Publisert: 09.12.2020
De siste årene har det skjedd en eksplosiv utvikling av avanserte biologgere. Dette er små brikker som kan settes inn i oppdrettsfisken. Der vil brikken fungere nesten som en pulsklokke. Den kan blant annet fortelle om fiskens temperatur, dybde og ikke minst: hjertefrekvens.
– Fisken kan dermed svømme fritt rundt i lengre perioder, mens vi får samlet inn unike data som gjenspeiler fiskens opplevelser og miljø, sier forsker Malthe Hvas.
Disse dataene kan forskerne bruke til å se hvordan fisken har det.
Det er spesielt fiskens hjertefrekvens som interesserer Hvas og forskerkollegaene hans, siden den kan fortelle om fiskens aktivitetsnivå, energiforbruk og stressende opplevelser.
– Hvis vi kjenner fiskens hjertefrekvens under forskjellige betingelser som er representative for hva den blir utsatt for i kommersielt fiskeoppdrett, kan vi bruke hjertefrekvensen som en velferdsindikator, sier forskeren.
Sagt med andre ord: Forskerne kan bruke «pulsklokken» til å se hvordan laksen har det.
Ved Havforskningsinstituttets stasjon i Matre har forskerne gjennomført to studier for å undersøke om hjertefrekvens-brikker kan fungere som velferdsindikator i lakseoppdrett. Resultatene er nylig publisert i de vitenskapelige tidsskriftene Aquaculture og Journal of Fish Biology.
I den første studien ble merket laks holdt innendørs i kar i 13 uker.
– Da så vi at det gikk omtrent to uker fra laksen fikk operert inn brikkene til hjertefrekvensen om natten og tidlig om morgenen hadde stabilisert seg, sier Hvas.
– Dette er viktig for å forstå på hvilket tidspunkt målingene blir representative for ustresset fisk, forklarer han.
Videre så forskerne stor forskjell mellom dag og natt. På dagtid slo hjertet 40 slag i minuttet, mens om natten var det nede i 25 slag i minuttet.
– Det er velkjent at laksen er mindre aktiv om natten, og dette avspeiles også av hjertefrekvensen, sier Hvas.
Deretter ble fiskene utsatt for håndtering i form av trengingsstress i 30 minutter, noe oppdrettslaks jevnlig opplever i forbindelse med transport, lusebehandling og andre operasjoner.
Dette fikk hjertefrekvensen til å stige dramatisk til 60 slag i minuttet, og den holdt seg høyere enn normalt i opptil 24 timer.
– Dette viser at hjertefrekvens avspeiler en stress-situasjon, og kan brukes til å si hvor lang tid det tar før fisken har kommet seg igjen, sier Hvas.
– Når man utstyrer dyr med sånne «pulsklokker», er det viktig å vurdere om selve brikken eller den påkrevde operasjonen påvirker fiskens naturlige atferd, sier Hvas.
Etter 13 uker så forskerne at fisk med merker hadde vokst litt mindre enn umerket fisk.
– Siden fisken tross alt hadde vokst, er det mulig at appetitten i hovedsak ble påvirket i begynnelsen, og at effekten på vekst vil bli mindre under forsøk som varer lengre, sier forskeren.
I den andre studien ville forskerne finne ut hvordan merkene påvirket fiskens svømmekapasitet, og hvordan hjertefrekvensen endret seg med svømmehastigheten.
Derfor testet de fisk både med og uten «pulsklokker» i en svømmetunnel.
Det viste seg at svømmekapasiteten var den samme for begge gruppene. Den var ikke påvirket av «pulsklokkene».
– Dette er et lovende resultat med tanke på overvåking av frittsvømmende laks under kommersielle forhold, sier Hvas, før han legger til:
– Disse studiene har vist litt av potensialet og begrensningene til denne teknologien. Det neste skrittet blir å teste brikkene på fisk under kommersielle forhold over lengre perioder.
Hvas, M., Folkedal, O. & Oppedal, F. (2020). «Heart rate bio-loggers as welfare indicators in Atlantic salmon (Salmo salar) aquaculture». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735630
Hvas, M., Folkedal, O. & Oppedal, F. (2020). «Heart rates of Atlantic salmon Salmo salar during a critical swim speed test and subsequent recovery». Journal of Fish Biology. Lenke: https://doi.org/10.1111/jfb.14561