Survey report from shrimp survey in Skagerrak and the Norwegian Trench 2024
Shrimp survey in Skagerrak and the Norwegian Trench 2024
The Norwegian Institute of Marine Research (IMR) has since 1984 conducted an annual bottom trawl survey for northern shrimp (Pandalus borealis) in Skagerrak and the Norwegian Deep, to monitor the shrimp stock and collect data on the distribution, biomass, recruitment and demography. The survey provides fishery-independent data for the ICES assessment of this shrimp stock (pra.27.4a). All fish species in the catches are recorded with total biomass and length measurements, with individual sampling (weight, length, maturity stage, otoliths) of Atlantic cod, roundnose grenadier, greater argentine, Atlantic halibut, blue ling, anglerfish and spiny dogfish. Norway lobsters are length measured and sexed, and female maturity stage determined. Photos of benthos are taken at each station.
In 2006, the survey period was moved from May/June to January/February to provide better estimates of 1-group shrimp (recruitment) and berried females (SSB). The sampling gear is a Campelen 1800 research trawl, as used on most of IMR’s bottom trawl surveys, but with extra floats added between the gear and fishing line (“North Sea rigging”) to avoid mud hauls on soft bottom. Bottom temperature and salinity are measured by CTD at each trawl station. In 2024, the survey was conducted with G.O. Sars as Kristine Bonnevie had been taken out of service. The number of survey days was reduced to 17 compared to 25–27 days in 2017–2023, and as a result only 93 out of the 113 fixed trawl stations were trawled. Four new positions in Oslofjord were also trawled. Twelve trawl stations had to be cancelled in Skagerrak, and the shallow stratum in the North Sea (depths 100–200 m) with hardly any shrimp was not covered at all.
The shrimp biomass index decreased from 2023 to 2024. Sensitivity analyses show that the index is robust to randomly omitting data from up to 70 % of trawl stations in the data set, but the uncertainty increases substantially. Catches in 2024 were dominated (in number) by 3-year old females (i.e. the relatively good 2021-year class). The recruitment index (1-year old shrimp) was the second lowest in the time series back to 2006. The stages dominating the stock in quarter 1 are males, transitionals (intersex) and berried females.
Sammendrag
Havforskningsinstituttet (HI) har siden 1984 gjennomført en årlig bunntrålundersøkelse for dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna, for å overvåke rekebestanden og samle inn data om utbredelse, biomasse, rekruttering og demografi. Undersøkelsen gir fiskeriuavhengige data til ICES-vurderingen av denne rekebestanden (pra.27.4a). Alle fiskearter i fangstene er registrert med total biomasse og lengdemålinger, med individuell prøvetaking (vekt, lengde, modenhetsstadium, otolitter) av atlantisk torsk, skolest, vassild, kveite, blålange, breiflabb og pigghå. Sjøkreps blir lengdemålt og kjønnsbestemt, og hunnens modenhetsstadium bestemmes. Det tas bilder av bunndyr fra hver stasjon.
I 2006 ble toktperioden flyttet fra mai/juni til januar/februar for å gi bedre estimater av 1-gruppen av reker (rekruttering) og hunner med utrogn (SSB). Prøvetakingsredskapet er en Campelen 1800 forskningstrål, som brukes på de fleste av HI sine bunntrålundersøkelser, men med ekstra flottører mellom gir og fiskeline («Nordsjørigging») for å unngå muddertrekk på bløtbunn. Bunntemperatur og saltholdighet måles med CTD ved hver trålstasjon. I 2024 ble undersøkelsen gjennomført med G.O. Sars da Kristine Bonnevie var tatt ut av drift. Antall toktdøgn ble redusert til 17 sammenlignet med 25–27 døgn i 2017–2023, og som følge av dette ble kun 93 av de 113 faste trålstasjonene trålet. Fire nye posisjoner i Oslofjorden ble også trålet. Tolv trålstasjoner måtte droppes i Skagerrak, og det grunne stratumet i Nordsjøen (dybder 100–200 m) med knapt noen reker, ble ikke dekket i det hele tatt.
Rekebiomasseindeksen gikk ned fra 2023 til 2024. Sensitivitetsanalyser viser at indeksen er robust til å tilfeldig utelate data fra opptil 70 % av trålstasjonene i datasettet, men usikkerheten øker betraktelig. Fangstene i 2024 ble dominert (i antall) av 3-årige hunner (dvs. den relativt gode 2021-årsklassen). Rekrutteringsindeksen (1-årige reker) var den nest laveste i tidsserien tilbake til 2006. Stadiene som dominerer bestanden i første kvartal er hanner, overgangsstadium (intersex) og hunner med utrogn.
1 - Toktplan
Fartøy
G.O. Sars
Toktnavn
Reketoktet i sør
Toktnummer
2024001001
Avgangsdato:
06.01.2024
Ankomstdato:
21.01.2024
Avgangshavn:
Bergen
Ankomsthavn:
Bergen
Toktrelaterte anløp:
Kristiansand 12.-13.01.
Mannskapsskifte (kaptein)
Hirtshals 16.-17.01.
Obligatorisk anløp
Dekningsområde:
Norskerenna vest av Lindesnes, Skagerrak, Oslofjorden
Toktkoordinator:
Guldborg Søvik
Deltagere:
Guldborg Søvik
Toktleder
Siri Aaserud Olsen
Skalldyr
Trude Hauge Thangstad
Skalldyr
Inger Henriksen
Skalldyr
Hege Øverbø Hansen
Bruskfisk
Torfinn Erling Larsen
Bruskfisk
Heidi Gabrielsen
Benthos
Jan Frode Wilhelmsen
Instrumentsjef
Ove Misje Aakre
Instrument
Marius Haram Halvorsen
Student
Tabell 1.1: Toktplan for Reketoktet i sør, 2024
Formål: Årlig overvåking av rekebestanden i Norskerenna-Skagerrak (NSSK): biomasse, mengde, størrelses- og stadiefordeling og rekruttering. Toktet bidrar med fiskeriuavhengige data til bestandsmodellen og det årlige ICES-assessmentet på reke i NSSK. Registrering av vekt og lengdemålinger av all bunnfisk i fangsten. Individprøvetaking av en rekke bruskfiskarter, sjøkreps, rødpølse, vassild, skolest, torsk, kveite, breiflabb og blålange der data går inn i ICES-assessmentet på en del av disse artene (sjøkreps, vassild, skolest, pigghå). CTD på alle bunntrålstasjoner. Registrering av søppel. Fotodokumentasjon av benthos på alle stasjoner. Diverse prøvetaking for andre forskere (Havforskningsinstituttet og andre institutter) på forespørsel.
2 - Toktbeskrivelse
Havforskningsinstituttet har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt etter dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna for å overvåke rekebestanden og samle inn data på romlig utbredelse, mengde, biomasse, rekruttering og demografi.
Toktdataene består av 1) en tidsserie fra oktober/november 1984–2002 med F/F Michael Sars og Campelen-trål; 2) et punktestimat fra 2003 med F/F Håkon Mosby (Michael Sars var tatt ut) og reketrålen 1420 (siden vinsjene på Håkon Mosby det året ennå ikke var skiftet ut og ikke kunne håndtere Campelen-trålen); 3) starten på en potensiell ny tidsserie siden toktet i 2004 og 2005 ble gjennomført i mai/juni med Håkon Mosby og Campelen-trålen; og 4) en ny tidsserie f.o.m. januar/februar 2006, med Campelen-trålen og Håkon Mosby t.o.m. 2016, F/F Kristine Bonnevie 2017–2023 og F/F G.O. Sars f.o.m. 2024. Det mest ideelle tidspunktet å gjennomføre toktet på, er første kvartal da dette gir et godt estimat av 1-gruppen (rekrutteringsindeks) før den går inn i fisket, og gytebiomassen rett før klekking (Spawning Stock Biomass (SSB), dvs. hunner med utrogn). ICES sin rekearbeidsgruppe har anbefalt at toktet blir gjennomført i første kvartal (ICES 2005).
Toktet gir også et viktig datagrunnlag for bestandsovervåking av skolest (ICES 2022a) og pigghå (ICES 2023). Toktet leverer også data til en biomasseindeks på sjøkreps (Nephrops norvegicus) i norsk sone i Nordsjøen, som f.o.m. 2024 er datagrunnlag for et nytt SPiCT asessment på denne bestanden (nep.fu.32) (ICES 2024a), og til overvåking av andre arter bruskfisk, samt blålange, breiflabb, kveite, vassild og torsk.
I en del av figurene er ikke året 2003 inkludert da det ble brukt en annen type trål dette året. I 2016 var fangstene svært små. Trålen fungerte ikke slik den skulle pga. problemer med forskjellig lengde på trålvaierne, noe som ble oppdaget i etterkant av toktet. Data fra 2016 er derfor heller ikke inkludert i en del figurer. Rekeindeksene som inngår i assessmentmodellen er nå modellert (innført f.o.m. benchmarken i 2022 (ICES 2022b)), og denne modellen bruker hele datasettet inkludert 2003 og 2016.
I 2022 inkluderte man fire trålstasjoner i Oslofjorden i toktet, basert på posisjoner fra lokal rekefisker. Disse ble trålt også i 2023 og nå i 2024. Det foregår et rekefiske i fjorden, og den dårlige tilstanden til Oslofjorden gjør det også relevant å overvåke det marine økosystemet der.
2.1 - Stratasystem og faste trålstasjoner
Opprinnelig hadde stratasystemet for reketoktet 17 strata (Figur 2.1). I forbindelse med utregning av bestandsindekser i StoX ble antallet strata redusert til ni (Figur 2.2). De faste trålstasjonene på toktet (Figur 2.1) er beskrevet i toktrapporten fra 2020 (Søvik og Thangstad 2021).
Figur 2.1: Faste trålstasjoner på reketoktet i Skagerrak og Norskerenna, med fast nummerering, fordelt på det gamle stratasystemet med 17 strata. Stasjoner markert med grått har blitt kuttet fra stasjonslisten. Stasjonene i ytre Oslofjord har blitt trålt siden 2022. De grå linjene viser grensene mellom nasjonale farvann.
Figur 2.2: Faste trålstasjoner på reketoktet i Skagerrak og Norskerenna fordelt på det nye stratasystemet med ni strata.
2.2 - Utstyr, rigging og trålgeometri
Rigging og bruk av Campelen-trålen er beskrevet i Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 på toktet «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. – Nov.”
Antall bunntrålstasjoner og girkode brukt per år for hele reketokttidsserien er vist i Figur 2.3. Maskevidden i sekken ble redusert fra 35 til 20 mm i 1998. Strepping ble innført i 2008. I 2019 ble det innført en egen girkode for Nordsjørigging.
Det var tre Campelen-tråler med på reketoktet i 2024 (Tabell 2.1). Trål nr. 1629, som G.O. Sars har overtatt fra Kristine Bonnevie, ble benyttet for alle de ordinære trålhalene. Dørene på G.O. Sars er identiske med dørene på Kristine Bonnevie (kombidører Thyborøn type 7a). I 2024 ble følgende trålsensorer brukt: tråløye, dørsensorer og trålhastighetssensor. Det ble ikke benyttet en dybdesensor på streppingtauet. Streppingtauet (10 m langt) var festet 105–106 m foran dørene (men se under). På Kristine Bonnevie ble det også brukt et 10 m langt streppingtau, festet 100 m foran dørene.
I 2021 ble riggingen av kuler på headlinen på alle Campelen-tråler på Havforskningsinstituttet forandret. Kulene ble montert direkte på headlinen istedenfor mellom headlinen og en toppline som tidligere år. Forsøk hadde vist at den tidligere riggingen var årsak til at enkelte bunntråler hadde både for lav og veldig varierende trålåpning. Den nye riggingen på Campelen-trålene med Nordsjørigging medførte ingen store forandringer i trålgeometri i 2021 sammenlignet med tidligere år på reketoktet (Tabell 2.2).
På Kristine Bonnevie var gjennomsnittlig trålfart og dørspredning på reketoktet (per tokt) høyere enn før 2017 da toktet ble kjørt med Håkon Mosby, og gjennomsnittlig trålhøyde mindre (Tabell 2.2). Dette kan muligens delvis forklares ved at Kristine Bonnevie hadde tyngre tråldører (Thyborøn type 7a) enn Håkon Mosby (Waco), og at det på Kristine Bonnevie ble trålt på fart fra symmetrisensor, mens det på Håkon Mosby ble trålt på GPS-fart. På G.O. Sars i 2024 var gjennomsnittlig fart og trålhøyde på samme nivå som på toktene med Kristine Bonnevie, mens dørspredningen var mindre (50,4 m mot 51,5–55,0 m).
Figur 2.3: Antall trålstasjoner per år og redskapskode. 3230 = reketrål uspesifisert; 3236 = Reketrål C18 35/40 Rg; 3270 = Reketrål C18 20/40 Rg; 3271 = Reketrål C18 20/40 Rg med strepping; Reketrål C18 20/40 Rg (Nordsjørigging). Rg = Rockhopper gir.
Trålnummer
Målt opp
Testet
Sjøtestingshal
Ordinære hal
1629
før sjøtestingen
ja
23001–23002
23005–23101
1610
før sjøtestingen
ja
23003–23004
-
1623
-
nei
-
-
Tabell 2.1: Campelen-tråler brukt under reketoktet i 2024: trålnummer, når de ble målt opp, om de ble sjøtestet, og serienumre for sjøtestingshal og ordinære trålhal. De to girene som var med, var ikke nummerert.
År
Fartøy
God kvalitet
Slettede stasjoner
Trålfart
Dørspredning
Trålhøyde
gj.snitt
SD
gj.snitt
SD
gj.snitt
SD
2006
HM
43
2
2.5
0.4
53.0
4.5
4.6
0.7
2007
HM
64
2
3.0
0.2
51.4
2.6
4.7
0.3
2008
HM
73
0
3.1
0.4
47.0
1.7
4.4
0.3
2009
HM
91
4
2.8
0.2
45.3
3.4
4.9
0.5
2010
HM
95
3
2.9
0.2
46.9
2.2
4.9
0.3
2011
HM
89
3
2.9
0.2
47.6
2.3
3.6
1.0
2012
HM
63
2
2.9
0.2
47.5
3.0
4.6
0.4
2013
HM
101
0
2.5
0.5
51.0
1.5
4.2
0.3
2014
HM
69
0
2.2
0.5
48.7
1.3
4.1
0.2
2015
HM
89
3
2.4
0.5
51.1
3.4
4.4
0.5
2016
HM
105
1
2.5
0.5
49.7
2.4
5.0
0.6
2017
KB
108
5
3.3
0.3
52.4
1.1
3.4
0.2
2018
KB
110
1
3.3
0.2
55.0
1.9
3.8
0.7
2019
KB
113
0
3.5
0.3
53.4
1.5
3.5
0.2
2020
KB
105
1
3.1
0.3
53.7
3.0
3.6
0.7
2021*
KB
113
0
3.4
0.2
53.5
1.4
3.9
0.7
2022
KB
117
0
2.9
0.3
51.5
1.7
4.1
0.2
2023
KB
116
0
3.3
0.2
53.2
1.6
3.7
0.3
2024
GOS
96
1
3.3
0.3
50.4
1.7
3.8
0.1
Tabell 2.2: Antall trålstasjoner med Campelen-trålen på reketoktet i 2006–2024, fordelt på stasjoner av god kvalitet og slettede stasjoner (sjøtestingshal og redskapsforsøk ikke medregnet), samt årlig gjennomsnittlig trålfart (med SD) (GPS-fart), gjennomsnittlig dørspredning (med SD) og gjennomsnittlig trålhøyde (med SD). Estimatene inneholder data fra Oslofjorden (4 stasjoner) i 2022–2024. HM = Håkon Mosby, KB = Kristine Bonnevie, GOS = G.O. Sars.
* Inkluderer ikke trålhal på Fladengrunn
3 - Toktgjennomføring med stasjonsoversikt og seilingsrute
Toktet startet 6. januar. Alle var om bord til kl. 08:00. De to trålene som var montert på tromlene (1629 og 1610), ble målt opp med assistanse fra dekksmannskap og Liz Kvalvik fra forskningsgruppe Fangst. Det ble påpekt at en slik oppmåling heller burde gjøres i etterkant av toktet, når trålene har blitt strukket under bruk. Avgang fra Nykirkekaien kl. 14:30, og bunkring i Skålevik 15:00–18:30. Deretter steaming til Vikingbanken rett vest av Bergen for sjøtesting (se kap. 4).
Vi var på testområdet ca. kl. 03:00 (7. januar). Under skyting av trål 1629 på babord trommel fikk vi problemer med babord vinsj. Vi mistet trykket på vinsjen og vaieren begynte å rase ut. Bremsene ble satt på og feilsøking startet. Trålen ble liggende ute i sjøen mens chiefen og elektriker jobbet med å finne feilen. Det ble funnet feil i et styringskort og da dette ble byttet og systemet resatt, fikk vi hevet inn trålen (kl. 10:45). Avviksmelding ble sendt i UNISEA. Vi lå og bakket på været hele dagen (stiv kuling). Vinden roet seg utover kvelden. Vinsjene ble testet med trål ute. Det ble konkludert med at vinsjene fungerte tilfredsstillende, og sjøtestingen startet ca. kl. 20:00 (norsk tid).
På alle de ordinære trålstasjonene ble det først tatt CTD og deretter trålt. Den ordinære trålingen startet med den nordligste stasjonen (nr. 1) (Figur 2.1), kl. 03:30 den 8. januar. Deretter trålte vi oss sørover. Det var lite vind, rolig sjø og gode arbeidsforhold. Pga. få toktdøgn (17) sammenlignet med tidligere år på Kristine Bonnevie (25–27) og dermed en antagelse om at vi ikke ville klare å dekke hele toktområdet, ble alle de sju faste stasjonene i stratum 5/H2 (nr. 17, 30, 43–47) (Figurer 2.1, 2.2) utelatt i første omgang. Dette er fiskestasjoner uten forekomst av dypvannsreke og kutting av disse stasjonene har dermed ingen påvirkning på rekeindikatorene. Pga. dårlig værmelding for Nordsjøen ble det besluttet å ta stasjonene langsmed rogalandskysten istedenfor stasjonene vest i Norskerenna og så gå mot Skagerrak. Dermed ble en del stasjoner (nr. 26–29, 32, 39–41, 123, 124, 48) stående igjen i vest til hjemturen.
På stasjon nr. 36 fikk vi samme problem med babord vinsj som under sjøtestingen (feil i elektrisk tavle). Trålen ble hevet fra bunn etter 20–25 minutters tråling, men ble tauet pelagisk på ca. 200 m dyp i halvannen time. Feilsøkingen viste at det var det samme styringskortet som hadde røket, som under sjøtestingen. Etter dette var det enighet om at det ikke var forsvarlig å bruke bunntrålvinsjene mer, og de pelagiske vinsjene ble tatt i bruk. De har tyngre vaier og trålblokker som står helt ute i skutesidene. Etter noe testing av de pelagiske vinsjene, fortsatte trålingen på stasjon nr. 37. Man forsøkte seg frem med forskjellige lengder på streppingtauet og forskjellig avstand fra dører til streppingtau (80, 90, 95, 100 m) for å oppnå samme trålgeometri som med bunntrålvinsjene, og endte opp med et 14,6 m langt streppingtau 80 m foran dørene. Tråling med pelagiske vinsjer fungerte fint, trålgeometrien var fin, og vær- og bølgeforhold var fine. Noe tung sjø fra vest en stund, men ellers rolig sjø.
Den 12. januar etter stasjon nr. 58 gikk vi til Kristiansand (kl. 16:00) for å plukke opp kaptein John Gerhard Aasen og sette i land vikarierende styrmann. Servicemann kom om bord for å reparere det elektriske systemet, men det manglet noen deler. Vi lå i Kristiansand natten over. Den 13. januar var det avgang kl. 10:30, etter noen timer som ble brukt til å fikse vaieren på mob.båten. Ny wire skal bestilles til Bergen.
Toktet fortsatte med tråling med de pelagiske vaierne, nordøstover langs den norske skagerrakkysten. Om kvelden den 14. januar kom det et plutselig uvær med snøfokk og opptil orkan i kastene. De siste gjenstående stasjonene innerst i Skagerrak ble derfor utsatt og vi gikk inn i Oslofjorden. Alle de fire stasjonene der ble tatt i fint, kaldt vintervær (-5°C). Ikke noe sjøis. Trålhalene ble noe korte pga. kabler og dårlig bunn.
Etter Oslofjorden jobbet vi oss gjennom svensk sone. Dårlige værmeldinger gjorde at vi måtte sette opp farten for å nå til Hirtshals før uværet kom; dermed ble fem av elleve stasjoner i svensk sone kuttet (83, 118–120, 122). Det obligatoriske anløpet i Hirtshals ble denne gangen kombinert med landligge pga. uvær. Vi ankom kl. 23:00 den 16. januar og hadde avgang dagen etter kl. 15:00. På dansk side av Skagerrak måtte vi kutte sju stasjoner, tre var planlagt kuttet for å spare tid (74, 75, 108), fire måtte vi la stå igjen da et nytt uvær kom (62, 63, 65, 66), og vi begynte på steamingen vestover. Greie arbeidsforhold i Norskerenna gjorde at vi fikk tatt stasjonene som stod igjen der (med unntak av 26), men alle stasjonene i stratum 5 ble kuttet. Til dels mye tung sjø fra vest. Nytt uvær fra vest gjorde at vi avsluttet et døgn før planlagt. Toktet ble avsluttet i Bergen den 21. januar, kl. 14:30. Seilingsruten med trålte stasjoner er vist i Figur 3.1.
93 av de 113 faste trålstasjonene ble trålt. Tabell med alle stasjonsdata finnes i Vedlegg 1. Til sammen ble det tatt 101 trålhal hvorav de første 4 var sjøtesting av trål (serienr. 23001–23004), 93 var faste trålstasjoner og fire var stasjoner i Oslofjorden (serienr. 23061–23064). Alle halene var av tilfredsstillende kvalitet, med unntak av serienr. 23028 (fast stasjon nr. 36) pga. problemer med babord vinsj. Se også tråljournal i Vedlegg 2. Serienr. 23095 (fast stasjon nr. 40) ble et dårlig hal pga. veldig mye vind og sjø, men inkluderes i datasettet. Dermed inngår 92 faste stasjoner i datagrunnlaget for utregning av indekser.
Der det i det følgende blir referert til «håndboken» menes Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater, versjon 8.02 (elektronisk kvalitetshåndbok) (Mjanger mfl. 2024).
Figur 3.1: Stasjonsnett (trål- og CTD-stasjoner) og seilingsrute på reketoktet i 2024. Stasjoner i grått ble kuttet pga. tidsmangel.
4 - Sjøtesting
Sjøtestingen av tråler ble gjennomført 7. januar, på Vikingbanken rett vest av Bergen. Strømretningen var sørover. Begge trålene som ble testet, var rigget med Nordsjørigging (Tabell 4.1). Trål nr. 1629 og 1610 lå i hhv. babord og styrbord trålbane. Trål 1629 kommer fra Kristine Bonnevie, mens 1610 var helt ny før årets tokt. Streppingtauet (10 m langt) var festet 105–106 m foran dørene. Det ble ikke brukt dybdesensor på dørene; hvis tauet ryker, er det veldig lett å miste sensoren. Sjøtestingen ble gjennomført utpå kvelden etter at sjøen hadde lagt seg.
Tillatte intervaller for dørspredning og trålhøyde for tråling med Campelen-tråler med Nordsjørigging ble bestemt under sjøtestingen på reketoktet i 2021 (Underwood mfl. 2021) (Tabell 4.2). Dette er kriterier som gjelder for sjøtesting på sandbunn (hardbunn). Geometrien kan avvike fra disse verdiene på bløtbunn. Dørhelningen skal være 0–20° innover. I dårlig vær bør det gis ut mer wire, mens det på bløtbunn kan være nødvendig å ta inn wire for å unngå leirhal (Underwood mfl. 2021). Bunnkontakten skal justeres gjennom mengde wire, ikke fart, som skal holdes konstant på 3 knop (speed sensor).
Data ble logget med Scanmar-sensorer (dørsensorer, tråløye, trålhastighetsensor). Under sjøtestingen ble verdier også notert manuelt på broen. I tillegg til spredning og høyde, ble dørvinkel, fart gjennom vannet og fart på GPS registrert (Vedlegg 3). Scanmar-dataene viste små forskjeller mellom trålhøyde (avstand fra headline til bunn) og trålåpning (avstand fra headline til fiskeline). Trålen ble definert til å ha bunnkontakt når differansen mellom trålhøyde og -åpning var ≤ 0,1 m. Trål 1629 hadde bunnkontakt 81 og 87 % av tiden for hhv. hal 23001 og 23002, mens trål 1610 hadde bunnkontakt 100 og 96 % av tiden for hhv. hal 23003 og 23004. Trålhastighetssensor ble ikke brukt på det første sjøtestingshalet; gjennomsnittlig fart for de tre andre halene var 1,8, 1,55 og 1,82 m/s, altså litt høyere enn tillatt intervall for hal 23002 og 23004 (Tabell 4.2).
På første hal med trål 1629 tok det litt tid før trålen stabiliserte seg etter bunnkontakt (Figur 4.1). Trålåpningen lå stort sett innenfor det tillatte intervallet og varierte mellom 4 og 5 m, mens dørspredningen var litt lav (Figur 4.1). På det andre halet, med taueretning nord, lå dørspredningen på omtrent det samme, mens trålåpningen viste større variasjon, mellom 3 og 6 m (Figur 4.2). Trål 1610 hadde litt høyere dørspredning enn 1629, og mindre variasjon i trålåpningen, mellom 3,5 og 5 m (Figurer 4.3, 4.4). Begge trålene ble godkjent. Trål 1629 ble valgt for den ordinære trålingen på toktet da denne har vært brukt under reketoktet tidligere på Kristine Bonnevie, selv om den nye trålen 1610 hadde litt bedre geometri og bunnkontakt.
I 2021 begynte man med standardisert overvåking av trålgeometri og tauefart for alle hal. Dataene fra sensorene ble plottet rett etter at halet var avsluttet, og hvis noe så feil ut, måtte halet tas om igjen. Etter en oppdatering av programvare om bord virker imidlertid ikke det opprinnelige R-scriptet, slik at overvåking av trålgeometrien rett etter avsluttet trålhal ikke var mulig i 2024.
Serienr.
Trålnr.
Dyp
Starttid
Stopptid
Taueretning
Wirelengde
Strøm og vind
23001
1629
170–176
19:10
19:26
sør
450
medstrøms, mot været
23002
1629
171–176
21:08
21:23
nord
460
motstrøms, med været
23003
1610
169–175
22:14
22:29
sør
450
medstrøms, mot været
23004
1610
170–177
22:58
23:14
nord
460
motstrøms, med været
Tabell 4.1: Stasjonsdata for sjøtestingshalene: serienummer, trålnummer, dybdeintervall (m), start- og stopptid (UTC), taueretning og wirelengde (m), samt opplysninger om strøm- og vindretning.
Parameter
Kriterium
Fart gjennom vannet
1,4–1,6 m/s
Dørspredning
47–53 m (± 3)
Trålåpning
4,0–4,6 m (± 0,5)
Streppingtauhøyde over bunn
34–36 m
Streppingtauposisjon foran dørene
100–120 m
Bunnkontakt
90 %
Tabell 4.2: Tillatte intervaller for fart gjennom vannet, dørspredning, trålåpning, høyde av streppingtauet over bunnen, plassering av streppingtauet foran dørene og bunnkontakt ved sjøtesting på hardbunn av Campelen 1800 trålen med Nordsjørigging, hentet fra Underwood mfl. (2021). En fart på 3 knop tilsvarer 1,543 m/s.
Figur 4.1: Dørspredning (blå) og trålhøyde (oransje) for sjøtestingstrålhal 1, med trål 1629, retning sør (Scanmar-data). De stiplede linjene viser de tillatte intervallene (47–53 m for dørspredning og 4,0–4,6 m for trålhøyde). Antall registreringer på x-aksen.
Figur 4.2: Dørspredning (blå) og trålhøyde (oransje) for sjøtestingstrålhal 2, med trål 1629, retning nord (Scanmar-data). De stiplede linjene viser de tillatte intervallene (47–53 m for dørspredning og 4,0–4,6 m for trålhøyde). Antall registreringer på x-aksen.
Figur 4.3: Dørspredning (blå) og trålhøyde (oransje) for sjøtestingstrålhal 3, med trål 1610, retning sør (Scanmar-data). De stiplede linjene viser de tillatte intervallene (47–53 m for dørspredning og 4,0–4,6 m for trålhøyde). Antall registreringer på x-aksen.
Figur 4.4: Dørspredning (blå) og trålhøyde (oransje) for sjøtestingstrålhal 4, med trål 1610, retning nord (Scanmar-data). De stiplede linjene viser de tillatte intervallene (47–53 m for dørspredning og 4,0–4,6 m for trålhøyde). Antall registreringer på x-aksen.
5 - CTD
CTD-utstyret fungerte tilfredsstillende. Det ble tatt 97 CTD stasjoner på toktet i 2024, dvs. på alle de ordinære trålhalene samt i Oslofjorden (Figurer 5.1, 5.2).
Fra 2006 til 2024 har den årlige gjennomsnittlige bunntemperaturen i toktområdet variert mellom 7 og 8 °C, med unntak av 2011 som var et eksepsjonelt kaldt år, og 2016 og 2024 som har vært det hhv. varmeste og nest varmeste året i denne tidsperioden (Figur 5.3). Bunntemperaturmålinger i Skagerrak og Norskerenna i januar–februar i tidsperioden 2006–2024 har variert mellom 4,0 og 9,0 °C (Figur 5.4). I Norskerenna minket gjennomsnittlig bunntemperatur fra 2016 til 2019, for så å øke igjen til 2024, mens den gjennomsnittlige bunntemperaturen i Skagerrak har ligget på et mer stabilt nivå i den samme tidsperioden. I 2024 var den gjennomsnittlige bunntemperaturen i hhv. Norskerenna og Skagerrak 8,1 og 7,7 °C (Tabeller 5.1, 5.2). Gjennomsnittlig salinitet ved bunn har variert mellom 34,9 og 35,3 ‰ i perioden 2006–2024 (Tabeller 5.1, 5.2).
Figur 5.1: Temperatur målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2024, på bunnen (venstre) og i overflaten (høyre).
Figur 5.2: Salinitet målt på CTD-stasjonene på reketoktet i 2024, på bunnen (venstre) og i overflaten (høyre).
Figur 5.3: Gjennomsnittlig bunntemperatur (± SD) per område fra CTD-stasjonene på reketoktet i 2006–2024. Norskerenna (svarte firkanter) og Skagerrak (hvite sirkler).Figur 5.4: Årlig bunntemperaturfordeling i Skagerrak og Norskerenna i januar–februar basert på CTD-data fra reketoktet i 2006–2024.
Temperatur (°C)
Salinitet (‰)
gj.snitt
SD
gj.snitt
SD
2006
7.40
0.58
35.25
0.02
2007
7.90
0.50
35.20
0.07
2008
7.58
0.35
35.18
0.06
2009
7.43
0.32
35.26
0.04
2010
7.30
0.55
35.16
0.05
2011
6.61
0.47
35.15
0.04
2012
7.84
0.75
35.18
0.03
2013
7.48
0.35
35.21
0.06
2014
7.05
0.54
35.17
0.04
2015
7.27
0.49
35.10
0.09
2016
8.24
0.37
35.22
0.06
2017
7.97
0.62
35.16
0.04
2018
7.76
0.38
35.11
0.06
2019
7.13
0.74
35.13
0.03
2020
7.57
0.56
35.09
0.19
2021
7.74
0.41
35.15
0.02
2022
7.40
0.31
35.09
0.03
2023
7.84
0.45
35.12
0.09
2024
8.07
0.35
35.14
0.09
Tabell 5.1: Årlig gjennomsnittlig bunntemperatur og salinitet (med SD) i Norskerenna, fra CTD-stasjonene på reketoktet i 2006–2024.
Temperatur (°C)
Salinitet (‰)
gj.snitt
SD
gj.snitt
SD
2006
7.01
0.65
35.13
0.10
2007
7.30
0.80
35.17
0.07
2008
7.03
0.36
34.88
0.31
2009
7.13
0.57
35.11
0.22
2010
7.47
0.46
35.16
0.28
2011
5.44
0.68
34.86
0.21
2012
7.28
0.64
35.01
0.22
2013
7.48
0.47
35.19
0.08
2014
7.29
0.71
35.07
0.14
2015
7.24
0.41
34.97
0.19
2016
7.75
0.57
35.11
0.17
2017
7.74
0.38
35.16
0.10
2018
7.69
0.59
35.00
0.18
2019
7.35
0.85
35.03
0.16
2020
7.56
0.59
35.02
0.17
2021
7.54
0.58
34.97
0.19
2022
7.46
0.36
34.91
0.16
2023
7.74
0.40
35.00
0.17
2024
7.72
0.30
35.03
0.12
Tabell 5.2: Årlig gjennomsnittlig bunntemperatur og salinitet (med SD) i Skagerrak, fra CTD-stasjonene på reketoktet i 2006–2024.
6 - Biologiske data
Totalt ble 108 forskjellige arter/artsgrupper av fisk, skalldyr og blekksprut identifisert i fangstene.
6.1 - Reker og andre evertebrater
6.1.1 - Dypvannsreke (Pandalus borealis)
Dypvannsreke er utbredt i hele toktområdet, med unntak av det grunne stratumet 5/H2 i Norskerenna (100–200 m) (Figurer 2.1, 2.2), og forekom i trålfangstene på stort sett alle stasjoner i 2024 (Figur 6.1). De største rekeforekomstene i 2024 var helt sør i Norskerenna og øst i Skagerrak. Fangstratene i Norskerenna vest av Lindesnes er lave i forhold til tidligere år (Figur 6.2) (se også kart for årene 1984–2002 og 2004–2005 i Søvik og Thangstad (2021)).
Inputdata fra toktet til assessmentmodellen (Stock Synthesis) er totalbiomassen av reker og lengdefordeling (antall reker per lengdegruppe) per område (Figurer 6.3, 6.4). Biomasseindeksen minket fra 2023 til 2024 i både Norskerenna og Skagerrak (Figur 6.3). Bestanden består stort sett av tre årsklasser (Figurer 6.4, 6.5). I 2024 dominerte 3-åringene (hunner med utrogn) fangstene i antall (Figur 6.5). Stadiene som finnes i bestanden i første kvartal er stort sett hanner, intersex (overgangsstadium mellom hann og hunn) og hunner med utrogn (Figur 6.5). Rekrutteringen av 1-årige reker (2023-årsklassen) lå i 2024 under medianen for perioden 2006–2024 og er den nest laveste rekrutteringen målt i perioden 2006–2024 (Figur 6.6).
De store hunnrekene er forsvunnet fra bestanden (Figur 6.7). På 2000-tallet og begynnelsen av 2010-tallet så man to årsklasser av hunner med utrogn på toktet (3-åringer og 4-åringer), særlig i Norskerenna vest av Lindesnes. De siste årene er det få hunner med ryggskjoldlengde >25 mm i fangstene i Campelen-trålen.
I 2024 ble det trålt på færre av de faste trålstasjonene (84 ut av 113 faste stasjoner) sammenlignet med de siste årene (Tabell 2.2), pga. færre tildelte toktdøgn. Biomasseindeksen er imidlertid robust og trenden viser det samme selv når opptil 70 % av stasjonene slettes tilfeldig fra datasettet (Figur 6.8), men usikkerheten i beregningene øker (Figur 6.9). Stratum 5/H2 ble ikke dekket i det hele tatt i 2024. Dette er et område der det omtrent ikke finnes dypvannsreke. Biomasseindeksen påvirkes derfor nesten ikke når data fra stratum 5/H2 fjernes fra datasettet, men usikkerheten øker noe (Figurer 6.10, 6.11). Tilsvarende gjelder for stratum 2, der det heller ikke finnes mye reke i den senere tid. For rekeassessmentet betyr det altså lite om disse områdene ikke dekkes av reketoktet, men dataene herfra er viktige for assessmentet og overvåkingen av andre arter (se under).
Det ble tatt to prøver à 5 kg dypvannsreker fra hhv. Norskerenna og Skagerrak til forskningsgruppe Fremmed- og smittestoff. Rekene analyseres for tungmetaller (kvikksølv, kadmium, bly, arsen, kobber, sink) og miljøgifter (PCB, dioksiner, bromerte flammehemmere, pesticider og perfluorerte stoffer). Forurensning i reker (både i Barentshavet, langs kysten og i Nordsjøen) inngår som en indikator i overvåkingen tilknyttet forvaltningsplanene, og resultatene rapporteres på www.miljostatus.no.
Figur 6.1: Romlig fordeling av dypvannsreke (fangstrate (kg/nm) per trålstasjon) på reketoktet i 2024. Boblestørrelsen er proporsjonal med fangstraten. De to områdene Norskerenna (ND) og Skagerrak (SK) er indikert med henholdsvis grå og lys blå.
Figur 6.2: Romlig fordeling av dypvannsreke (fangstrate (kg/nm) per trålstasjon) på reketoktet i 2006–2024 (indeksen fra 2016 måtte forkastes). Boblestørrelsen er proporsjonal med fangstraten.
Figur 6.3: Indeks for totalbiomasse av dypvannsreke (med 95 % konfidensintervall) per område, Skagerrak (SK) og Norskerenna (ND), og totalt for alle år, 1984–2024, beregnet med en GAMM som inkluderer romlig-temporal korrelasjon ved å bruke sdmTMB. Figur fra ICES (2024b).
Figur 6.4: Lengdefrekvensfordelinger (antall per lengdegruppe, ryggskjoldlengde i mm) av dypvannsreke per område, Norskerenna (ND) og Skagerrak (SK) for 2006–2024.
Figur 6.5: Lengdefrekvensfordeling (antall per lengdegruppe, ryggskjoldlengde i mm) per spesialstadium (venstre) og per kjønn (høyre) for dypvannsreke fra reketoktet i 2024, hele området. Stadier: 2 = hann; 3 = intersex; 4 = førstegangsgyter med hoderogn; 5 = hunn med utrogn; 6 = hunn med nylig klekket rogn; 7 = andregangsgyter uten rogn; 8 = andregangsgyter med hoderogn; 9 = førstegangsgyter uten rogn.
Figur 6.6: Rekrutteringsindeks for dypvannsreke (antall 1-åringer i millioner) for 2006–2024, hele området. Den horisontale linjen viser medianen for tidsperioden. Figur fra ICES (2024b).
Figur 6.7: Lengdefrekvensfordelinger (antall per lengdegruppe, ryggskjoldlengde i mm) av dypvannsreke for 2006–2024, hele området, med gjennomsnittlig lengde (svart linje) og SD (stiplede linjer). Tallene er relative for å kunne sammenligne på tvers av år.
Figur 6.8: Sammenligning av re-estimerte bestandsindekser (gjennomsnittet) der data fra 0 til 70 % av trålstasjonene er tilfeldig fjernet fra datasettet. F.eks. betyr 30 % at for hvert år i tidsserien inkluderes bare 30 % tilfeldige trålstasjoner fra det årets data i modellberegningen.
Figur 6.9: Sammenligning av konfidensintervallbredde fra re-estimerte bestandsindekser der data fra 0 til 70 % av trålstasjonene er tilfeldig fjernet fra datasettet. F.eks. betyr 30 % at for hvert år i tidsserien inkluderes bare 30 % tilfeldige trålstasjoner fra det årets data i modellberegningen. Konfidensintervallbredde er den årlige differansen mellom øvre og nedre 95 % konfidensintervall standardisert til det tilsvarende gjennomsnittet.
Figur 6.10: Sammenligning av re-estimerte bestandsindekser der data fra enten strata 2 (venstre) eller 5 (høyre) er utelatt for enkeltår bakover i tid.
Figur 6.11: Sammenligning av konfidensintervallbredde fra re-estimerte bestandsindekser der data fra enten strata 2 (venstre) eller 5 (høyre) er utelatt for enkeltår bakover i tid. Konfidensintervallbredde er den årlige differansen mellom øvre og nedre 95 % konfidensintervall standardisert til det tilsvarende gjennomsnittet
6.1.2 - Estimering av vekttap ved koking av dypvannsreke
I Sverige og Danmark luftavkjøles de kokte rekene i de kommersielle fangstene, noe som gjør at rekene taper vekt. Dette gjøres også på små båter i Norge. De større norske båtene avkjøler imidlertid de kokte rekene i kaldt vann, en metode som ifølge rekenæringen ikke fører til tap av vekt.
Andelen kokte, ferske reker i de nasjonale totallandingene fra Skagerrak og Norskerenna (Norge, Sverige og Danmark) oppskaleres av ICES med en faktor på 1,13 for å beregne rå vekt. Denne omregningsfaktoren er beregnet av svenske forskere. Det er ønskelig å beregne disse omregningsfaktorene på nytt, og videre estimere dem for vannavkjølte reker, ikke bare luftavkjølte. Under reketoktet i 2017 ble det gjort et forsøk med koking og avkjøling av reker for å estimere omregningsfaktorer, og i 2024 ble forsøket gjentatt.
Følgende prosedyre ble fulgt i 2024:
Rekene solles. Hver prøve skal bestå av ca. 1 kg store reker
Noter ned nøyaktig vekt av de rå rekene i hver prøve
Kok prøvene enkeltvis i rekekokeren på tråldekket i 3–4 min (rekene er ferdigkokte når de flyter opp). Vannet må inneholde like mye salt som det brukes i det kommersielle fisket. Vannet skal koke når rekene has i.
Avkjøl rekene på en av to måter:
Ha rekene i en rekekurv og avkjøl i kar med kaldt sjøvann. La rekene stå i rekekurven ute på dekk i 1 time slik at vannet renner av dem, vei og noter ned nøyaktig vekt av de kokte rekene.
Ha rekene i en rekekurv og la de stå ute på dekk og avkjøles i luft i en time. Noter ned nøyaktig vekt av de kokte rekene.
Totalt ble 19 rekeprøver avkjølt i kaldt sjøvann og 19 prøver ble luftavkjølt. Dataene ble sammenlignet med 2017-dataene. Ved vannavkjøling var vekttapet tilnærmet lik null både i 2017 og 2024 (Figur 6.12), mens de luftavkjølte rekene tapte noe vekt. Den beregnede omregningsfaktoren fra kokte reker til rå vekt (rundvekt) ved luftavkjøling (1,06) er lavere enn den som ICES benytter (1,13).
Da fangster fra de store båtene dominerer de norske landingene, bør det vurderes om man skal gå bort fra praksisen med å oppskalere den kokte andelen av de norske landingene.
Figur 6.12: Resultat fra kokeforsøk på reke fra 2017 og 2024, der rekene ble avkjølt i luft (blå) eller i kaldt sjøvann (oransje). N angir antall rekeprøver.
6.1.3 - Andre rekearter
Andre pandalide rekearter enn dypvannsreken blir også registrert på toktet, og kan forveksles med denne (Søvik og Thangstad 2021). Vanligst er Atlantopandalus propinqvus. Denne ble antageligvis forvekslet med blomsterreke (Pandalus montagui) på tidligere tokt og ble registrert som denne arten. Blomsterreke (P. montagui) har sannsynligvis en grunnere utbredelse enn de dypene som det tråles på under reketoktet og sees sjeldent i trålfangstene. En del eksemplarer av Dichelopandalus bonnieri fås også i fangsten, særlig nord i Norskerenna.
Pontophilus spp, Pasiphea spp og Euphasiacider er også vanlige i trålfangstene, og blir registrert med totalvekt som henholdsvis mudderreker, glassreker og krill. Spirontocaris liljeborgi (kamuflasjereke) blir registrert til art. Disse rekeartene er ikke forvekslingsarter med dypvannsreke.
De andre rekeartene er til stede på de fleste av trålstasjonene (Figur 6.13), men i mye mindre mengder enn dypvannsreke (Figur 6.14). Figurene er ikke representativ for de tidlige årene av tidsserien; det har blitt mer oppmerksomhet rundt registrering av ikke-kommersielle arter (inkludert ikke-kommersielle rekearter) på toktet de senere årene.
Figur 6.13: Tilstedeværelse av de forskjellige rekeartene/artsgruppene på reketoktet for 1984–2024, fordelt på Skagerrak og Norskerenna: Atlantopandalus propinqvus; Dichelopandalus bonnieri, andre rekearter (blomsterreke, mudderreker, kamuflasjereke), Pandalus borealis og glassreker (Pasiphaea).
Figur 6.14: Mengden (fangstrate i kg per trålt nm) av de forskjellige rekeartene/artsgruppene på reketoktet for 1984–2024, fordelt på Skagerrak og Norskerenna: Atlantopandalus propinqvus; Dichelopandalus bonnieri, andre rekearter (blomsterreke, mudderreker, kamuflasjereke), Pandalus borealis og glassreker (Pasiphaea).
6.1.4 - Sjøkreps (Nephrops norvegicus)
Sjøkreps tas kun i små mengder i Campelen-trålen. I 2024 ble den tatt på 50 % av trålstasjonene (49 av 97 trålhal) (Figur 6.15). Nesten alle fangstene var på under 1 kg per trålt nm. Sjøkreps finnes i hele toktområdet og har gjennom årene blitt tatt på stort sett alle de faste trålstasjonene (Figur 6.15).
En biomasseindeks fra toktet inngår i ICES-assessmentet av sjøkrepsbestanden i Norskerenna (functional unit (FU) 32). Som nevnt over, ble et SPiCT assessment basert på denne toktindeksen godkjent for FU 32 i en metodeutvikling (benchmark) i 2024 (ICES 2024a). Biomasseindeksen viste høye verdier i 2006 og 2007 (Figur 6.16). I 2008 falt indeksen til et lavere nivå og har siden svingt rundt dette lavere nivået med den laveste verdien i tidsserien i 2021. Indeksen økte i 2022–2024.
Figur 6.15: Fordeling av sjøkreps vist som fangstrate per trålstasjon (kg/nm) for 2006–2024 (data fra 2016 ble ikke inkludert i figuren). Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten.
Figur 6.16: Biomasseindeks (tonn) av sjøkreps for Norskerenna (ICES sjøkrepsbestand FU 32) fra reketoktdata for 2006–2024. Figurene viser bestandsindeksen med data fjernet for år fremover i tid (venstre) og bakover i tid (høyre). Biomasseindeksen ble estimert med en generalized additive mixed model (GAMM) som inkluderte romlig-temporal korrelasjon fra hele reketoktdatasettet og predikert for FU 32 (Norskerenna).
6.1.5 - Rødpølse (Parastichopus tremulus)
Alle sjøpølser (rødpølse) har blitt registrert med individlengde og individvekt siden 2010. Det største antallet rødpølser har hvert år blitt funnet i Norskerenna vest av Lindesnes (Tabell 6.1).
År
Antall stasjoner med rødpølse
Andel stasjoner med rødpølse
Antall fra Skagerrak
Antall fra Norskerenna
2010
35
0.37
22
93
2011
28
0.31
16
48
2012
16
0.25
23
112
2013
26
0.26
10
40
2014
19
0.28
8
40
2015
22
0.25
30
80
2017
20
0.19
1
66
2018
24
0.22
7
33
2019
34
0.30
7
99
2020
18
0.17
0
38
2021
15
0.13
3
17
2022
16
0.14
13
20
2023
16
0.13
8
50
2024
25
0.26
13
27
Tabell 6.1: Antall og andel stasjoner med registreringer av rødpølse, og antall rødpølser registrert i Skagerrak og Norskerenna, i 2010–2024 (2016-tallene ble forkastet), for stasjoner av god kvalitet.
6.1.6 - Annen benthos
Andre evertebratarter enn de beskrevet over, blir foreløpig ikke opparbeidet og registrert på samme måte som de andre artene under reketoktet. F.o.m. 2017 har det blitt tatt samlebilder av all benthos på hver stasjon etter utsortering av all fisk og reker (Figur 6.17). Sjøfjær dominerer benthosfangstene på de fleste av trålstasjonene. Lene Buhl-Mortensen i forskningsgruppe Bunnsamfunn og kystinteraksjoner har i etterkant av toktet ut fra bildene estimert tallrikhet av utvalgte bunndyrsarter. Dataene fra 2017–2021 er publisert (Buhl-Mortensen mfl. 2023).
Figur 6.17: Samlebilde av benthos.
6.2 - Fisk
All fisk i trålen ble veid (totalvekt) og lengdemålt (opptil 30 individer). Ved store fangster ble det tatt en delprøve av fangsten. Sjeldnere arter ble plukket ut fra hele fangsten. Dersom det var usikkerhet om artsbestemmelse av noen fiskearter, ble disse frosset ned for verifisering av taksonom Rupert Wienerroither ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Videre ble alle blekksprutindivider frosset ned for senere artsidentifisering av Rupert Wienerroither.
Utbredelse av utvalgte fiskearter er vist i Figurene 6.18 a-c. Havmus (Chimarea monstrosa) og øyepål (Trisopterus esmarkii) forekom på omtrent alle trålstasjonene (99 %) (Vedlegg 4). Andre vanlige fiskearter var makrell (Scomber scombrus), svarthå (Etmopterus spinax) og gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides) som forekom på hhv. 95, 93 og 92 % av trålstasjonene.
Figur 6.18a: Fordeling av utvalgte fiskearter per stasjon på reketoktet i 2024. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).Figur 6.18b: Fordeling av utvalgte fiskearter per stasjon på reketoktet i 2024. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).Figur 6.18c: Fordeling av utvalgte fiskearter per stasjon på reketoktet i 2024. Størrelsen på boblene er proporsjonal med fangstraten (kg/nm).
6.2.1 - Beinfisk
I tillegg til den faste prøvetakingen for andre forskere ved Havforskningsinstituttet ble det i 2024 samlet inn en del andre prøver, til forskere både ved Havforskningsinstituttet og andre institutter (Vedlegg 5).
6.2.2 - Bruskfisk
Prøvetakingen av bruskfisk ble gjennomført i henhold til prøvetakingsprosedyren i Vedlegg 6. Av bruskfiskene er havmus og svarthå de vanligste artene i fangstene på reketoktet. Vanligst av skateartene er kloskate (Amblyraja radiata). På toktet i 2024 ble det også fanget 13 hvitskater (Dipturus linteus), tolv rundskater (Rajella fyllae), én spisskate (Dipturus oxyrinchus), én piggskate (Raja clavata) og én storskate (Dipturus batis). Det ble registrert to eggkapsler (med innhold) fra havmus på toktet.
7 - Søppel
Av 97 trålhal (ordinære stasjoner pluss Oslofjorden) var det 47 stasjoner (48 %) som inneholdt søppel, totalt 64 biter/gjenstander, for det meste små plastbiter (biter av tau, line og flak) (Figur 7.1). Plastbitene og linebitene hadde en gjennomsnittsvekt på henholdsvis 5 og 6 gram. På en stasjon (serienummer 23073) fikk vi en gjenstand som trolig var en ubåtdetektor i trålen og på en annen stasjon (serienummer 23096) fikk vi opp en 150 cm lang «droptank» fra et tysk fly fra andre verdenskrig (Figur 7.2).
Figur 7.1: Totalt antall søppelbiter per kategori i Campelen-trålen på reketoktet i Skagerrak og Norskerenna i januar 2024.
Figur 7.2: «Droptank» (venstre) fra tysk fly fra andre verdenskrig. Den hang under mindre enmotors jagerfly og inneholdt ekstra drivstoff, ifølge museet på Herdla. Når den var tom, ble den «droppet». Rester fra sannsynligvis en ubåtdetektor (høyre).
8 - Takk
En stor takk til mannskapet om bord på G.O. Sars for all hjelp før, under og etter toktet.
9 - Referanser
Buhl-Mortensen, L., Thangstad, T. H., Søvik, G. and Wehde, H. 2023. Sea pens and bamboo corals in Skagerrak and the Norwegian trench. Marine Biology Research 19(2-3): 191-206. https://doi.org/10.1080/17451000.2023.2224967
ICES. 2005. Report of the Pandalus assessment working group, 27 October – 5 November 2004. ICES C.M. 2005/ACFM:05, 74 pp.
ICES. 2022a. Working Group on the Biology and Assessment of Deep-sea Fisheries Resources (WGDEEP). ICES Scientific Reports. 4:40. 995 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.20037233
ICES. 2024a. Benchmark workshop 3 on the development of MSY advice using SPiCT (WKBMSYSPiCT3). ICES Scientific Reports. 6:6. 370 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.24998858
Tabell 10.1: Stasjonsdata for alle trålstasjonene i 2024: dato, serienummer, lengde- og breddegrad og dyp for startposisjon, fart (knop), distanse trålt (nm), dørspredning (m), trålhøyde (m), bunntemperatur (°C), salinitet ved bunn (‰) og fangstrate av dypvannsreke (kg/nm trålt). Stasjonene (serienumre) 23001–23004 er sjøtestingshal. Stasjonene 23061–23064 er stasjoner i Oslofjorden. Stasjon 23028 ble forkastet (se tekst).
10.2 - Vedlegg 2. Tråljournal og trålspesifikasjoner
10.3 - Vedlegg 3. Data fra sjøtestingshal
Serienr.
UTC
Bunn-dyp
Clearance
Trål-høyde
Dør-avstand
Speed (sensor)
Fart (GPS)
Dørvinkel (BB/SB)
23001
19:10
174
6,6
41,0
2,5
19:13
4,8
48,5
19:14
170
5,4
50,5
26/21
19:15
171
3,8
46,0
15/18
19:16
171
4,0
47,6
19:17
171
4,5
47,7
23/2
19:18
172
4,3
46,3
3,4
22/20
19:19
172
4,1
46,9
22/16
19:20
4,2
48,0
2/0
19:21
171
4,2
48,1
19:22
172
4,2
47,3
16/0
19:24
173
4,6
45,8
19:25
173
4,5
46,8
19:26
176
4,7
45,7
23002
21:08
172
4,0
48,9
3,7
3,2
7/1
21:09
173
3,9
47,0
3,3
3,1
9/2
21:10
175
3,9
47,2
3,5
21:11
175
4,1
46,6
3,8
3,0
2/6
21:12
172
3,5
45,5
4,0
3,0
21:15
170
5,1
46,7
3,6
3,0
1/4
21:16
172
5,2
46,1
3,4
3,0
8/1
21:17
173
4,1
47,7
3,2
3,0
13/1
21:18
0
3,6
47,7
3,4
3,1
8/5
21:19
21:20
172
0
3,5
46,0
3,3
3,2
10/1
21:21
171
0
4,1
47,2
3,5
3,1
27/6
21:22
171
0
4,5
47,2
3,8
3,1
4/3
21:23
171
0
4,0
47,0
3,9
6/1
23003
22:14
170
4,1
48,3
3,0
3,4
24/7
22:15
0
4,3
48,1
3,1
3,7
23/4
22:16
171
0
4,6
49,1
2,7
3,8
24/5
22:17
174
0
4,0
49,1
3,2
3,5
17/6
22:18
175
0
4,1
47,8
3,4
3,4
18/4
22:19
176
0
4,6
46,5
3,0
3,3
23/11
22:20
173
0
2,4
47,9
2,8
3,1
25/10
22:22
169
0
4,7
46,5
2,5
3,6
33/8
22:23
170
0
4,5
48,2
3,3
4,0
14/3
22:24
171
0
4,3
47,3
3,2
4,0
12/1
22:25
173
0
4,7
48,3
3,1
3,9
15/5
22:26
172
0
3,9
48,8
3,5
4,0
11/4
22:27
170
0
3,9
48,8
3,4
3,8
11/1
22:28
170
0
4,3
47,1
3,0
3,5
13/5
22:29
170
0
4,9
48,8
23004
22:58
173
0
5,3
49,0
3,6
2,9
6/7
22:59
0
5,1
48,3
3,5
23:00
3,2
23:01
177
0
4,3
48,4
3,1
3,2
12/6
23:02
175
0
4,3
47,7
3,3
3,3
11/2
23:03
172
0
4,1
47,6
3,4
3,2
10/3
23:04
174
0
4,0
47,3
3,7
3,0
8/5
23:05
172
0
4,5
47,5
3,7
13/5
23:06
170
0
4,7
46,8
3,6
5/3
23:07
172
0
4,3
47,1
3,4
13/2
23:08
172
0
3,5
48,3
4,1
3,1
11/1
23:09
172
0
4,6
47,2
3,8
2,8
6/1
23:10
171
0
4,6
47,5
3,4
2,8
17/5
23:11
171
0
4,2
47,3
3,2
2,6
26/7
23:12
171
0
4,1
47,0
3,3
2,7
23/10
23:13
171
0
4,5
48,0
3,3
2,6
21/7
23:14
171
0
4,5
47,9
3,3
2,6
22/9
Tabell 10.2. Data notert på broen under sjøtestingshalene 23001–23004: klokkeslett (UTC), bunndyp (m), klaring mellom trål og bunn, trålhøyde (m), dørspredning (m), fart fra hhv. hastighetssensor (speed) og GPS (knop) og dørvinkel innover (°) for babord (BB) og styrbord (SB) dør.
10.4 - Vedlegg 4. Oversikt over arter og taxa
Norsk
Engelsk
Latinsk
Vekt
Antall
Frekvens
Havmus
Rabbit fish
Chimarea monstrosa
910.2
1938
0.99
Øyepål
Norway pout
Trisopterus esmarkii
1298.4
58499
0.99
Dypvannsreke
Northern shrimp
Pandalus borealis
863.2
186680
0.96
Glassreker
Glass shrimp
Pasiphaea spp
63.4
0.95
Makrell
Mackerel
Scomber scombrus
228.7
3916
0.95
Svarthå
Velvet belly
Etmopterus spinax
576.6
3127
0.93
Gapeflyndre
Long rough dab
Hippoglossoides platessoides
80.7
2905
0.92
Mudderreker
Norwegian shrimp
Pontophilus spp
12.5
0.90
Sild
Herring
Clupea harengus
397.6
5319
0.80
Laksesild
Pearlside
Maurolicus muelleri
9.0
4093
0.78
Sei
Saithe
Pollachius virens
408.9
293
0.77
Kolmule
Blue whiting
Micromesistius poutassou
4515.4
66403
0.76
Smørflyndre
Witch
Glyptocephalus cynoglossus
108.0
1077
0.76
Atlantopandalus propinqvus
37.8
0.76
Lysing
Hake
Merluccius merluccius
122.6
269
0.73
Ansjos
anchovy
Engraulis encrasicolus
20.3
1067
0.68
Vassild
Greater argentine
Argentina silus
848.3
4354
0.67
Sølvtorsk
Silvery pout
Gadiculus argenteus
10.9
551
0.63
Hvitting
Whiting
Merlangius merlangus
318.2
1223
0.61
Blekkspruter
Squid
Cephalopoda
7.7
139
0.57
Whip shrimp
Dichelopandalus bonnieri
11.0
0.56
Hyse
Haddock
Melanogrammus aeglefinus
1137.7
4068
0.56
Hågjel
Blackmouthed dogfish
Galeus melastomus
134.8
378
0.55
Torsk
Cod
Gadhus morhua
222.8
183
0.52
Pigghå
Spiny dogfish
Squalus acanthias
259.7
330
0.51
Sjøkreps
Norway lobster
Nephrops norvegicus
19.6
283
0.51
Kloskate
Thorny skate
Amblyraja radiata
69.4
117
0.47
Firetrådet tangbrosme
Fourbeard rockling
Enchelyopus cimbrius
12.3
133
0.46
Hestmakrell
Horse mackerel
Trachurus trachurus
29.5
137
0.44
Trollhummer
Squat lobster
Galatheidae
5.2
0.42
Blåkjeft
Blue-mouth
Helicolenus dactylopterus
28.3
163
0.35
Lysprikkfisker
Spotted lanternfish
Myctophiformes
1.6
87
0.35
Sypike
Poor-cod
Trisopterus minutus
8.0
199
0.34
Krill
Krill
Euphausiacea
2.6
0.33
Skolest
Roundnose grenadier
Coryphaenoides rupestris
623.4
3118
0.29
Rødspette
European plaice
Pleuronectes platessa
9.6
77
0.28
Rødpølse
Sea cucumber
Parastichopus tremulus
4.7
40
0.26
Sørlig ålebrosme
Sars' wolf eel
Lycenchelys sarsii
0.2
42
0.26
Sardin
Sardine
Sardina pilchardus
2.1
30
0.25
Slimål
Hagfish
Myxine glutinosa
0.9
48
0.23
Blomsterreke
Pink shrimp
Pandalus montagui
4.0
0.20
Breiflabb
Anglerfish
Lophius piscatorius
114.5
23
0.20
Blade shrimp
Spirontocaris
0.2
0.20
Brisling
Sprat
Sprattus sprattus
0.5
39
0.18
Lusuer
Norway redfish
Sebastes viviparus
46.1
124
0.18
Sandflyndre
Dab
Limanda limanda
2.8
36
0.17
Vanlig ålebrosme
Vahl's eelpout
Lycodes vahlii
0.8
52
0.17
Strømsild
Argentine
Argentina sphyraena
0.6
35
0.16
Glassmaneter
Moon jelly
Aurelia spp
1.6
0.16
Lange
Ling
Molva molva
36.6
17
0.14
Blålange
Blue ling
Molva dypterygia
41.5
18
0.13
Skjellbrosme
Greater forkbeard
Phycis blennoides
12.5
14
0.13
Kutlingfamilien
Gobies
Gobiidae
0.0
26
0.11
Knurr
Gurnard
Eutrigla gurnardus
0.8
13
0.10
Lomre
Lemon sole
Microstomus kitt
2.4
14
0.10
Mulle
Red mullet
Mullus surmuletus
1.7
10
0.10
Hvitskate
Sailray
Dipturus linteus
48.4
13
0.08
Nordlig lysprikkfisk
Glacier lanternfisk
Benthosema glaciale
0.3
22
0.08
Rundskate
Round ray
Rajella fyllae
2.0
12
0.08
Lyr
Pollack
Pollachius pollachius
63.1
25
0.06
Maneter
Jelly fish
Medusae Hydroidolina
1.7
0.06
Brennmanet
Lion's mane
Cyanea capillata
1.2
0.05
Laksetobisfamilien
Barracudinas
Paralepididae
0.1
5
0.05
Villsvinfisk
Boarfish
Capros aper
0.1
5
0.05
Kveite
Atlantic halibut
Hippoglossus hippoglossus
68.0
5
0.04
Polarreke
Polar shrimp
Lebbeus polaris
0.5
0.03
Gråsteinbit
Atlantic catfish
Anarhichas lupus
0.1
2
0.02
Hvitflekket glatthai
starry smooth-hound
Mustelus asterias
0.5
2
0.02
Snyltefisk
Pearlfsih
Echiodon drummondii
0.3
2
0.02
Stor lysprikkfisk
Lancet fish
Notoscopelus kroyeri
0.2
6
0.02
Brosme
Tusk
Brosme brosme
0.3
1
0.01
Fireflekket var
Four-spotted megrim
Lepidorhombus boscii
0.1
1
0.01
Havål
European conger
Conger conger
1.3
1
0.01
Hårvar
Topknot
Zeugopterus punctatus
0.0
1
0.01
Knurrulkeslekten
Roughspine sculpins
Triglops sp.
0.0
1
0.01
Krokulke
Hookhorn sculpin
Artediellus atlanticus
0.0
1
0.01
Kronemanet
Lion's mane jellyfish
Periphylla periphylla
0.1
0.01
Paddeulke
Polar sculpin
Cottunculus microps
0.0
1
0.01
Piggskate
Thornback ray
Raja clavata
5.6
1
0.01
Rognkjeks
Lumpsucker
Cyclopterus lumpus
0.0
1
0.01
Småvar
Norwegian topknot
Phrynorhombus norvegicus
0.0
2
0.01
Spisskate
Longnosed skate
Dipturus oxyrinchus
4.9
1
0.01
Storskate
Common skate
Dipturus intermedius
2.9
1
0.01
Svamper
Sponges
Porifera
7.0
0.01
Trepigget stingsild
Three-spines stickleback
Gasterosteus aculeatus
0.0
1
0.01
Vanlig fløyfisk
Dragonet
Callionymus lyra
0.0
1
0.01
Vanlig uer
Golden redfish
Sebastes norvegicus
0.0
1
0.01
Ål
European eel
Anguilla anguilla
0.3
1
0.01
Tabell 10.3: Oversikt over alle artene og artsgruppene som ble tatt i trålen, med norsk, engelsk og latinsk navn, med total vekt, totalt antall fanget og andelen trålhal som arten forekom i.
10.5 - Vedlegg 5. Bestillinger fra interne og eksterne forskere i 2024
Art
Data
Prøver
Institutt
Formål
Faste bestillinger
Breiflabb
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter, fiskestang
HI
Bestands-rådgivning
Kveite
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter, genetikkprøve
HI
Bestands-rådgivning
Blålange
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter, gonadeprøve fra store hunner, genetikkprøve
HI
Bestands-rådgivning
Lange
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter
HI
Bestands-rådgivning
Vassild
Lengde, vekt, kjønn, spesialstadium
Otolitter, genetikkprøve
HI
Bestands-rådgivning
Strømsild
Fryseprøver for morfologiske undersøkelser
HI
Bestands-rådgivning
Skolest
Lengde, vekt, kjønn, modning
Otolitter
HI
Bestands-rådgivning
Torsk
Lengde, vekt, kjønn, modning, levervekt
Otolitter, genetikkprøve
HI
Bestands-rådgivning
Pigghå
Lengde, vekt, kjønn, spesialstadium
Andre pigg + virvel (aldersprøve), genetikkprøve
HI
Bestands-rådgivning
Annen bruskfisk
Lengde, vekt, kjønn, spesialstadium
HI
Bestands-rådgivning
Dypvannsreke
5 kg fra hhv. Skagerrak og Norskerenna
HI
Innhold av miljøgifter
Benthos
Et bilde per trålstasjon av all benthos
HI
Utbredelse av sårbare habitater
Bestillinger i 2024
Skolest, havmus, trollhummer og reker
Opptil 100 krepsdyr per art, muskel og lever fra 25 fisk
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Innhold av sprengstoff-rester i biota
Fiskearter
To individer av alle vanlige bifangstarter
HI
Matfestival
Fiskearter
Fryseprøver av fisk
Akvariet i Bergen
Disseksjon for publikum
Bunndyr
Levende bunndyr og reker
Akvariet i Bergen
Til dyphavs-akvariene
Tabell 10.4: Bestillinger fra interne og eksterne forskere i 2024, med oversikt over art, type data og/eller prøver samlet inn, institutt/organisasjon og formål.
10.6 - Vedlegg 6. Instruks for innsamling av bruskfiskprøver i 2024
