Lus og rømt oppdrettsfisk er de største miljøutfordringene
Publisert: 20.02.2018 Oppdatert: 03.07.2018
Rapporten inneholder mye av bakgrunnsdataene for det nye systemet for produksjonsregulering av oppdrettslaks (trafikklyssystemet). I dette systemet er effekten lakselus har på ville laksefisk styrende for om det er tilbudt vekst i de ulike produksjonsområdene i 2018. (Se live-opptak fra fremleggingen nederst i saken!)
– Overvåkingen av lus på vill laksefisk ble økt i 2017. Kombinert med ulike modeller gir dette en grundig beskrivelse av hvilken risiko vill laksefisk har for økt dødelighet på grunn av lakselus i de ulike produksjonsområdene langs kysten, forteller Ellen Sofie Grefsrud som er prosjektleder for årets risikorapport.
Avlusing gir utfordringer
– Vi ser at det er store utfordringer i forbindelse med legemidlene som brukes mot lakselus, både når det gjelder at andre arter blir påvirket og at lusene utvikler resistens slik at behandlingen ikke virker, sier Grefsrud.
Utviklingen av resistens har pågått over flere år, og har ført til en økende bruk av alternative metoder for å avluse fisken. Både bruk av rensefisk og mekanisk avlusing har blitt vanlig, men begge disse har utfordringer.
– Når det gjelder rensefisk ser vi at det er høy risiko for dårlig fiskevelferd i merdene. Et annet problem med rensefisk, er at mye av denne fisken blir fanget og transportert over store avstander. Den kan derfor bringe med seg smitte fra det området den ble fanget og til området den blir satt ut i, og dersom den rømmer kan den påvirke de lokale bestandene genetisk, forteller Grefsrud.
I tillegg til å bruke legemidler for å behandle mot lakselus, er det de siste årene utviklet andre metoder uten bruk av legemiddel. Slik mekanisk avlusing kan for eksempel utføres ved å overføre fisken til varmt vann eller ferskvann, eller at fisken blir spylt. Også her ser forskerne at det oppstår mye skade på fisken, og det er ikke uvanlig med dødelighet i forbindelse med avlusing. Avlusing med kjemikalier fører også i mange tilfeller til økt dødelighet.
Rømt laks påvirker villaksgenene
Selv om det rømte lite fisk i fjor, er genetisk innblanding av oppdrettsfisk fremdeles regnet som en betydelig risiko for negativ påvirkning av de ville laksebestandene.
– Genetiske endringer grunnet innkrysning av oppdrettslaks er påvist eller indikert i 115 av 175 villpopulasjon undersøkt så langt. Det gjennomføres en rekke risikoreduserende tiltak og i 2017 var det kun rapportert rømming av 10 000 laks, men bare til nå i år har det rømt mange ganger så mye.
Dårlig dyrevelferd
De siste årene har det vært en stor endring på dødelighetsmønsteret hos oppdrettslaksen i løpet av produksjonssyklusen.
– Den gode nyheten er at dødeligheten de første månedene i sjø er halvert, men samtidig har nye avlusingsmetoder ført til økt dødelighet og redusert velferd for stor laks. Totalt sett er derfor antall laks som dør i norske oppdrettsmerder det samme som før, ifølge Grefsrud.
Rapporten har fått ISO-standard
– I årets risikorapport har vi gjort en første tilnærming for å ISO-standardisere metodikk og terminologi som vi bruker når vi risikovurderer. Dette arbeidet vil fortsette og videreføres i kommende rapporter, sier Grefsrud.