. Det er også vanlig å finne forekomster av skjellsand i områder med sterk strøm, eller i områder hvor det tidligere har vært sterk strøm med høy næringstilgang. På grunn av landhevingen etter siste istid finner man nå mange gamle skjellsandforekomster på grunnere vann (til dels på land) enn der de opprinnelig ble avsatt.

Utvinning av skjellsand foregår spredt langs kysten, med de største uttakene på Vestlandet. Skjellsand brukes blant annet som kalkingsmiddel i landbruket, som kalktilskudd i kraftfôr og hønsefôr, til kalking av vassdrag og som strøsand på veier.

Trusler/sårbarhet

Uttak av skjellsand og endring av strømforholdene regnes som de største truslene.

Referanser:

Kartlegging av marine naturtyper:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold

Verdisettingskriterier: https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/2646391