Forsøket er gjort i laboratorium, og er med på å øke forståelsen av hvordan lakselus påvirker laks.

Sjøvann «lekker» inn i fisken

Lakselus er en parasitt som spiser av fiskens hud, dermed kan det oppstå sår.

– Når den får åpne sår, fører det til at sjøvann «lekker» inn i fisken og påvirker saltbalansen, sier Fjelldal.

Dersom fisken har store nok skader, kan konsekvensene bli store:

– Fisken dør dersom saltnivået i kroppen blir høyt nok. Kunnskap om hvor mye lus laksen tåler før den får problemer med saltbalansen er derfor viktig når vi skal vurdere hvilken effekt lakselus har på villaks, sier forskeren.

Bevegelige lus gjør mest skade

Lakselus er et lite krepsdyr, og skifter skall etter hvert som den vokser. I starten av livet driver den rundt med strømmen, fram til den blir stor nok til å feste seg på en fisk. I den første perioden sitter lusen fast på samme sted, men etter hvert som den vokser kan den bevege seg rundt.

- Det er etter at de har blitt bevegelige at de gjør mest skade på fisken. Da spiser de først et sted, og kan deretter flytte seg til et nytt sted og fortsette måltidet der, forklarer Fjelldal.

Undersøkte blodverdier

For å undersøke hvor mye lus fisken takler før det påvirker saltbalansen, smittet forskerne laks som var flyttet fra ferskvann til sjøvann (post-smolt) med en kjent mengde luselarver. 

– Etter fire uker hadde lusene blitt så store at de kunne bevege seg rundt, da undersøkte vi dødelighet, vekst, blodioner og stresshormonet kortisol, sier Fjelldal. 

Forskerne fant en klar sammenheng:

– Det var en klar sammenheng mellom mengde lus på fisken og dødelighet, vekst, og nivået av blodioner og kortisol. Det var og en klar sammenheng mellom vekstrate og nivået av blodioner, og mellom ion- og kortisolinnholdet i blodet. 

Kan påvirke vekst senere i livet

Forskerne registrerte at fisk som var døende på grunn av skader fra lus, hadde svært høye nivåer av både ioner og kortisol i blodet.

– Blodioner er viktige for saltbalansen i kroppen. De viktigste blodionene er natrium og klorid, altså det samme som vanlig bordsalt består av, forklarer han.

Også økt mengde kortisol kan gi problemer med regulering av saltbalansen. Dermed kan skadene fra lusa ha en dobbel negativ effekt på reguleringen; både via ionelekkasje gjennom sårene i skinnet og på grunn av økt kortisol.

Referanse:

Per Gunnar Fjelldal, Tom J Hansen, Ørjan Karlsen, Effects of laboratory salmon louse infection on osmoregulation, growth and survival in Atlantic salmon, Conservation Physiology, Volume 8, Issue 1, 2020, coaa023, https://doi.org/10.1093/conphys/coaa023