Verdens lengste tidsserie på rømt oppdrettslaks

– Publiseringen er gjort i et samarbeid mellom alle de viktigste forskningsmiljøene i Norge, noe som er et ekstra kvalitetsstempel, sier Kevin Glover ved Havforskingsinstituttet.

– Ikke noe annet land har fått til en like omfattende overvåking, sier Kjetil Hindar som er forsker ved NINA.

Har undersøkt mer enn 300 000 laks

Da overvåkingsprogrammet ble startet i 1989, var det NINA som ledet arbeidet.

– Overvåkingen startet som et 3-årig forskningsprogram i 1989, og ble siden fulgt opp av forvaltningen for å tallfeste innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene under sportsfisket og høstfisket før gyting, forteller Ola Diserud i NINA.

I løpet av perioden 1989–2013 ble skjell fra mer enn 362 000 laks analysert og klassifisert.

– Andelen rømt oppdrettslaks i fangstene i denne perioden viste stor variasjon. Spesielt tidlig på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet var det store innslag av rømt oppdrettslaks. Vestlandet og deler av Midt- og Nord-Norge har hatt de høyeste andelene av rømt oppdrettslaks i fangstene, sier Diserud.

Fra og med 2014 er overvåkingen av rømt oppdrettslaks videreført i et nasjonalt program koordinert av Havforskningsinstituttet.

Samler data fra 200 elver

I det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk undersøkes årlig over 200 elver for å få svaret på hvor mye rømt oppdrettslaks de inneholder.

Mengden data øker år for år, og er den viktigste kunnskapskilden når det avgjøres hvilke elver det skal drives utfisking av rømt oppdrettslaks i.

– Rømt oppdrettslaks som gyter sammen med villfisk har negativ effekt på tilpasningene til villaksen. Derfor er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag når det skal avgjøres hvilke elver det bør drives utfisking av rømt laks i, forteller Vidar Wennevik som er dagens leder av overvåkingsprogrammet.

• Les mer:
  • Naturen prøver å stå imot genetisk påvirkning
  • Naturen skjuler den fulle effekten av genetisk påvirkning

Tallmaterialet viser økt fokus på å unngå rømming

Etter gjennomgang av hele tallmaterialet, ser forskerne en tydelig trend:

– Selv om produksjonen av oppdrettslaks har økt kraftig i denne perioden, ser vi at andel rømt oppdrettslaks ikke har økt tilsvarende. Det tyder på at strengere regelverk og tekniske krav til oppdrettsanlegg har hatt effekt og at oppdretterne har større fokus på å unngå rømming nå enn tidligere, sier Glover.

Han vektlegger at selv om utviklingen i prosent rømt fisk er positiv, betyr ikke det at antall rømt fisk er redusert.

– Dersom antall rømt fisk hadde økt like mye som produksjonen, hadde vi hatt svært mye mer oppdrettsfisk i elvene nå enn det vi har. Likevel er det så mye rømt fisk i elvene at vi gjennom overvåkingen ser at de ville laksebestandene har blitt genetisk påvirket, avslutter Glover.

• Les mer:
  • Genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks gir færre storlaks
  • Norsk lakseforskning får internasjonal anerkjennelse

Referanser

Escaped farmed Atlantic salmon in Norwegian rivers during 1989–2013

Domesticated escapees on the run: the second-generation monitoring programme reports the numbers and proportions of farmed Atlantic salmon in >200 Norwegian rivers annually