Brisling i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat

Brisling er en pelagisk stimfisk. Den lever av små dyreplankton og er selv viktig næring for fisk og sjøfugl. I Nordsjøen er det funnet egg og larver nesten året rundt. Brislingen gyter nær overflaten, og eggene flyter fritt i vannet til de klekkes etter 5–6 dager. Når larvene er 2–4 cm, søker de sammen og begynner å gå i stim. Brislingen har et kort livsløp, og gytebestanden er dominert av 1–2 år gammel fisk. Ved god vekst kan årets yngel komme inn i fangstene allerede i fjerde kvartal.

Utbredelse

Underarter finnes i Østersjøen og i Svartehavet, men ellers er ikke bestandsforholdene helt klare. Innen norsk fiskeriforvaltning opererer en med to komponenter; havbrisling (Nordsjøen–Skagerrak/Kattegat) og kyst- og fjordbrisling. Frem til 2018 ga det internasjonale havforskningsrådet, ICES (www.ices.dk) separate råd for brisling i Nordsjøen og brisling i Skagerrak/Kattegat. I en metoderevisjon i november ble det bestemt at brisling i disse to områdene ser ut til å tilhøre samme bestand (blant annet basert på genetikk), og fra 2019 gis det et felles råd. Brisling på norskekysten er imidlertid ulik denne bestanden.

Gyteområder

Denne brislingbestanden gyter hovedsakelig i sørlige deler av Nordsjøen og Kattegat, har en lang gyteperiode, og hver hunn gyter i porsjoner over en periode på 2–3 måneder. Brislingen gyter pelagisk nær overflaten. I Nordsjøen er det antatt at antall egg i hver porsjon varierer mellom 100 og 400 egg per gram kroppsvekt og brislingen gyter fra januar til august. De største eggmengdene er fordelt i de øvre 25–30 m, det vil si over spranglaget om sommeren.

Oppvekst- og beiteområde

Etter gyting blir egg og larver transportert av havstrømmer til oppvekst- og beiteområdene. Driftsmønsteret fra gyteområder i Nordsjøen og Skagerrak–Kattegat varierer fra år til år. Det er ikke dokumentert gytevandringer av brisling slik som for sild. 

Særtrekk

Brislingen er en typisk stimfisk. Den likner på en liten sild, men er gjennomgående dypere i buken. Under buken danner skjellene en skarp egg. Dette er forklaringen på hvorfor svenskene kaller den for skarpsill. Brisling har dessuten bukfinnene foran forkanten av ryggfinnen, mens sild har de under eller bak. Fargen over ryggen er grønnlig hos brisling, mens den hos sild er mer blålig. For øvrig er begge sølvfarget. I våre farvann kan den bli 7–8 år gammel, men andelen brisling eldre enn 2–3 år er liten. Største registrerte lengde er 19 cm, men den blir sjelden større enn 14–16 cm.

Alder ved kjønnsmodning

Brislingen vokser raskt og kan bli 9–10 cm allerede første høsten. Den blir kjønnsmoden 1–2 år gammel. Størst og eldst fisk gyter tidligere enn yngre og mindre individer.

Fiskeri

Hovedtyngden av bestanden finnes i sentrale og sørøstlige deler av Nordsjøen, i Skagerrak og Kattegat. Norge har ikke en egen andel av kvoten på havbrisling i Nordsjøen, men bytter årlig til seg en kvote på 10 000–20 000 tonn fra EU.