Tema: Torsk – Nordsjøen/Skagerrak og Den østlige engelske kanal

Gytingen foregår fra januar til slutten av mai, tidligst i sør. Hovedgytingen er januar–februar i sør, februar–mars i den sentrale Nordsjøen og i mars i nord. Eggene klekkes etter to til tre uker. I juni er yngelen 20 til 80 mm lang. De viktigste oppvekstområdene er langs danskekysten og i Tyskebukta. Det finnes vanligvis også en god del yngel rundt Shetland.

Den første vinteren når yngelen en lengde på 13–27 cm. Enkelte hanner kan bli kjønnsmodne allerede som toåringer, og så små som 25 cm, men de fleste blir kjønnsmodne som tre- og fireåringer ved en lengde på ca. 50 cm. Som seksåring kan de veie oppimot ti kg.

Torsk i Nordsjøen vokser raskere og blir tidligere kjønnsmoden enn torsk i Barentshavet, og den har et kortere livsløp.

Torskens føde varierer med alderen. Ung torsk spiser mye krepsdyr, men etter hvert som den vokser, spiser den mer og mer fisk som tobis, sild og øyepål. Torsken lever hovedsakelig ved bunnen, men den kan gå høyt opp i vannet for å beite på fiskestimer. Torsken er en utpreget kannibal, og opptil tre år gammel torsk kan bli spist av sine eldre artsfrender.

Det finnes torsk på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Foruten torskebestanden i Nordsjøen, har vi bestander i Østersjøen, Kattegat, Irskesjøen, ved Færøyene, Island, Norskekysten, Barentshavet, øst- og vestkysten av Grønland, langs Canada og USA sør til Cape Hatteras (35°10’N). I Europa finnes den sør til Biscaya.

Nordsjøtorsken er ganske stedbunden, men nyere arbeid har vist at det finnes flere lokale bestander som kan identifiseres i forhold til gyteområder, vandringsadferd og genetisk identitet. "Sør"-torsken finnes i de sørligste delene av Nordsjøen og i Den østlige engelske kanal, "viking"-torsken finnes nordøst i Nordsjøen og i Skagerrak. "Nordvest"-torsken finnes i de vestlige delene av Nordsjøen og langs skotskekysten, og danner antakeligvis en større bestand sammen med torsk vest av Skottland.