Ny kunnskap om dødelighet for rensefisk

Undersøkelsen er utført på oppdrag for Mattilsynet som en del av deres kampanje for å få bedre kontroll med dyrevelferden for rensefisk. (Se Mattilsynets pressemelding.)

– Rensefiskkampanjen har resultert i de første større statistiske analysene av dødelighetstall og dødelighetsårsaker for rensefisk i norske oppdrettsanlegg. Dette er en milepæl, sier HI-forsker Lars Helge Stien.

Rapporten, som Stien har skrevet sammen med forskere fra Veterinærinstituttet og NTNU Samfunnsforskning, bygger på svar fra oppdrettere som bruker rensefisk i sine anlegg.

Høy dødelighet for alle arter

Rapporten viser en registrert total dødelighet hos rensefisk i matfiskanlegg på 42 prosent.

Registrert dødelighet er høy for alle artene som brukes som rensefisk. Den er lavest hos oppdrettet rognkjeks i Nord-Norge, og høyest hos rognkjeks i Sør-Norge.

Forskerne understreker samtidig at disse tallene ikke inkluderer rensefisk som forsvinner uten at de blir registrert som døde. Den reelle dødeligheten er derfor trolig høyere. Svært få av oppdretterne oppga tall for antall rensefisk ved produksjonsslutt.

Hvorfor dør rensefisken?

Forskerne har også spurt om årsakene til at rensefisk dør. Ikke-medikamentell avlusing og sykdom anses som den hyppigste dødsårsaken blant oppdrettet rognkjeks. For villfanget leppefisk blir ikke-medikamentell avlusing anslått å være den klart hyppigste dødsårsaken.

Andre viktige dødsårsaker er sykdom, skader fra dødfiskhåv, feil vanntemperatur og aggresjon.

Undersøkelsen viser også at

• høy vanntemperatur rapporteres som et større problem for rognkjeks i sør enn i nord
• lav oksygenmetning er korrelert med økt dødelighet hos både rognkjeks og leppefisk
• høy strøm ikke nødvendigvis er knyttet til høyere dødelighet
• lokaliteter med egen rensefiskansvarlig har ikke nødvendigvis lavere dødelighet
• de som praktiserer sulting av rensefisken har høyere dødelighet
• de som praktiserer utfisking har ikke nødvendigvis lavere dødelighet

Usikre tall og komplekse sammenhenger

– Sammenhengene her må tolkes med stor forsiktighet, da usikkerhetene i tallmaterialet og samvirkning mellom kjente og ukjente faktorer kan påvirke utfallet, sier Lars Helge Stien.

Forskerne vil derfor fortsette å analysere resultatene videre utover året. Men til tross for mulige feilkilder og resultat som gir flere spørsmål enn svar, mener de at

– Tidligere har man hatt svært begrenset informasjon om rensefisken. Spørreundersøkelsen har gjort at vi har kommet svært mye lenger i å forstå hvordan det går med rensefisken i norske oppdrettsanlegg, sier Stien.