Kystbrisling

Brislingen foretar vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset og vertikalvandringer hos byttedyr. Når det mørkner trekker den mot overflaten. Om sommeren står den høyt i sjøen, ofte nær/i overflaten.

Brisling blir kjønnsmoden 1–2 år gammel, sannsynligvis avhengig av veksten første leveår. Vi vet lite om brislingens bestandstilhørighet, om rekruttering og vandringer. Den gyter i fjordene, og kystbrisling langs norskekysten skiller seg genetisk fra brisling andre steder.

Det er gode indikasjoner på at brislingen som står i fjordene om høsten overvintrer og danner grunnlaget for neste års fiske.

Brisling i våre farvann blir sjelden eldre enn 4–5 år og domineres av 0­ og 1 år gammel fisk. Siden fangstgrunnlaget er avhengig av forekomstene av ung brisling, blir fisket i stor grad påvirket av variasjoner i årsklassenes styrke. Ved god vekst kan årets yngel nå en størrelse på 9,5–10 cm i løpet av høsten, og vil komme inn i fangstene allerede i 4. kvartal.

Fiskeri

Det foreligger ikke bestandsestimat for brisling i fjordene. Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes var frem til 2017 ikke kvoteregulert. Årlig ønsket fangstmengde ble avtalt i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Fra 2017 har det blitt satt kvoter basert på toktindekser for fisket i de viktigste brislingfjordene: Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Siden 2021 har HI også gitt kvoteråd for Trondheimsfjorden, basert på en toktindeks som startet i 2018.

Fra og med 2007-sesongen har kystbrislingen vært fredet frem til 31. juli for å unngå fiske i gyteperioden.

Status 

Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes har ikke tidligere vært kvoteregulert. Årlig ønsket fangstmengde avtales i forhandlinger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Brisling øst for Lindesnes forvaltes gjennom en kvoteavtale med EU (Skagerrakavtalen). Kystbrislingen er fredet fra 1. januar til 31. juli.

Fiskeri

Fisket på kyst- og fjordbrisling foregår hovedsakelig om høsten med kystnotfartøy (mindre enn 28 meter), og brukes nesten utelukkende til konsum, som brislingsardiner og "ansjos". Industriens kvalitetskrav (størrelse og fettinnhold) avgjør når og hvor fisket skal åpnes og hvordan det skal gjennomføres i de enkelte fjordene.

Nedgangen i totalfangstene fra 1970-tallet kan ha sammenheng med endringer i miljøforholdene.