Oktober

Havforskningsdirektør Sissel Rogne er glad for at byutviklingen på Dokken har en sentral plass i plattformen til det nye byrådet i Bergen.  

Havforskningsinstituttet har fått inn 43 meldinger om brugdeobservasjoner siden i vår. Prosjektleder Claudia Junge takker alle som har bidratt til kartlegginga.

Havforskningsinstituttet tilrår at kongekrabbekvoten for 2020 ikke blir større enn 1530 tonn. Det er ingen vesentlige endringer i spredninga av kongekrabbe mot vest og sør.

Et større oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen kan føre til varige endringer i økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Det viser en ny studie fra HI. 

Etter å ha analysert finkornete prøver fra bunnen i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard og en «korridor» (transekt) som går vest for Bjørnøya, kan forskerne fastslå at det er mikroplast i disse områdene.

Når oppdrettslaksen får mineraltilskot i fôret i organisk form, treng han mindre mengder for å veksa seg stor og sterk. Det betyr mindre utslepp av mineral til miljøet.

«Polarfronten» er et begrep som hyppig blir brukt i medier og debatt. Men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er denne fronten viktig? Vi oppsummerer kunnskapen vi har i dag. 

Hvordan «flørter» fisk? Hvorfor bør vi jakte mer på hval? Hvorfor leter forskere etter kloakk i blåskjell? Dette og mye mer kan du lytte deg litt klokere på, i vår nye podkast.  

Havforskningsinstituttet har gått gjennom 182 Our Ocean-forpliktelser gitt de siste fem årene. Innsatsen viser i hovedsak igjen i form av økt oppmerksomhet og finansiering. Den direkte effekten på bærekraftige fiskerier og forvaltning er ikke like synlig.  

Leppefisken berggylte bør ikke fiskes når den blir over 28 cm. – Et slikt maksmål vil bidra til å opprettholde rekrutteringspotensialet i bestanden, sier forsker Anne Berit Skiftesvik.

Før la forskarane toktdata inn i uoversiktlege rekneark. No får dei hjelp av StoX – ei gratis og open programvare, utvikla ved HI, som no er dokumentert i eit internasjonalt forskingstidsskrift.

Vanskeleg å fange, kan overopphete, toler ikkje sjø – det er berre nokre av utfordringane med å fiske verdas største tunfisk.

Etter at bunnprøver fra Barentshavet og Norskehavet har blitt undersøkt for enda en type miljøgift, er det klart at også stoffgruppen dekloraner finnes på bunnen i disse havområdene. Alle funnene viser lave konsentrasjoner.

Vann på mellom 28 og 34 grader kan oppleves som smertefullt og gi risiko for skader hos fisk. Dette kommer fram i to nye forskningsartikler hvor laks er eksponert for vanntemperaturer som benyttes i termisk behandling mot lakselus.

Når sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank lanser er den nye 1000-lappen 14. november, skjer det i havbyen Bergen og i samarbeid med Havforskningsinstituttet. 

Fann auka nivå av kvikksølv i krabben. – Ikkje berre frå ubåten, forklarar forskar.

Det internasjonale havforskingsrådet (ICES) meiner det ikkje bør opnast for loddefiske i Barentshavet til neste år. Havforskar Bjarte Bogstad seier bestanden ligg langt under grensa for å tilrå kvote.

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd. I morgon kjem rådet for loddekvota i 2020.

Havforskningsinstituttet har analysert innholdet av uønskede stoffer i 10 forskjellige marine oljer som brukes i kosttilskudd. Ingen av dem oversteg grenseverdiene i Norge og EU, viser ny rapport.

Havforskningsinstituttet har flere faglige innvendinger mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden.

Regjeringa foreslår at Havforskningsinstituttet (HI) får 10 millioner kroner til å styrke overvåkinga av algeoppblomstringer. HI arbeider for tida med prosjektbeskrivelsen.

Norske og russiske havforskere er fornøyd med toktdekninga i år. I fjor svikta vinsjene om bord på russernes fartøy. Dermed ble ikke den sørøstlige delen av Barentshavet kartlagt.

– Vi veit ikkje kor stor del det er av hummarbestanden, men vi veit at bestanden er historisk låg, seier havforskar.

Norske og russiske havforskere har registrert lite lodde i Barentshavet i år. Samtidig er det gode torske- og hyseregistreringer.

Kronikk i Aftenposten, 26.09.19: Plasten er overalt. Nå er den funnet i snøen i Arktis. Plastens inntog i økosystemene krever at vi fornyer forskningen på hvordan den påvirker mennesker og miljø.

Det internasjonale havforskingsrådet ICES gir ferske kvoteråd for makrell, nvg-sild, hestmakrell og kolmule.

Både observasjoner og lakselusmodellen indikerer at villfisk i Nordhordland, Sogn og Romsdal har hatt mye lakselus i sommer.

Hummerfisket er offisielt i gang og vi sender direkte fra dypet i hele 13 dager.

Kronikk i Dagens Næringsliv 4. oktober: Det kan se ut som mange glemmer at oppdrett først og fremst handler om biologi.

– Russernes funn i de arktiske sokkelhavene er interessante – og en tanke overraskende, sier programleder Maria Fossheim. Hun sier funnene bekrefter trendene som havforskerne har sett i Barentshavet.