Tema: Hågjel

Karakteristiske trekk

Det finnes to ‘kattehai’-familier i verden, og disse er rødhaifamilien (Scyliorhinidae, som inkluderer småflekket rødhai), og dypvanns kattehaifamilien (Pentanchidae). I noen klassifikasjoner er disse to slått sammen i familien Scyliorhinidae. Pentanchidae består i dag av rundt 110 arter i hele verden, og én av disse er hågjel (Galeus melastomus) som er vanlig i norske farvann.

Som andre kattehaier er hågjel en liten hai som lever hovedsakelig på havbunnen. Den har en maksimumstørrelse på omtrent 80 cm, og har en brunfarge med karakteristiske store, lyskantede flekker langs ryggen. Et annet kjennetegn er en svart munnhule, derav sitt engelske navn ‘Blackmouth catshark’.

Hågjel er utbredt i Nordøst-Atlanteren fra Vest-Afrika til Nord-Norge, og er også vanlig i Middelhavet. I norske farvann er den mest vanlig langs sør- og vestkysten, og den er sjeldnere i Nord-Norge. Den lever hovedsakelig langs kontinentalskråningen på relativt store dyp (150–1000 m), men er vanligst mellom 200 og 500 m og finnes av og til i grunnere farvann.

Biologi

Hågjel lever hovedsakelig på sand-, grus- og mudderbunn der den beiter på forskjellige bunnlevende dyr som krepsdyr, blekksprut og små fisk. Som alle bruskfisk har hågjel indre befruktning, og som andre kattehaier er den ovipar, som betyr at den legger egg. Eggene legges i beskyttende kapsler som er 5–6 cm lange, og i motsetning til småflekket rødhai mangler disse eggkapslene slyngtråder i hjørnene.

Fiskeri og forvaltning

Hågjel er relativt produktiv og tallrik sammenlignet med mange andre bruskfiskarter, og er derfor vurdert som Livskraftig på de internasjonale og norske rødlister. Den har veldig lite kommersiell verdi, men er ofte tatt som bifangst i ulike fiskerier. I de fleste land blir fangstene kastet ut, men i Sør-Europa brukes en liten andel av fangsten til mat eller som agn til andre fiskeri. Det er manglende data for å kunne estimere mengden utkast.