Blekksprutbabyene på Sørlandet

Til glede for nye lesere. Denne saken ble publisert i september 2018.

16. juli: Et steinkast fra kaien ved forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet (HI) i Flødevigen er overingeniør Stian Stiansen i gang med å dra opp en sanketeine. Han blir møtt av et ganske uvanlig syn. Det som ser ut som en krans med hvite pølser har festet seg på tauet til teinen.

– Det så ut som hundrevis av hvite kondomer fylt med små glasskuler, sier han.

Tusenvis av egg

Stiansen skjønte umiddelbart hva det var. Det var ikke første gang han hadde sett noe slikt. De hvite pølsene var fylt med blekksprutegg.

– Det hang kanskje 100 000 egg på den. Det var i hvert fall flere kilo.

Stiansen tok eggene over i båten, kjørte inn til land og la dem over i et kar med god vanngjennomstrømming.

– Så var det bare å vente.

Inni eggene kunne Stiansen se små miniblekkspruter som beveget seg og skiftet farge når han lyste på dem.

Fôret med plankton

Tre-fire uker senere begynte eggene å klekke, og karet ble fylt med tusenvis av små blekksprutbabyer.

– De var i karet i en ukes tid, og da fôret vi dem med dyreplankton som jeg silte fra en dam vi har her, sier Stiansen.

^{De små krabatene var aktive fra første stund. (Video: Stian Stiansen / Havforskningsinstituttet)}

«Matfaren» forteller at etter hvert som blekksprutene vokste og økte i antall slapp han dem tilbake til sitt naturlige miljø.

– De kunne sprute blekk og var aktive jegere fra første stund. Av hensyn til dyrevelferden slapp vi dem ut igjen der de kom fra, sier han.

Løste mysteriet

I fjor kom Stiansen og HI-forskerne i Flødevigen over lignende blekksprutegg, men da rakk de ikke å finne ut nøyaktig hvilken art det var. Det hadde de imidlertid et håp om denne gangen. Det var derfor Stiansen tok eggene med til forskningsstasjonen.

Overingeniør Jan Henrik Simonsen studerte dem i lupe og leste seg opp i fagbøker, men ville ha en annens mening. Da spurte de forsker Odd Aksel Bergstad om han visste om noen andre forskere som kunne hjelpe dem.

– Han tok kontakt med forskere i Tyskland og USA, som bekreftet at det var den vanligste blekksprutarten langs sørlandskysten, forteller Stiansen.

Legger egg én gang

Blekksprutene i Flødevigen tilhører arten Loligo forbesii. Den har ti armer, to lange og åtte korte, og kroppen kan bli opptil 80 centimeter lang.

– Det er en svømmende art som lever ved kysten i hele Europa. Det er typisk at den legger egg på tau eller teiner på veldig grunt vann, sier Gro van der Meeren.

HI-forskeren har de siste årene etterlyst noen mystiske geléballer, som forskere tror er blekksprutegg, langs norskekysten og har dermed ofte fått beskjed av folk som fisker blekksprut eller finner egg.

Van der Meeren forteller at blekksprutene i Flødevigen tilhører en art som lever i maks tre år.

– De legger egg én gang, og så dør de. Dette er typisk for blekkspruter. De vokser fort, lever kort og dør etter å ha lagt egg, sier hun.

Alle blekksprutarter legger imidlertid ikke egg i poser, som kan finnes i mange ulike former og fasonger. Noen legger også enkeltegg.