Sterke tidevannsstrømmer

De sterkeste strømmene oppstår der det er trange passasjer med grunne terskler inn til poller eller større landavgrensede fjorder. Det er typisk for tidevannsstrømmer at de snur i takt med flo og fjære. I skjærgården kan faseforskjeller mellom tidevannsbølger som går på hver sin side av større øyer, danne strøm. Sterke tidevannsstrømmer oppstår kun der amplituden i tidevannet er tilstrekkelig, det vil si at slike strømmer ikke finnes på Sørvestlandet der det er lite forskjell mellom flo og fjære. Strømmen kan bli ganske sterk siden store vannmasser skal føres gjennom et trangt sund eller en fjordmunning. Geografisk plassering, bassengvolum, ferskvannspåvirkning, forurensningssituasjonen (for eksempel avrenning fra jordbruk) er andre faktorer som i varierende grad påvirker sammensetningen av flora og fauna.

Områder med sterke tidevannsstrømmer karakteriseres ofte av redusert artsantall, siden kun de artene som er best tilpasset strømmen kan trives. Det er likevel ofte økt tetthet av individer av de artene som kan leve i disse områdene. Typisk er det også at disse områdene er isfrie om vinteren og dermed gunstig som overvintringsområder for enkelte fuglearter. Strømmen påvirker både bunntype og organismer. Løsere sediment vaskes vekk, og substratet består derfor ofte av grus, stein eller fast fjell. Grus- og steinpartiklenes størrelse kan i noen grad gi indikasjon om strømeksponeringen; sterk strøm resulterer i stor partikkeldiameter. 

Trusler/sårbarhet 

Inngrep for å gjøre strømmen farbar for trafikk og konstruering av kanaler for skipsfarten kan føre til store konsekvenser for naturtypen. Veibygging ved hjelp av molo kan sette en stopper for strømmen.

Referanser:

Kartlegging av marine naturtyper: https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/dn-handboker/kartlegging-av-marint-biologisk-mangfold