Publisert: 20.11.2020
Spørsmålet om forsvarlig fasting eller sulting av laks har blitt mer aktuelt med korona-pandemien, og økt risiko for uventede hendelser.
– Hvis for eksempel forsyningslinjene for fôr blir brutt, så kan vi i verste fall risikere at laksen i merdene vil måtte gå uten fôr i lengre tid, sier forsker Malthe Hvas.
Det er vanlig å faste oppdrettslaks før den skal vaksineres, avluses, transporteres aller håndteres på andre måter. Formålet med fastingen er å senke oksygenbehovet til laksen og tømme tarmen for avføring.
– Dette gjør at de tåler mer stress og en unngår at det kommer avføring i vannet under håndteringsoperasjonen, sier Hvas.
Det finnes imidlertid lite data på hvor lenge man kan faste laksen. Forskerne vet ikke når mangel på fôr blir til et velferdsproblem for fisken.
– I naturen kan laks oppleve lange perioder med lite tilgjengelig byttedyr, og fisk er generelt mindre avhengig av å spise regelmessig enn fugler og pattedyr, sier Hvas.
– Samtidig har oppdrettslaksen vent seg til et liv med hyppig fôring og viser ved adferden sin tydelig et ønske om å bli fôret, legger han til.
Oppdrettslaks som har lært når det er tid for spising, vil stille seg opp under fôringsmaskinen lenge før den starter.
– Det tolker jeg som et sikkert tegn på at laksen har et ønske om å spise, sier forskeren.
Sammen med forskere fra blant annet Nofima gjennomfører HI-forskere et prosjekt som undersøker hvordan opphold i fôring påvirker oppdrettslaksen.
I det første forsøket så de på hvordan fravær av fôring påvirket det forskerne kaller standard metabolsk rate (SMR), altså hvor mye energi laksen må bruke for å opprettholde normaltilstanden inni kroppen.
– En gradvis reduksjon i SMR under en lengre periode uten fôr vil vise at laksen justerer energiforbruket sitt etter forholdene, sier Hvas.
Forskerne studerte også laksens oksygenopptak under akutt stress.
– En overordnet nedjustering av metabolismen vil også kunne medføre en reduksjon i fiskens stresskapasitet, noe som potensielt vil gjøre den mer sårbar for plutselige utfordringer i oppdrettsmiljøet, sier Hvas.
I forsøket ble fiskene fastet i én til fire uker. Fastingen påvirket ikke vekten til fiskene og ingen fisk døde under studiet.
– Som forventet førte fastingen til redusert energibruk, eller SMR, sier Hvas.
Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.
Laksen i forsøket var på rundt 600 gram og gikk i tanker på land med en vanntemperatur på 12 °C. Etter én uke hadde SMR sunket med 15 prosent, og så ytterligere fem prosent etter tre uker.
– Denne reduksjonen er forventet, og er et resultat av at fiskene justerer metabolismen for å spare energi, sier forskeren.
Samtidig som metabolismen sank litt, så forskerne at fiskenes maksimale oksygenopptak holdt seg stabilt de første tre ukene. Fiskenes totale aerobe kapasitet hadde dermed i praksis økt.
– Det betyr at fiskene hadde økt kapasitet til å tåle akutt stress, sier Hvas.
Etter fire uker så forskerne en liten, men statistisk signifikant reduksjon i oksygenopptak under stress. Likevel, når fôringen begynte igjen, så forskerne at fiskene hadde normal atferd, god appetitt og viste ellers ingen tegn på å ha tatt skade av perioden uten fôring.
– Disse resultatene tyder på at fasting i opptil fire uker øker fiskens evne til å tåle akutt stress, uten å ha merkbare negative effekter på fiskens velferd, sier Hvas.
Hvas, M., Stien, L.H. & Oppedal, F. (2020). «The metabolic rate response to feed withdrawal in Atlantic salmon post-smolts». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735690