Tema: Svarthå

Svarthå (Etmopterus spinax) tilhører familien Etmopteridae, som inkluderer omtrent 50 dypvannshaier verden rundt. På engelsk kalles gruppen for «lanternsharks» på grunn av lysorganene på buken. Det å kunne lage lys på undersiden er en god egenskap for fisk som bruker mye tid på dyp hvor det er lite eller ikke noe lys. Det antas at det hjelper fisken til å kamuflere seg fra rovdyr både nedenfra (sett mot det lysere vannoverflaten) og ovenfra (sett mot det mørke dypet). Den samme strategien er brukt av andre arter som for eksempel mesopelagiske lysprikkfisker.

Svarthå er Norges minste hai (maks 60 cm). Den har en vid utbredelse i Øst-Atlanteren og er tallrik langs norskekysten og inne i dype norske fjorder. Arten finnes mellom 70 og 2000 m dyp, men hovedsakelig mellom 200–500 m og på bløtbunn. Den er enkel å kjenne igjen: huden er mørk og fløyelsaktig (derav navnet «velvet belly lanternshark» på engelsk), den har en pigg foran begge ryggfinnene, og som andre arter i familien mangler den gattfinne. Svarthå har en variert diett som inkluderer krepsdyr, små fisk og blekkspruter. Hunnene føder ca. 5–20 levende unger som er ca. 12–14 cm lange.

Av og til kan man finne svarthå som er infisert med en sjelden parasitt, Anelasma squalicola. A. squalicola er en av få kjente rankefotinger som har endret livstrategien sin fra å være fastsittende og vannfiltrerende på harde underlag i tidevannssonen, til å være en parasitt som får næring fra vertens blod og kjøtt. Den har spesialisert seg på flere haier i ordenen Squaliformes (som inkluderer Etmopteridae), men spesielt på svarthå, der den vanligvis fester seg ved foten av ryggfinnen eller brystfinnen.

Svarthå har ingen kommersiell verdi, men blir ofte tatt som bifangst i ulike typer fiskeri. Som mange andre bruskfisk og dypvannsfisk er den saktevoksende og blir sent kjønnsmoden.