Hva er polarfronten?

– Polarfronten er definert som skillet i Barentshavet mellom relativt varme og salte vannmasser som opprinnelig kommer fra Atlanterhavet, og kaldere og ferskere arktisk vann, forklarer HI-forsker Vidar Lien. 

– Fysiske særtrekk ved deler av polarfronten gir vilkår for et rikt dyreliv. Derfor er denne delen av polarfronten regnet som et spesielt verdifullt og sårbart område i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, forteller Lien. 

Mat og bosted for fisk, sjøfugl, sel og hval  

Polarfronten er viktig for en rekke forskjellige arter på en rekke ulike nivå i næringskjeden – fra små hoppekreps til store sjøpattedyr – på ulike måter gjennom året. 

– På vinteren er polarfronten et viktig område for flere fiskearter. Her kan de overvintre, og de kan gyte, forklarer Lien. 

Når våren kommer i nord, er polarfronten viktig også for fugler. 

– Hele polarfronten, men spesielt rundt Spitsbergenbanken, blomstrer opp om våren. Her er det rikelig med plante- og dyreplankton, noe som gir mat til blant annet sjøfugl. 

Utover sommeren kommer også fisk, sel og hval for å beite i det næringsrike området. 

Polarfronten – et svært variert område  

I en nyere rapport har Lien, sammen med en rekke andre forskere, laget en detaljert oversikt over strukturen i polarfronten. 

Forskerne beskriver tre fronter rundt Spitsbergenbanken og Hopendypet, alle med ulik opprinnelse og struktur.

Det betyr at de ulike frontene byr på forskjellige vilkår for plante- og dyrelivet. 

– Høyt oppe på skråningen av Spitsbergenbanken gjør en kombinasjon av grunt bunndyp, bare mellom 50 og 100 meter, og sterke tidevannsstrømmer, at hele vannsøylen er gjennomblandet til en hver tid. I tillegg setter det opp en "aktiv" front mellom vannmassene oppe på banken og vannmassene rundt. Dette gir planteplanktonet ypperlige vekstforhold, noe som bidrar til å gjøre Spitsbergenbanken, og fronten rundt denne, til en «hotspot» for planktonproduksjon, som igjen gir et rikt dyreliv, forteller HI-forskeren. 

Siden fronten er bestemt av dyp og strømmer, ligger den «fast» og vil ikke flytte på seg med klimaendringer, selv om selve iskantsonen gjør det. 

Til sammenligning er den «egentlige» polarfronten, som skiller arktisk og atlantisk vann, lokalisert omtrent langs 200 meters dybde rundt Hopendypen. 

– Denne fronten er «passiv», så her blir det ikke produsert mer «mat» enn ellers i Barentshavet, i motsetning til f.eks. Spitsbergenbanken. Men polarfronten fungerer samtidig som en grenselinje for en del arters leveområder. 

Verdifullt, sårbart område 

I rapporten oppsummerer forskerne at den «aktive» delen av polarfronten har et særpreg som gjør området unikt. 

– Det er ikke tvil om at dette området er noe for seg selv, og at det for mange arter, og da spesielt sjøfugl, er et sentralt beiteområde, avslutter Lien. 

Referanse 

Vidar Lien (red.). «Polarfrontens fysiske beskaffenhet og biologiske implikasjoner – en verdi- og sårbarhetsvurdering av polarfronten i Barentshavet.» Fisken og havet 8 (2018)
LENKE: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/fisken-og-havet/2018/f_h_nr._8-2018_polarfronten