Gå til hovedinnhold

Tema: Nise

Nise er en liten tannhval på ca. halvannen meter. Den har fått navn etter et gammelt norrønt ord for å nyse, noe som henspeiler på lyden av blåsten når nisene kommer til overflaten for å puste. Den er mørkegrå på ryggen og noe lysere grå på buksiden med en mørk stripe fra munnviken til brystfinnen. Sammen med fem andre arter utgjør nisen familien Phocoenidae.

Hunnen er litt større enn hannen og blir 160 cm og 60 kg, mens hannen typisk blir 150 cm og 50 kg. Ved fødselen er kalvene ca. 70 cm lange og veier ikke mer enn vel fem kilo. Nisene blir kjønnsmodne når de er rundt 140 cm lange (tre til fem år gamle). Kjønnsmodne hunner føder én unge hvert år, og det er flest fødsler tidlig på sommeren. Dieperioden er relativt lang, men varer ikke et helt år. Maksimum levealder ser ut til å være ca. 24 år, men bare vel 5 prosent av dyrene blir over 12 år gamle.

Nisene er trolig vår mest tallrike hvalart. I Nordsjøen er det ca. 350 000 individer. De forekommer i betydelig antall videre nordover langs norskekysten og i Barentshavet nord til polarfronten. I disse områdene har vi foreløpig ikke gode tall for bestandsstørrelsen.

Nisene er svært utsatt for å gå seg fast i fiskegarn og drukne. Hvert år drukner noen få tusen i norske fiskerier. EU har innført tiltak for å redusere slik dødelighet, men det er uklart hvor effektive tiltakene er.

En lang rekke fiskearter står på nisenes meny. Men det ser ut som de ikke dykker særlig dypere enn 200 meter for å finne mat. En undersøkelse av nisenes næringsvalg viste at dietten varierte langs norskekysten fra nord mot syd. Langs finnmarkskysten var det mye pelagisk fisk, særlig lodde. Langs sørlandskysten hadde de spist noe sild og brisling og i Kattegat mye bunnfisk. Langs kysten av Vestlandet var dietten en blanding av pelagisk fisk og bunnfisk med et stort innslag av mesopelagisk fisk som lysprikkfisk. På dagen står lysprikkfisk trolig så dypt at de ikke er tilgjengelige for nisene. De har derfor trolig blitt spist om natten når de vandrer oppover i vannsøylen.

Sporer niseferden i Hardanger

Høsten 2020 plasserte Havforskningsinstituttet ut fem lyttebøyer i Hardangerfjorden. Denne fjorden har nemlig en større nisebestand enn andre norske fjorder. Lyttebøyene skal følge nisene et helt år for å se om det er ut- og innvandring med årstidene, eller om de er i fjorden hele året.

Lyttebøyene låner vi fra Havs och vattenmyndigheten i Sverige. I tillegg samarbeider vi med Hardanger produksjonsskule, som skifter batterier og minnebrikker i bøyene annenhver måned. Les mer om niseprosjektet her.
 

Fakta om sjøpattedyr

Sjøpattedyr er pattedyr som lever i og henter sin føde fra sjøen, men som alle andre pattedyr er de varmblodige, har lunger og puster luft. De føder levende unger som er avhengige av melk fra moren inntil de er tilstrekkelig utviklet til å fange sin egen mat.

Sjøpattedyrene deles inn i tre hovedgrupper: hval, sel og sjøkyr. Hvalene og sjøkyrene er plasserte i egne ordener, Cetacea og Sirenia. 

Les mer om sjøens pattedyr (Fisken og havet, særnummer 2–2010) (PDF)