Kartlegging av snøkrabbebestanden på norsk sokkel i Barentshavet - 2023

Toktets målsetning var å øke kunnskapen om bestanden av snøkrabbe i Barentshavet, samt utvikle metodikk for overvåkningsarbeidet og teknologi til bruk i det kommersielle fiskeriet. Toktet ble i 2023 utført i samarbeid mellom faggruppe «Bentiske ressurser og prosesser» som har ansvar for bestandsrådgivninga og faggruppe «Fangst» som driver forskning og utvikling av fangstteknologi.

Snøkrabben er relativt nyetablert i Barentshavet og den er fortsatt i en fase der den utvider sitt utbredelsesområde og bestanden øker (Figur 2.1). Spredningen av snøkrabbe skjer trolig både ved vandring av voksne kjønnsmodne individer og ved spredning av de pelagiske larvene via havstrømmer. Fiskeriet etter snøkrabbe startet veldig smått i 2012, og landingene økte raskt fra 2,5 tonn til 18 000 tonn i 2015. De påfølgende årene gikk landingene noe ned og fiskeriet ble kvoteregulert fra og med 2017. Norske snøkrabbefartøy har landet mellom 3 000 og 7 960 tonn i årene 2017 til 2023. Kvoten for 2023 var satt til 7 117 tonn og det ble totalt fisket 7 659 tonn.

Ifølge tildelingsbrevet fra 2019 er det Havforskningsinstituttet sin oppgave å øke den generelle kunnskapen om snøkrabben i Barentshavet. Metodikken for overvåkning av snøkrabbebestanden er under stadig utvikling. Det tas utgangspunkt i metodikk som er velprøvd i overvåkningen av kongekrabbe langs kysten av Troms og Finnmark. For å få en mest mulig helhetlig dekning av bestanden, og for å sammenligne de ulike redskapene, ble det brukt både Agassiztrål, videoslede og teiner på toktet.

Forvaltningen av snøkrabben er i en tidlig fase og fiskeriet forventes å vokse. Toktet vil bidra til økt kunnskap om bestandsstørrelse og biologi på fangstfeltet på norsk sokkel i Barentshavet og danner grunnlag for framtidig rådgivning på snøkrabbe. Det relativt unge fiskeriet er også i utvikling når det kommer til fangstteknologi. På toktet ble det utført forsøk med ulike typer teiner med formål om å bedre seleksjon, og med automatisk lukking til bruk i overvåkning og standardiserte forsøk.

Årets tokt ble gjennomført i samarbeid mellom faggruppe «Bentiske ressurser og prosesser» som har ansvar for bestandsrådgivninga og opptok mesteparten av tokttiden (prosjekt 14422 - snøkrabbe), og faggruppe «Fangst» som driver forskning og utvikling av miljø- og ressursvennlige fangstmetoder (prosjekt 15560 - fangstteknologi snøkrabbe).

2.1 - Bruk av toktrapporten

Resultatene som er presentert i toktrapporten ble utarbeidet underveis i toktet og må ansees som foreløpige og bør ikke brukes uten videre kvalitetssikring og analyse.

3.1 - Fartøy, varighet, dekningsområde og bemanning

Toktet ble gjennomført med F/F Kristine Bonnevie som var rigget for bruk av videoslede, setting og haling av teiner og tråling med krabbetrålen (stor Agassiz). Toktet startet i Tromsø 15. juni og ble avsluttet i Tromsø 30. juni 2023. Toktet dekket det området hvor det drives fiske (Figur 2.1, Figur 3.1), og lå fra 73° N i sør, til omtrent 30° E i vest, til ca. 77° N i nord og mot delelinjen i øst. Informasjon om vitenskapelig personell finnes i Tabell 3.1.

3.2 - Toktdesign

Toktet dekket det området hvor det drives fiske (Figur 2.1) og området ble inndelt i syv områder/strata basert på dyp (Tabell 3.2, Figur 3.1). Posisjonene for videostasjonene var de samme som for snøkrabbetoktene i 2020-2022, da 55 videostasjoner ble plassert ut tilfeldig innenfor områdene, med flest stasjoner i de strata hvor det er kjent at det er høy tetthet av snøkrabbe og det drives mest kommersielt fiske. Dette er områdene rett sør og nord for Sentralbanken, og disse områdene ble også prioritert på toktet. På 15 videostasjoner var det også planlagt et hal med Agassiz-trål for å samle biologiske data. Trålen ble i størst mulig grad kjørt tilbake i det samme sporet som videosleden. Det var ikke planlagt trålstasjoner i de grunneste områdene eller i områder hvor det er kjent at det er ugunstige bunnforhold for Agassiz. Oversikt over antall planlagte stasjoner er gitt i Tabell 3.3, og plasseringene vises i Figur 3.1. Videre var det planlagt flere teinestasjoner, plasseringen av disse ble avgjort underveis i toktet basert på fiskeridata og fremdrift i øvrige aktiviteter. Det var også planlagt planktontrekk fordelt ut over området og spesielt over Sentralbanken. Den nøyaktige plasseringen av disse ble også avgjort underveis i toktet avhengig av fremdrift og værforhold.

3.3 - Utstyr og metodikk

På toktet ble det brukt en videoslede som er bygd for telling av krabber på bunnen (Figur 3.2). Sleden settes ut på styrbord side av båten og slepes etter fartøyet. Den beveger seg 0,5–1,1 m over havbunnen. Den er utstyrt med lasere, lys og to kamera med direkte overføring til fartøyet via fiberkabel. De to kameraene er rettet fremover og dekker to parallelle områder med en viss overlapp. Laserne sitter parallelt med to meters avstand, en på hver side av sleden og ett i senter. På den måten er to laserpunkt synlig på hvert kamera, hvor det midterste er synlig for begge kameraene. I tillegg er det en ekstra laser til venstre for den midterste som viser 20 cm avstand (for referanse). Den totale bredden på synsfeltet er 3,77 m. På et av laboratoriene ble det rigget til med skjermer og videosleden ble fjernstyrt derfra (Figur 3.2). Telling av krabber ble gjort mens sleden ble slept langs bunnen. Bunntiden på videosleden var 30 minutter og hastigheten lå på 0,46–1,74 knop i gjennomsnitt. To personer var ansvarlig for å telle krabber fra hvert sitt kamera. Det var kun de individene som ble observert mellom laserpunktene som ble telt. Et individ ble regnet for å være innenfor dersom mer enn halve ryggskjoldet var innenfor. Bunnforhold, sikt, videokvalitet etc. ble også notert i eget skjema.

Krabbetrålen som ble brukt er en spesialisert utgave av en Agassiz-trål som er utviklet for bruk i overvåkningen av kongekrabbe i fjordene i Troms og Finnmark. Trålen består av en 6 m bred metallramme som er 1 m høy, og bak er det montert et 15 m langt nett. Trålen er ikke utstyrt med dører eller vinger. På hver side er det montert på meier, slik at trålen ikke synker ned i mudderet og den er utstyrt med fløyt (trålkuler) på ramme og bak i trålposen (Figur 3.3).

Det ble tatt vertikale håvtrekk med WP3 håv ved 15 stasjoner fordelt over området toktet dekket. Trekkene ble gjennomført i henhold til gjeldende prosedyre hvor håven ble senket til 10 m over bunnen, og hevet med en fart på 0,3 m/s. Innholdet fra håven ble lagt på etanol.

Teinene ble satt i til sammen 13 lenker fordelt på 5 settinger. Hver lenke inneholdt ca. 23 teiner med 25 meter avstand. I hver ende av lenken var det et lodd på 52 kg, som igjen var festet i line til overflatevak (Figur 3.4). I lenka var det flere forskjellige typer teiner; standard kommersielle teiner, finmaskede teiner, teiner med klatrepanel, teine som lukker seg automatisk, finmaskede teiner med video. Antall og sammensetning av teiner ble justert underveis i toktet (Tabell 4.3). Fangsten fra hver enkelt teine ble samlet i korger som ble merket med teinenummer og teinetype. Line til overflatevak og teinerygg ble kveilet over i et kar på dekk med et spyd som g-krok til feste av teiner ble tredd inn på (Figur 3.5). Teiner ble hektet på/av underveis i setting og haling. Fangsten fra hver enkelt teine ble registrert separat.

Det ble gjort individmålinger av fangsten fra Agassiz-trålen og teinene (Figur 3.3).

3.4 - Biologisk prøvetaking

Biologiske data (individprøver) av fanget krabbe fulgte som hovedregel Havforskningsinstitutts gjeldende prosedyrer (Håndboken). Noen unntak ble gjort:

1. På teinestasjonene ble det ikke tatt vekt av hunnkrabber.

2. Det ble som hovedregel kun tatt vekt og klomål av de første 10 individene fra hver teine.

3. Det ble registrert skader på hannkrabber i kommentarfeltet til hvert individ. Skader ble registrert med en bokstav som indikerer side (h-høyre, v-venstre) og et tall som indikerer hvilket ben det gjelder (klo fikk nr.1). Dersom benet manglet helt, ble det markert med minustegn.

4. Det ble tatt prøver av mageinnholdet fra krabber fanget med trål ved seks ulike stasjoner.

3.5 - Datahåndtering, toktlogger og Fish2Data

Serienummer brukt på dette toktet var 65001–65083. Det ble brukt ett serienummer per operasjon/redskap (en teinelenke, et videotrekk, et tråltrekk). Det ble registrert stasjonsnummer i henhold til de på forhånd planlagte stasjonene, og det ble brukt samme stasjonsnummer for alle redskap på de stasjonene hvor flere redskap ble brukt. Posisjoner, dyp, fart, utseilt distanse etc. ble logget for hver stasjon, og forsøkt overført fra toktlogger til Biotic Editor via Fish2data. Utseilt distanse for trål ble regnet som den samme som fartøyets utseilte distanse. Videosleden har egen logging av utseilt distanse via HIPAP.

I fiskelabben ble det satt opp to arbeidsstasjoner hvor vi tok i bruk Havforskningsinstituttets Fish2Data-system med iPad tilkoblet digitalt skyvelære via Bluetooth og vekt via lokalt nettverk og Raspberry Pi (Figur 3.3). Alle stasjons-, fangst- og individdata ble lastet ned fra fish2data via lokalt nettverk og importert til Biotic Edior.

Alle originaldata som ble samlet inn er overlevert Norsk Marin Datasenter. Data med rettinger som er gjort i etterkant av toktet er tilgjengelig gjennom Dataset explorer.

4.1 - Gjennomføring

Det ble i alt gjennomført 23 videostasjoner og 32 trekk med Agassiz, hvorav syv på samme stasjon som video (Figur 4.1, Tabell 4.1, Tabell 4.3). Alle videostasjonene i strata 3 og nord i strata 2 ble byttet ut med kun Agassiz-trål ettersom fibervinsjen til videosleden ble ødelagt. Ingen planlagte stasjoner i strata 4 ble gjennomført pga. is. Tråling gikk ellers som planlagt. Det er et gjentagende problem at ettersom trålen er ganske tung drar den med seg en del leire og noen ganger steiner fra bunnen. Det fører til grisete fangster og mye ekstra arbeid.

Planktonstasjonene ble gjennomført som planlagt, totalt 15 stasjoner ble tatt. Teinesetting og haling gikk som planlagt.

4.2 - Biologiske data

Totalt ble det registrert 26453 krabber fordelt på video, trål og teiner (Tabell 4.1), hvorav det ble tatt lengde og andre biologiske mål av 23041 individer. Biologiske data ble registrert fra individene som ble fanget med Agassiz-trål eller teiner. På teinestasjonene var det store fangster og vi hadde ikke muligheten til å opparbeide alt med full biologisk prøvetaking i henhold til håndboken, men gjorde delvis prøvetaking etter behov. Det ble blant annet prioritert å ta klomål av store individer av hannkrabbe for å supplere datagrunnlaget om kjønnsmodning og terminalt skallskifte. De ulike teinene fanger ulike deler av bestanden og teinene som likner de som brukes i fiskeriet fangster de største krabbene i populasjonen, noe som har vært et problem å få til med trål. Det er usikkert hvorfor vi får lite av de største størrelsene av krabber i trålen, det kan skyldes at de blir skremt av vaier og rekker å flykte før de havner i trålen eller at det er relativt få av dem. Lengdefordeling av snøkrabbe fanget i trål og teiner er vist i Figur 4.2. På video kan det se ut som vi får filmet også de store krabbene, men det er ennå ikke gjort forsøk på å registrere størrelse og andre biologiske mål ut fra video, noe det skal jobbes med fremover. Vi ser et potensiale for at en sammensetning av teiner med forskjellig maskestørrelse i kombinasjon med videoslede kan erstatte krabbetrålen og til sammen gi gode data på både tetthet og sammensetning av bestanden. Dette forutsetter videreutvikling av metodikken på videoselden og automatisk størrelsesvurdering kan utvikles. På årets tokt ble det utført forsøk med teiner med standardisert ståtid (ved hjelp av lukking) til bruk i overvåkning. Fordeling av modningsstadier for hunnkrabber i hvert redskap er vist i Figur 4.3. Fordeling av skallalder i forhold til lengde for hvert redskap er gitt i Figur 4.4.

Det ble samlet prøver av mageinnholdet fra til sammen 110 individer. Disse analyseres videre ved et DNA-laboratorium i Tromsø.

4.3 - Teineforsøk

Det ble gjort forsøk med seleksjonsmetoder og lukkemekanismer i teinene. Oversikt og beskrivelse av de ulike teinetypene er gitt i Tabell 4.2, og oversikt over lengdefordeling i teinene kan sees i Figur 4.5.

4.4 - Skadet krabbe

Registrering av skader ble gjort på hannkrabber fanget med teiner eller trål. Det ble registrert relativt høy andel skadede krabber, spesielt i de standard kommersielle teinene. Dette må det ses nærmere på, og det bør fortsatt registreres skader på toktene i kommende år. Registreringen er relativt tidkrevende, og det vil være fordelaktig å finne en bedre løsning for dette innenfor Fish2Data-systemet. Mange krabber får trolig skader i trålen, det har ikke vært registrert forskjell på nye og gamle skader