Gå til hovedinnhold

Tema: Gråhai

Gråhaien er en relativt liten hai på opptil 2 m som oppdages i sørvestlige deler av landet. Den minner om pigghå, men mangler pigger foran ryggfinnene.

Karakteristiske trekk

Gråhaien (Galeorhinus galeus) er en relativt liten hai i glatthaifamilien (Triakidae). Den har en slank, torpedoformet kropp opptil 2 meter lang og en lang snute. Den kan minne om pigghå, men skilles lett fra denne ved at den mangler pigger foran hver ryggfinne. Den er gråaktig på ryggsiden og lysere på undersiden. Den har også en karakteristisk lapp på øverste delen av halefinnen.

Denne haien er svært utbredt, og finnes i temperert vann på kontinentalsokkelen og langs kontinentalskråningen over hele kloden. Den er fordelt i flere bestander, og én av disse tilhører Nordøst-Atlanteren fra Vest-Afrika og Middelhavet til Island og i sørvestlige deler av Norge.

Biologi

Gråhaien er en bentopelagisk hai, som betyr at den finnes ofte på bunnen, men ferdes også pelagisk. Den bruker store deler av vannmassen, fra grunt vann til havbunnen ned til opptil 800 m dyp. Den beiter på stimfisk som torsk og hvitting, blekksprut og andre bunndyr og krepsdyr. Gråhaien er ovovivipar, og føder mellom 20–50 levende unger etter en lang drektighetsperiode på omtrent 10–12 måneder.

Bevegelses- og migrasjonsmønstrene til denne haien er komplekse, og er forskjellige etter kjønn og alder. Den er en veldig aktiv svømmer, og foretar lange sesongvandringer på opptil flere tusen kilometer. Av og til finnes gråhaier i store stimer. Ungene holder seg hovedsakelig i grunt vann på kontinentalsokkelen et par år før de begynner å svømme lenger ut på havet og utforske store dyp.

Fiskeri og forvaltning

I noen deler av verden har gråhaien en betydelig økonomisk verdi. Kjøttet brukes fortsatt til konsum, og i noen land brukes finnene til haifinnesuppe. Den blir derfor blant annet kalt for ‘soupfin shark’. Den selges også som ‘rock salmon’, og som ‘flake’ i Fish and Chips-butikker på den sørlige halvkulen. Tidligere fikk den også navnet ‘vitamin shark’ på grunn av sin store lever som var en viktig kilde til vitamin A i Europa frem til 1940-tallet, da det ble erstattet med syntetiske stoffer.

Per i dag har gråhaien lite økonomisk betydning i Europa, og det foregår ikke noe direkte fiske på arten lenger. Den er ofte tatt som bifangst i ulike fiskeri, og disse blir enten kastet ut eller landet til konsum i sørlige deler av Europa. Arten er populær i fritidsfiske, særlig i Storbritannia.

Gråhaien er vurdert som Kritisk truet globalt og Sårbar i europeiske farvann (IUCN rødlister).