Publisert: 04.02.2020 Oppdatert: 17.07.2020
Vill laksefisk og ørret følges opp hver vår og sommer gjennom omfattende overvåking. Det er viktig at overvåkingen gjennomføres når smolten vandrer fra elvene ut i havet, for å se hvor mye lakselus oppdrettsnæringen bidrar med i de kystnære farvannene.
Derfor begynner overvåkningen i mai i sør og fortsetter nordover desto varmere det blir. Overvåkningen avsluttes i Nord-Norge i midten av august.
Laksen har to livsstadier: det første er fisken sine første leveår i elven. Det andre når den vandrer ut i havet, før den returnerer til elven som voksen laks for å gyte. Fisken vandrer først ned elven, før den fortsetter utover fjordene. For å registrere mengde lus på fisken, fanges den ytterst i fjorden med en spesialbygget trål.
Denne trålen er bygget for å fange fisken skånsomt og levende, for både å redusere tap av skjell og lakselus. Trålingen gir et direkte mål på antall lakselus på utvandrende vill laks.
Metoden er ressurskrevende, og det kan til tider være vanskelig å finne tilstrekkelig med smolt innenfor det aktuelle tidsrommet. Med gode modeller tilgjengelig. er det derfor kun gjennomført tråling i utvalgte fjorder de siste årene. I 2019 tråles det med syv fartøy, fra Boknafjorden til Altafjorden.
På lik linje med villaksen, så vandrer også sjøørretten fra elvene om våren. Sjøørretten holder seg derimot l langs kysten og fjordene gjennom sommeren. Derfor er de utsatt for smitte en lengre periode enn villaksen.
Tradisjonelt sett har sjøørretten blitt fanget med garn for luseovervåking, men siden dette resulterer i at fisken må avlives i etterkant har forskere gått over til ruser. Disse spesialbygde rusene gjør at fiskene kan settes tilbake i sjøen etter telling.
Rusene festes til land med et femti meter langt og femti meter bredt ledegarn, som leder fisken inn i en fangstboks og dermed inn i rusen, som blir sjekket minst en gang for dagen. Selve lusetellingen foregår i en hvit plastbakke med vann under kraftig lys. All fisk settes tilbake i sjøen etter telling.
I tillegg til direkte undersøkelser av fisken, settes også 30 smolt ut i bur i utvalgte fjorder. Det settes ut 18-20 merder som er omtrent 1x1x1 meter. Her blir de stående i to uker, før de hentes inn og avlives. Lusetellingen skjer umiddelbart etterpå.
Ved å ha laks i slike vaktbur kan forskere få en indikasjon på hvor stort smittepresset er på villaksen. Bruk av vaktbur erstatter ikke undersøkelsene på villfisk, men er viktig for å få verifisert spredningsmodellene for lakselus.
Hovedkilden til lakselus i områder med mye oppdrett har vist seg å være oppdrettsfisk. Selv om lakselusnivået på individuelle oppdrettsfisk er lavt, kan det likevel resultere i høye utslipp av lakselus på grunn av det store antallet oppdrettsfisk som står langs kysten.