Tema: Haneskjell

I havområdene ved Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard lever skjellene på skjellbanker til havs. Skjellene lever festet til bunnen, og trives best i strømrike områder på hardbunn eller blandingsbunn bestående av stein, grus og tomme skall.

Selve skjellet kan nå en størrelse på 12–13 cm (skjellhøyde), og har smale, jevnt tettsittende ribber på begge skallhalvdelene. Haneskjell er særkjønnede, det vil si at hvert enkelt skjell er enten hann eller hunn. Gytingen skjer ved at kjønnsceller slippes ut i vannmassene hvor befruktningen skjer. Larvene har deretter en pelagisk fase på én til to måneder, avhengig av temperatur, før de bunnslår. I gunstige områder kan skjellene sitte tett sammen på bunnen, med en tetthet på opptil flere titalls skjell per kvadratmeter. 

Haneskjell er filterspisere, det vil si at de lever av å filtrere vannet for matpartikler slik som planteplankton, mikroorganismer og dødt organisk materiale. Skjellene vokser relativt sakte. Avhengig av temperatur og mattilgang blir de kjønnsmodne ved en skallhøyde på omtrent 40–50 mm. Skjellene antas da å være mellom tre og seks år gamle. Haneskjell kan leve i mer enn 20 år. 

Status, råd og fiskeri

Haneskjell som mat er meget velsmakende, og ganske likt kamskjell. Det er et ettertraktet og verdsatt produkt, og det er den store lukkemuskelen og eventuelt gonaden som spises. På grunn av sakte vekst, sen modning og lokalt store tettheter, er haneskjellet sårbart for overfiske. På 1980-tallet pågikk det ved Jan Mayen, Bjørnøya og nord for Svalbard et intensivt fiske med skraperedskaper som gjorde stor skade på havbunnen. I løpet av få år gikk dette fiskeriet såpass hardt utover haneskjellbestanden at områdene i 1992 ble stengt for fiskeri. 

I de senere årene har undersøkelser vist at forekomstene av skjell er reetablert i disse områdene, og det antas at bestandene er tilbake på et lignende nivå som før fisket på 80-tallet. Ved hjelp av reguleringer og mer skånsomme fangstmetoder kan det derfor være grunnlag for et bærekraftig fiskeri på haneskjell i norske farvann. En femårs tillatelse for prøvefiske ved Bjørnøya ble gitt i 2022, og prøvefiskeområdene har blitt utvidet i 2023. Prøvefisket på haneskjell er regulert med en årlig totalkvote på 15 000 tonn og et minstemål på 60 mm skallhøyde.

Vitenskapelige undersøkelser ble gjennomført ved Moffen og på Parryflaket i 2022, og viste betydelige forekomster både innenfor og utenfor fiskevernesonen. Haneskjellbestanden er en verdifull ressurs med høy økonomisk verdi, hvis den forvaltes bærekraftig og med varsomhet.

Landinger i 2023: 7474 tonn (rundvekt)
Verdi i 2023: 80,1 millioner NOK