Tilrår snøkrabbekvote på mellom 3500 og 5000 tonn

Rådgivning snøkrabbe_2019_versjon_final_mf.pdf– Kvoteanbefalinga er satt ut fra målsettingene om at snøkrabbefisket skal skje på en bærekraftig måte og dermed legge til rette for et fiske som gir grunnlag for langsiktig verdiskapning. I tillegg skal fisket sørge for minst mulig uønska konsekvenser for økosystemet, sier havforsker Ann Merete Hjelset. Hun er bestandsansvarlig for snøkrabbe ved Havforskningsinstituttet (HI).

Tredje gang

Det er tredje gang HI gir kvoteråd for snøkrabba på norsk sokkel i Barentshavet. Rådet for 2017 var på 4.000 tonn, i 2018 anbefalte HI en kvote på mellom 4000 og 5500 tonn.
Per i dag står mesteparten av snøkrabbebestanden i den russiske delen av Barentshavet, men den er på veg å spre seg mot nordvest, og de siste årene har de blitt stadig mer snøkrabbe på norsk sokkel.

– I 2017 ble det rapportert om flere enkeltfunn av snøkrabbe nordvest for Svalbard, men foreløpig er den høstbare bestanden helt øst i fiskevernsonen ved Svalbard og på den norske delen av sokkelen i Smutthullet, sier Hjelset.

Fiskeforbud og minstemål

Havforskningsinstituttet mener snøkrabbefisket bør stenges i perioden 15. juni til 15. september.

– I denne perioden gjennomgår snøkrabba skallskifte, og da blir det mye såkalt bløtkrabbe i fangstene.  Det gir økt dødelighet for bløtkrabba – som ikke er omsettelig – og det er en høy andel av slike krabber i denne perioden. Det er det som er grunnlaget for rådet vårt om å stenge fisket da, forteller Hjelset.

Havforskerne mener også at minstemålet for snøkrabba bør være på 100 millimeters skjoldbredde for å sikre fremtidig rekruttering.

– Det er hannkrabba som har kommersiell verdi, og i utgangspunktet er minstemålet satt ut fra markedskrav og er dermed ikke en biologisk referanse. Likevel mener vi at dette er et minstemål som også vil sikre rekruttering til bestanden, og vi mener det kan opprettholdes inntil vi har fått mer kunnskap om biologien til snøkrabba i Barentshavet, sier Hjelset.

Usikkerhet

Snøkrabba er en ny art i Barentshavet, og foreløpig vet havforskerne lite om hvordan den påvirker økosystemet.

– Det er rimelig å anta at krabba vil påvirke omgivelsene sine, både som predator på bunndyr og som byttedyr for fisk. Blant annet har vi funnet den i torskemager. Vi har også enkelte studier som indikerer at snøkrabba kan påvirke bunnfaunaen, men fremdeles er det en god del usikkerhet om – og hvordan – snøkrabba påvirker økosystemet i Barentshavet, sier Hjelset.

Opprinnelse

Snøkrabba ble første gang funnet på Gåsbanken sørøst i Barentshavet i 1996. Genetiske analyser viser mer slektskap mellom krabber fra Barentshavet og Beringstredet og østkysten av Canada enn med krabber fra Vest-Grønland. Hypotesen er derfor at krabba har spredt seg ved vandring vestover fra Tsjuktsjerhavet, nord for Beringstredet, og inn i Barentshavet.