Pigghåtoktet 2022

Pigghå er en datafattig og rødlistet art som historisk har gitt grunnlag for et stort fiskeri med årlige landinger på mer enn 40 000 tonn i mer enn 40 år. Etter langvarig overfiske og etterfølgende bestandssammenbrudd har det nå i en del år vært tegn til vekst i bestanden. En analyse av alderssammensetningen av pigghå levert på mottak (Albert et al., 2019) indikerer en mye raskere økning i årsklassestyrke enn det den gjeldende bestandsanalysen tilsier. Dette er i tråd med opplysninger fra fiskere flere steder langs kysten, men i mangel av en pålitelig bestandsindeks har det ikke vært vurdert hensiktsmessig hverken å ta den ut av rødlisten eller å lempe på bifangstreguleringene. Resultatet er vedvarende bekymring fra fiskere som ikke får fange en tilsynelatende tallrik ressurs og som opplever å bli hindret i fisket etter andre arter, og med oppdrettsnæringen som opplever rømming som følge av at pigghå rapporteres å beite på død fisk og dermed ødelegge maskene i bunnen av merdene. ICES har gitt råd på bestanden siden 2006, og i 2022 ble det for første gang anbefalt et direkte fiske etter pigghå, begrenset til cirka 17 000 tonn for både 2023 og 2024 (ICES 2022).

Måløy videregående skole eier et autolinefartøy som benyttes til skolebåt for elever på linjen Fiske og fangst. Skolen tok kontakt med Havforskningsinstituttet i november 2020 og presenterte et ønske om et samarbeid for å bidra til et ressurstokt på pigghå. Bakgrunnen var dels at dette er en art som historisk har vært av stor betydning for Måløysamfunnet. Havforskningsinstituttet og Måløy VGS ble enige om å inngå et femårig toktsamarbeid fra og med 2021, der skolen stiller med båt og mannskap, mens Havforskningsinstituttet står for det vitenskapelige opplegget. Etter denne tiden vil videre samarbeid vurderes på nytt. I 2021 ble det første pigghåtoktet gjennomført med gode resultater.

På lang sikt er formålet med toktserien å etablere en bestandsindeks for pigghå basert på fangstrater i standardiserte årlige survey. Toktet samler også inn informasjon om sammensetning av bestanden for å ytterligere underbygge bestandsanalysen.

2.1 - Fartøy, bemanning og drift

Måløy videregående skoles opplæringsfartøy "MS Skulebas Senior» er et autolinefartøy bygget i 1974, ombygget og oppgradert i 2005 og 2008. Fartøyet er 34 m langt og 7.5 m bredt og har lugarplass til 21 personer. Det er enkle, men greie fasiliteter om bord med tanke på prøvetaking.

Måløy Videregående skole sørget for skipper, styrmann, stuert og maskinist for toktet. Tolv elever og to lærere var dekksmannskap. Det var bytte av HI-personell, maskinist og lærer underveis i toktet. Fra Havforskningsinstituttet stilte tre deltakere, Tone Vollen, Torfinn Erling Larsen og Hector Andrade.

Det ble drevet 24 timers døgndrift. Elever og lærere gikk 6-6 vakter (6 t jobb - 6 t fri), mens HI-mannskapet gikk 8-8-4-4 vakter (8 t jobb - 8 t fri - 4 t jobb - 4 t fri). Dette ga god informasjonsutveksling mellom vaktlag siden elev- og HI-vaktene forskjøv seg i forhold til hverandre hvert døgn.

2.2 - Dekningsområde og -periode

Toktet skulle dekke området fra Rørvik til Egersund. Det gikk over 26 døgn, kort tid etter skoleårets start. Vi startet med orienteringsmøter, utpakking og rigging av utstyr i Måløy fredag 2 september. Selve toktet startet fra Måløy 5. september og sluttet samme sted 1. oktober.

Toktet var delt i to deler; en nordlig del som dekket området mellom Måløy og Rørvik (1-16 september), og en sørlig del som dekket mellom Måløy og Egersund (16. september-1. oktober).

2.3 - Toktdesign

Toktdesignet for 2022 var i stor grad basert på samme prinsipper som i 2021 (Vollen et al. 2021), med hovedvekt på forhåndsbestemte tilfeldig plasserte stasjoner innenfor et dekningsområde. Formålet er å oppnå lik sannsynlighet for dekning innenfor hvert delområde, men også å geografisk spre de tilfeldige stasjoner over hele undersøkelsesområdet.

Før toktstart ble det ønskede dekningsområdet definert som «fra 10 nm utenfor grunnlinja til 20 nm innenfor grunnlinja, samt innenfor 250 meters bunndyp». Området ble så delt i fire delområder (strata); nord/sør for Måløy og øst/vest for grunnlinja.

I hvert stratum ble det lagt ut et regulært grid, og én stasjon ble plassert tilfeldig i hver gridcelle. Dette ble gjort flere ganger, og med ulike gridcellestørrelser (5x5, 7x7, 10x10, 12x12 og 15x15 nm). På denne måten ble det bygget opp en lang stasjonsliste med mulige stasjoner (Appendiks 1). Faste stasjoner fra 2021 var også inkludert i lista. Alle stasjoner ble plottet i kartprogrammet OpenCPN, og stasjoner som tydelig lå utenfor ønsket dybdeintervall ble fjernet fra lista.

Basert på erfaringer fra 2021 og et ønske om å fiske mer intensivt i områder med pigghå, ble det definert hvor stor andel av stasjonene som skulle komme fra hvert stratum. Antall stasjoner i hvert stratum ble deretter beregnet med utgangspunkt i et ønske om totalt cirka 300 stasjoner på hele toktet.

Ved å beregne «antall mulige stasjoner i listen»/«ønsket antall stasjoner» fikk vi et tall på hvor mange stasjoner som skulle plukkes ut (dvs. brukes) fra lista over mulige stasjoner (eksempel, stratum Nord Ytre: 109/16 = 6.8, dvs cirka hver syvende stasjon skal brukes). For å sikre en god romlig fordeling ble listen sortert på stratum og breddegrad før utplukk av stasjoner ble gjennomført.

Den endelige stasjonslisten for 2022 bestod av 312 stasjoner (tabell 1 og Appendiks 2 «Stasjonsliste»).

Det ble i tillegg satt linestubber på posisjoner hvor fiskere har opplevd å få store fangster av pigghå («hotspot»). Disse posisjonene var enten meldt til Havforskningsinstituttet eller skipper før toktet i 2021, meldt inn under samtale med fiskere underveis i toktene, eller basert på lokal kunnskap om bord (både kaptein og styrmann har deltatt i pigghåfiske tidligere).

Det ble også tatt noen ekstra stasjoner på steder hvor vi hadde fått mye pigghå (n>25) i 2021 og i et område hvor vi ønsket spesielle prøver for et annet prosjekt.

Det ble også satt noen vertikale liner (snik) i Sognesjøen da det ikke var mulig å ta prøver utaskjærs på grunn av dårlig vær. Snik ble brukt for å undersøke om pigghå kunne bli fanget nært overflaten i litt dypere stasjoner (170-230 m).

2.4 - Redskap, setting og ståtid

Hver linestubb bestod av 180 krok av type Mustad 39975DT nummer 12.0 med 1,55 cm mellom krokene. Båten hadde autolinesystem med terylen ile og linetau. Det ble brukt en eldre type Mustad egnemaskin fra 80-tallet. Det ble egnet med hel makrell (størrelse <250 g), og forbruket var cirka 6 kg agn per stubb. Egnemaskinen kuttet biter på cirka 34 mm. Antall krok som gikk ut uten agn ble registrert på de aller fleste stubbene.

Stubbene ble satt med 11 kg kjettinglodd i den ene enden (den enden som ble satt først), og 15 kg dregg + blåse og bøye i den andre (som ble satt sist og dratt først). Det var 4 m fra kjettingloddet til første krok og cirka 21 m fra dreggen til siste krok på lina. Bøya var utstyrt med flagg, refleks, AIS-sender og blink.

Sniken bestod av et 11 kg kjettinglodd og 180 krok line (samme type som ble brukt til setting på bunn), deretter ca 15 meter tau opp til en blåse. For at det skulle bli lettere å få sniken om bord ble det festet på en blåse nr to (ca 7 m tau mellom de to blåsene). Sniken stod altså loddrett under blåsa, med første krok på ca 15 m dyp. For å forenkle tellingen av krok ved haling ble det festet merker på lineryggen for hver 25. krok. Det er mulig kjettingloddet burde være tyngere siden det ble litt ruske på lina under setting.

Hver stubb/snik stod i cirka 30 minutter. Ståtiden ble regnet fra bøya ble kastet ut ved endt setting, til bøya ble tatt inn i båten ved starten på haling.

2.5 - Prøvetaking

Alle pigghå som kom ombord ble registrert med totallengde, vekt, kjønn og modning (spesialstadium i Biotic Editor). Andre ryggpigg ble skåret ut (se prøvetakingsmanualen, Appendiks 2) og frosset. Hos gravide hunner ble antall fostre talt. Det ble også tatt genetikk av et begrenset antall pigghå i hvert statistikkområde. En del fostre ble frosset ned for å studere «multipaternity» blant pigghå. Det ble i tillegg tatt muskel og leverprøver av tre individer nært Bergenområdet til miljøgiftanalyser.

All annen fisk som kom om bord ble registrert til art, samt lengdemålt og veid. Det ble tatt ytterligere mål og prøver av hågjel, svarthå, brosme, lange, kveite, uer og blålange, i henhold til prøvetakingsmanualen.

All fisk som det skulle tas prøver av ble avlivet, enten ved bløgging/utbløding eller ved stikk i hodet. Hvitfisk ble i stor grad tatt vare på til eget konsum (bløgget), mens skater ble satt ut igjen.

2.6 - Prøvetakingsutstyr

Det ble brukt elektronisk lengdemålingsbrett og Fish2Data systemet. Dette var mulig fordi skolen hadde fått lagt opp trådløst nettverk i alle arbeidssoner før toktstart. Hans Victor Koch (HI) kom opp og hjalp til med installasjon av utstyr om bord.

Vi hadde tre Marel Marin-vekter tilgjengelig, en til veiing av kurver (M2200, 0-30 kg, oppløsning 5 g i intervall 0-15 kg og 10 g i intervall 15-30 kg), en til veiing av større fisk (M2400, 0-15 kg, oppløsning 2 g i intervall 0-6 kg og 5 g i intervall 6-15 kg) og en til veiing av små fisk og levervekt etc. (M2400, oppløsning 0.5 g i intervall 0-1.5 kg og 1 g i 1.5-3 kg). Vekta for småfisk ble ikke brukt i 2022.

Annet nødvendig utstyr inkluderte kniver, sakser og pinsetter, samt plastposer, dramsglass og 96 % etanol for å ta vare på pigg, genetikk og miljøgiftprøver. Vi hadde også med oss en laserprinter som ble brukt til å skrive ut både skjemaer og lapper som ble brukt for merking av prøver. Vi brukte primært «vannfast papir» med matt overflate.

En strømmåler av type Aquadopp 300 ble innkjøpt før toktet for å kunne måle strømstyrke og -retning i nærheten av lina. Denne ble festet på ilen, cirka 5 m over dreggen. For at strømmåleren skulle stå så vertikalt som mulig ble det satt to kuler over instrumentet (Figur 2). Strømmåleren kunne ikke stå nærmere dreggen fordi dreggens magnetfelt kunne påvirke sensorene og gi feil i registrerte data. Batteriet på strømmåleren ble byttet cirka 1 gang per uke.

Tre dataloggere som måler dyp og temperatur ble også satt på lina ved starten, i midten og ved slutten av lina. I starten ble dataloggerne satt på litt ulike steder nært starten/slutten på lina. Etter hvert ble det bestemt at dataloggerne skulle settes på den tiende kroken i begge endene. Vi mistet to av dataloggerne. En ble mistet da lina ble hengende fast og røk, og den andre sluttet å fungere.

2.7 - Datahåndtering

Stasjonsdata ble primært registrert ved hjelp av toktlogger, som hadde tilgang til data fra ekkolodd og gps. Toktloggeren ble startet/stoppet av HI personen som var på vakt. Det ble registret posisjon og tidspunkt for start og slutt på setting, samt tidspunkt for draging. I tillegg registrerte toktloggeren bunndyp fra ekkolodd ved start og slutt av setting, samt gjennomsnittsdyp, maks og min dyp fra start til slutt av setting.

Tilleggsopplysninger om værforhold (sjø og vind) samt antall tomme krok (talt av elevene under setting) ble ført manuelt på stasjonsskjema av skipper og styrmann og senere punsjet i Biotic Editor.

For å skille mellom forhåndsbestemte stasjoner og andre stasjoner ble det brukt ulik «Stasjonstype» i Biotic; de planlagte stasjoner ble registrert som kategori «9 – Vanlig fiskestasjon» og hotspots og andre stasjoner som kategori «13 - Tilleggsstasjon».

Hvis det var en del vase på lina ble dette registrert i Biotic Editor som redskap tilstand = 3. Stasjoner med veldig mye vase (tilstand = 4) eller hvor line er mistet eller ødelagt (tilstand = 7) skal ikke brukes i analyser.

Antall foster ble lagt inn under «merkenummer» i individdata.

Data fra strømmåler og dybdesensorer ble lastet ned en til to ganger i døgnet, når det var tid til det. Nedlasting av data tok cirka 30-40 min i starten, og prosessen ble raskere etter hvert. Dataene fra strømmåleren ble konvertert til en tekstfil som ble plottet i Excel. Slik kunne vi kontrollere at strømmåleren stod korrekt i vannsøylen. Strømmåler tolererte opp til 30 grader vinkel. Om målingene viste at strømmåleren ikke stod korrekt ble læreren på vakta informert slik at de kunne sjekke hvordan instrumentet ble koblet på lina og kastet ut ved setting.

2.8 - Videoopptak

Et GO-PRO Hero 10 kamera skulle filme lina når den kom inn i båten. Kameraet ble plassert i taket i dragerrommet, over spillet, slik at det filmet lina som kom inn i båten over rullen. I starten på hver stasjon ble det vist et ark med serienummeret til den aktuelle stasjonen. Hver film varte cirka 10 minutter, hvis man husket å skru av kameraet når lina hadde kommet opp.

Batteriet på kameraet måtte byttes 3-4 ganger i døgnet. Vi gjorde det til en rutine å laste ned filmer fra kamera til pc ved batteribytte fordi overføringen tok lang tid. Serienummeret ble samtidig lagt til filnavnet for enkel identifisering. PC-en hadde begrenset lagringsplass, og videoene måtte derfor overføres til to eksterne harddisker, hvorav en var backup.

De fleste stasjonene ble filmet. Noen stasjoner mangler video fordi batteriet var tomt eller at kameraet av ulike grunner ikke ble startet.

Hensikten med filmingen var å registrere eventuelle egenskaper ved fangstoperasjonen som kunne ha betydning for senere analyser, men som prøvetakingsinstruksen ikke tok hensyn til. For eksempel forventet vi at rekkefølgen på fangede individer (art og størrelse) kunne indikere noe om sosial atferd i relasjon til redskapet, f.eks. relatert til konkurranse eller stimatferd. Fra filmene fremkommer også antall krok med og uten agn idet de kommer over rullen. Det kan si noe om agntap og kroktap. Analysering av videoene er en tidkrevende prosess og er ikke ferdigstilt.

Fredag 2. september startet vi dagen med en presentasjon for elever og lærere, samt et planleggingsmøte med øvrig mannskap. Resten av dagen og deler av helgen ble brukt til å pakke ut utstyr og gjøre båten klar for tokt. Hans Victor Koch (HI) var til stede fredag for å hjelpe til med oppkobling av det elektroniske utstyret.

3.1 - Nordlig del

Båten la fra kai i Måløy mandag 5. september klokka 14:00, noe forsinket på grunn av diverse forberedelser og trøbbel med utstyr, blant annet strømmåler som ble testet. Værmeldingen var bedre i nord enn i sør ved toktstart, og vi valgte derfor å starte nordover. I de fine forholdene prioriterte vi de stasjonene som var mest værutsatt.

Vi fikk mye pigghå på den første stasjonen (37 stk). Prøvetakingen ble gjort sammen av begge HI-deltakerne, og gav en grei gjennomgang av metoder og rutiner. På slutten av dagen sleit vi ei line og mistet dermed en dybdesensor. Vi forsøkte å sokne etter restene, men bunnen var veldig dårlig og det endte med at sokna sleit.

En elev måtte få fingeren sydd etter et uheldig møte med en krok og ble derfor satt i land på Måløy tirsdag 6. september.

Søndag 11. september tok vi den nordligste stasjonen. Deretter begynte vi turen sørover mot Måløy igjen, hovedsakelig innenskjærs.

Den 13. september gikk vi til land på Brekstad (ytterst i Trondheimsfjorden) for sette på land en lærer og få om bord en lærervikar.

Vi rundet Stadt i et heidundrende vær. Fryseboksen veltet bak i båten, og prøvene ble spredt utover. En del foster ble helt tint, andre var halvfrosne. De fleste piggene som var pakket i esker var trolig ikke mye tint.

Fredag 16. september ankom vi Måløy cirka kl 07:30, og gikk til verksted for å reparere en ventil/sluk i messa. Den hadde vært tett i cirka 2 døgn, noe som gav store utfordringer med matstellet. Lærervikaren gikk på land og læreren kom om bord igjen. Det samme gjorde eleven som var friskmeldt etter å ha fått sydd fingeren.

Den nordlige delen var svært vellykket. Vi hadde unormalt rolig vær det meste av tiden, og skipper og styrmann la opp en effektiv rute slik at vi fikk tatt veldig mange stasjoner.

3.2 - Sørlig del

Fredag 16. september dro vi fra Måløy ca. kl 22:00. Vi startet med stasjoner innaskjærs pga. dårlig vær.

Natt til mandag var det fremdeles dårlig vær utaskjærs, og vi tok oss derfor tid til å ta 4 ekstra stasjoner i Bergensområdet (utenfor og innenfor Nordhordalandsbrua, hhv. i Herdlefjorden og Osterfjorden), hvor hovedmålet var å ta noen spesielle prøver av pigghå (genetikk, muskel- og leverprøver) for et annet forskningsprosjekt på pigghå (prosjektleder Claudia Junge). Lina ble satt i grunne områder, der skipper og styrmann mente det var størst sjanse for å få pigghå. Vi fikk pigghå på to av stasjonene, totalt tre individer.

Tidlig på morgenen mandag 19. september gikk vil til Bergen for å bytte en HI-deltaker. Det var fortsatt dårlig vær ute så vi lå til kai mesteparten av dagen. Vi ønsket å besøke G.O. Sars med elevene, men etter et første positivt svar fikk vi beskjed at det var ikke mulig pga. et uforventet oppdrag. Vi gikk fra Bergen klokken 18:00 og satte kursen mot Bjørnafjorden pga. fortsatt dårlig vær ute. Været lettet litt, og vi kunne gå ut og ta ytre stasjoner videre sørover.

Torsdag 22. september kom vi til den sørligste stasjonen.

Søndag 25.september ble det meldt vestlig sterk kuling til liten storm. Vi bestemte oss derfor for å ta ekstra stasjoner på Sognesjøen. Vi prøvde med snik på fire stasjoner. Vi fikk bare 1 pigghå, og den satt på en av krokene som var nærmest bunn. Det ble også tatt et par ekstra bunnline-stasjoner.

Mandag 26.september gikk vi ut på åpent hav i lav hastighet. Pga. dårlig vær dro vi igjen til Måløy for bunkring, vannfylling og proviantering. Vi gikk fra Måløy igjen cirka kl 18:00 men det dårlige været gjorde det umulig å ta grunne stasjoner.

Tirsdag 27. september kom vi oss ut igjen etter å ha tatt ekstrastasjoner mellom Florø og Sognesjøen. Været roet seg 28. september på kveldstid.

Torsdag 29. september tok vi den siste forhåndsbestemte stasjonen. Siden det gjenstod tokttid i henhold til avtalen signert med skolen, gikk vi over til å fiske på «hotspots». Det var områder hvor skipper og/eller styrmann trodde var mye pigghå, eller hvor vi fikk mye pigghå i 2021. Skipper og styrmann kontaktet også andre fiskere som oppga posisjoner hvor de hadde fisket mye pigghå. Vi samplet 18 stasjoner frem til fredag klokken 16:00. Da måtte vi starte nedvasking av båten.

Det ble totalt tatt 326 stasjoner på toktet, hvorav 284 stasjoner var forhåndsbestemte og 42 ekstra stasjoner. 98 % av stasjonene var godkjente med tanke på redskapskvalitet. Stasjonene var spredt fra Sklinnabanken i nord til Egersund i sør (Figur 1). Området sør for Måløy ble best dekket, med 193 stasjoner (59 % av stasjonene). På de fleste stasjonene er videopptak tilgjengelig, samt data fra strømmåler og dybde- og temperaturdata fra dybdesensoren.

Suksessen på egningen varierte både med erfaring hos den som opererte egnemaskinen og hvor mye tint agnet var. For å vite hvor mange krok som faktisk fisket, stod en person bakerst i hekken og talte hvor mange krok som gikk ut uten agn under settingen. Andel tomme kroker var høyest ved starten av toktet, før den sank og ble ganske stabil mot slutten (Figur 4). I snitt var 21 av 180 kroker uten agn ved setting.

Den mest tallrike arten som gikk på lina var pigghå (1353 individer), etterfulgt av hågjel (845 individer), brosme (421 individer), svarthå (186 individer) og lange (135 individer). Totalt fikk vi 23 ulike arter om bord, hvorav halvparten forekom sjelden (< 10 individer totalt) (Tabell 2).

Pigghå ble tatt på 87 av 326 stasjoner, tilsvarende 27 % av stasjonene. Forekomsten var imidlertid høyest mellom 62 og 63° nord (Figur 5). Pigghå ble fanget i hele dybdeintervallet fra 0-300 m, men fangstene var mest tallrike på stasjoner grunnere enn 50 m. Få pigghå ble fanget på stasjoner dypere enn 150 m. Den aller største enkeltfangsten var på 71 individer. Den ble tatt på 41 m dyp, nært Kjørholmane (58°52.65' N, 005°28.20' Ø). 38 % av alle pigghåene vi fikk om bord (n = 519) ble tatt på den siste 1.5 toktdøgn, på 18 stasjoner meldt inn som «hotspots» av fisker. Fordelingen av de fire andre artene med størst fangst (brosme, hågjel, lange og svarthå) på bunndyp og breddegrad kan ses i Figur 6.

Den minste pigghåen som ble fanget var 42 cm. Hunnene ble større enn hannene (maks 114 cm for hunner og 90 cm for hanner), og forholdet mellom hunner og hanner var 0.64 (antall hunner/antall hanner, Figur 7). Det ble registrert både umodne, modnende og kjønnsmodne individer av begge kjønn, men de fleste var kjønnsmodne (Figur 8). Blant hannene var > 90 % av individene kjønnsmodne. Blant hunnene ble det registrert både egg i livmor uten synlige embryoer, «halvgåtte» fostre som hadde stor plommesekk (cirka ett år etter befruktning) og fostre som var uten plommesekk og klar til å slippes (cirka to år etter befruktning). Fostre fra cirkca 33 mødre ble frosset ned for senere analyser av «multipaternity» blant pigghå. En del av disse kan ha tint da fryseren veltet og innholdet falt ut.

Det ble samlet inn aldersprøver av 1349 pigghå, 166 svarthå og 2 kveite. Det ble også samlet inn totalt 764 genetikkprøver, hvorav 386 var fra pigghå. Tabell 3 gir en oversikt over antall genetikkprøver per art og fiskeristatistisk hovedområde.

Alle stasjoner som ble tatt på toktet er listet i Appendix 1, sammen med et utvalg stasjonsdata og pigghåfangst i antall.

Toktet opererer delvis i et geografisk område som er lite dekket av andre HI-forskningstokt (cirka 60-62°N). Dette området har en høy forekomst av pigghå og andre bruskfisk.

De fem mest tallrike artene, pigghå, hågjel, brosme, svarthå og lange er arter som forskningsgruppen Dyphavsarter og bruskfisk har ansvar for med tanke på overvåking og tilstandsvurdering. Disse artene er klassifisert som datafattige og mer informasjon er ønskelig. Biologiske prøver ble tatt av disse artene gjennom toktet, bl.a. lengde, vekt, kjønn, stadium som kan brukes til å beregne livshistorieparametre. Den brede lengefordelingen som ble samplet (Figur 9) samt modningsstadium kan for eksempel brukes til å finne reproduksjonsparameterne (L50). For svarthå er disse parameterne bare beregnet for områder sør i Portugal (Coelho & Erzini 2005, Coelho & Erzini 2008) og Middelhavet (Porcu et al. 2014). For hågjel finnes bare data fra Tyrrenhavet (D’Iglio et al. 2021).

Takk til skipper Freddy Silden og styrmann Geir Magne Røys, lærere Stig Rune Oldeide og Jostein Refvik og øvrig mannskap på MS Skulebas. En spesiell takk til elevene som stod på både dag og natt, i storm og stilla, og alltid var hjelpsomme.

Albert, O. T., Junge, C., & Myrlund, M. K. (2019). Young mums are rebuilding the spurdog stock (Squalus acanthias L.) in Norwegian waters. ICES Journal of Marine Science, 76(7), 2193-2204. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsz156

Coelho R, Erzini K (2008) Life history of a wide-ranging deepwater lantern shark in the north-east Atlantic, Etmopterus spinax (Chondrichthyes: Etmopteridae), with implications for conservation. Journal of Fish Biology 73:1419-1443. https://doi.org/10.1111/j.1095-8649.2008.02021.x

D’Iglio C, Albano M, Tiralongo F, Famulari S, Rinelli P, Savoca S, Spanò N, Capillo G (2021) Biological and Ecological Aspects of the Blackmouth Catshark (Galeus melastomus Rafinesque, 1810) in the Southern Tyrrhenian Sea. Journal of Marine Science and Engineering 9:967. https://doi.org/10.3390/jmse9090967

ICES (2022): Spurdog (Squalus acanthias) in subareas 1–10, 12, and 14 (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice: Recurrent Advice. Report. https://doi.org/10.17895/ices.advice.19753588.v1

Porcu C, Marongiu MF, Follesa MC, Bellodi A, Mulas A, Pesci P, Cau A (2014) Reproductive aspects of the velvet belly Etmopterus spinax (Chondrichthyes: Etmopteridae), from the central western Mediterranean Sea. Notes on gametogenesis and oviducal gland microstructure. Mediterranean Marine Science 15:313-326. https://doi.org/10.12681/mms.559