Gå til hovedinnhold
Havforskningsinstituttet HI Åpne/Lukke hovedmeny
English <- Tilbake

Se bildene: Kongelig besøk på verdens miljødag

K1

Mottak på forskningsstasjonen i Flødevigen ved havforskningsdirektør Sissel Rogne, havforskere Even Moland og Jan Atle Knutsen, politimester Kirsten Lindeberg, ordfølrer Robert Nordli og Fylkesmann Stein Ytterdahl.

K2

Området utenfor forskningsstasjonen i Flødevigen er et hummerreservat. Vi fanger hummerne rett som det er for å følge med på hvordan det går. Forskning viser at reservat har stor effekt på størrelsen og mengden hummer. Kronprinsen haler ein teine for å inspisere selv.

K3

Havforsker Even Moland og Kronprins Haakon trekker hummerteiner i reservatet.

K4

Hummerne i reservatet blir gjerne store, som dette eksemplaret.

K5

Havforsker Even Moland med det som kan være en gammel kjenning, og Kronprinsen.

K6

Forskningsfartøyet "G.M. Dannevig" og Lille Torungen fyr.

K7

Kronprinsen fikk lære om spøkelsesfiske og arbeidet vi gjør for å eliminere det i Raet Nasjonalpark.

K8

Kronprinsen fikk lære om spøkelsesfiske og arbeidet vi gjør for å eliminere det i Raet Nasjonalpark.

K9

Strandnottrekket har blitt gjort på de samme stedene, og den samme måten langs kysten i over 100 år. Det gir oss helt unike data om fraværet og tilstedeværelsen av fisk i fjæra.

K10

"G.M. Dannevig" legger til kai i Flødevigen

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon fikk innblikk i både hummerreservat, spøkelsesfiske og havets tiår.

Publisert: 05.06.2020 Oppdatert: 28.07.2021

Kronprinsen ankom forskningsstasjonen i Flødevigen på Hisøy i Arendal fredag formiddag, hvor han ble tatt imot av havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Under besøket fikk han innblikk i hvordan instituttet gjennomfører undersøkelser og forsker på miljøperspektiv. Programmet innebar derfor blant annet å trekke teiner i vårt hummerreservat, og orienteringer både om havets tiår og om tilstanden mer lokalt hjemme i Oslofjorden.

I Raet nasjonalpark fikk Kronprins Haakon også se eksempler på hvordan HI arbeider for å nå nullvisjonen om spøkelsesfiske, samt hvordan over hundre år lange tidsserier med strandnot-trekk fortsatt er en uvurderlig kilde til kunnskap.
 

Introduksjon til kystprogrammet og HIs arbeid i Flødevigen:

Algeovervåking

Dette arbeidet er særlig aktuelt ved etableringen av HIs nye nettside algestatus.hi.no. Bakgrunnen er fjorårets oppblomstring av den skadelige algen som tok livet av oppdrettsfisk for flere milliarder kroner i 2019, og som utgjorde en dyrevelferdsmessig tragedie.

Artige fakta om oseanografi

Oseanografi er mer enn havstrømmer. Det er ikke uten grunn at kollegaer kommer til Jon Albretsen før regattaer og lurer på om de kan få noen innsidetips av en ekspert. Vil han røpe noe Kronprinsen kan få nytte av?

Hvorfor har leppefisken hjemlengsel?

Tonje Knutsen Sørdalen forteller om  forskningen knyttet til leppefisk. Den kommer nemlig alltid hjem, men forskerne vil vite hvorfor – og hvor langt de kan sette ut leppefisken før den dukker opp ved brygga ved Flødevigen igjen. Her vil Kronprinsen få hale opp leppefiskteiner og bruke scanneren forskeren bruker for å identifisere «gamle kjenninger» i leppefiskflokken.

Miljøovervåkingstokt

Kronprinsens besøk på G.M. Dannevig foregår under Dannevigs miljøovervåkningstokt under Lars-Johan Naustvolls ledelse.

  • HI gjennomfører en rekke tokt, både i norske og utenlandske farvann: https://www.hi.no/hi/tokt/havforskningsinstituttets-ulike-tokt 

Hummerreservat i sør

Marine bevaringsområder er noe forskerne har fått mye kunnskap om de siste årene. Her er det store forskjeller mellom artene. I hummerreservatet rett utenfor  Flødevigen tok det ikke lang tid før bestanden skjøt fart. Store og gamle individer er viktige for rekrutteringen, og forsker Even Moland vil om bord på G.M. Dannevig vise, og ikke bare fortelle, hvorfor stor hummer er viktig å ta vare på:

  • Hummerreservat sikrer mangfold: https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/april/ hummerreservat-sikrer-mangfold

Havets tiår

FN har erklært perioden 2021–2030 for Havets tiår.

Spøkelsesfiske

Hvert år mistes opp mot 1200 teiner i og rundt Raet nasjonalpark. Nå er arbeidet i full gang, både med å kartlegge hvor det ligger størst potensial til opprydning, men også informasjon om hvordan unngå å miste redskaper, samt hva en gjør når uhellet er ute.

Oslofjorden

Oslofjorden er ikke som den var, og kysttorsken sliter. Forsker Even Moland gir en orientering om status, med gode muligheter og rom for spørsmål og fri samtale:

Lange tidsserier

Flødevigen og lange tidsserier.