Status for det kombinerte makrell- og økosystemtoktet

Det deltar seks fartøyer fra fem ulike land under årets makrell-økosystemtokt, som til sammen i løpet av drøye fem uker vil kartlegge mer enn 3 millioner km2 i Nordøstatlanteren. Pr. 30 juli har allerede tre av fartøyene avsluttet sine kartlegginger. Det innleide fartøyet Ceton har kartlagt Nordsjøen for makrell, sild og andre arter med Multpelt 832 trålen i overflaten. Videre er fiskefartøyet Finnur Fridi ferdig med å kartlegge færøyske farvann og tilstøtende havområder. Det islandske forskningsfartøyet Arni Fridriksson er akkurat ferdig med å kartlegge islandske og omliggende farvann. Det er således tre fartøyer som fortsatt er i forskningsaktivitet under makrell-økosystemtoktet. Eros er leid inn i år på vegne av Grønlandske myndigheter, og befinner seg nå i området Irmingerhavet og Danmarkstredet. Kings Bay er i området rett nord/nordvest av Jan Mayen, mens Vendla er i området vest/sørvest av Bjørnøya (se lenke til live mapping og vedlagt kart).

Oppdatert kart over posisjonene og kurslinjene til de ulike fartøyene under årets internasjonale makrell-økosystemtokt finnes på nettsiden: https://skip.hafro.is/

Mye makrell i nordvest

Etter at Vendla forlot Bodø og Kings Bay forlot Tromsø etter mannskapsskifte den 22. juli, er det store bildet foreløpig følgende:

Det blir nå tatt rekordstore fangster av makrell i de nordlige og nordvestlige områdene av utbredelsesområdet, og da spesielt i Jan Mayen sonen med Kings Bay og Vendla. På den andre siden er det lite makrell i de nordøstlige områdene. Dette gjelder både langs kysten i nord fra Nordland til Finnmark, og i mer åpne havområder mellom det nordøstlige Norskehavet og det vestlige Barentshavet. Vi har stort sett etablert null-linjen (hvor det ikke er mer makrell) langs kysten i nord og inn mot Barentshavet. Den siste uken av toktet vil avgjøre hvor langt nordvest og nord vi må seile med Kings Bay og Vendla før vi etablerer null-linjene i ulike himmelretninger for makrell.

Silda tilbake i nordlige Norskehavet

Mengdemåling av norsk vårgytende sild basert på akustiske registreringer og tråling på registrering er et viktig delmål med dette toktet. Det som er en gledelig og positiv utvikling er at norsk vårgytende sild er tilbake i de åpne havområdene i det nordlige Norskehavet om sommeren etter mange års fravær. Foreløpige resultater viser at både 2013- og 2016- årsklassene blir fanget i flere trålhal med Multpelt trålen. Vi har også hatt og fremdeles har brukbare akustiske registreringer på sonarene og ekkolodd ved 74°N av nvg-sild om bord på Vendla. Det blir spennende å følge utviklingen nå den siste uka av toktet før toktavslutning og anløp Tromsø den 6 august.

Kolmule i mindre konsentrasjoner over store havområder

Mengdemåling av kolmule basert på akustiske registreringer og tråling på registrering er også et viktig delmål og prioritert aktivitet under toktet. Det overordnete bildet foreløpig er at kolmula finnes i spredte og mindre konsentrasjoner over de fleste områdene dypere enn om lag 300 m bunndyp, basert på de foreløpige akustiske registreringene og trålprøvene tatt om bord Kings Bay og Vendla. Kolmula blir større og større jo lengre nord vi kartlegger.

En god del sjøpattedyr

Vi har observert mye sjøpattedyr så langt under 2 del av toktet, spesielt om bord på Vendla. Vi har sett en del flokker med spekkhoggere som jakter på makrellstimer, og da i hovedsak om natten. Små grupper og enkeltindivider med knølhval og finnhval i tillegg til kvitnosdelfiner beiter på krillstimer og sildestimer i de øverste 10-50 meterne av vannsøylen, mens vågehval ser ut til å  jakte mest på sildestimer i områdene vi har kartlagt fram til nå. Videre har vi også så langt observert noen spermhval og grindhval.

Gode vær og vindforhold

Det er stabile og stort sett veldig fine forhold for forskning på havet med lite vind i områdene hvor Kings Bay og Vendla befinner seg. Dette fører til høy kvalitet på de akustiske registreringene og god gjennomføring av overflatetrålingen og tråling på registrering av sild og kolmule.

Vi må vente til etter toktet på grunn av veiing av planktonprøvene og kvalitetssikring av CTD dataene før vi får en god oversikt over planktonkonsentrasjonene og temperaturforholdene i de ulike hav- og kystområdene.