Gå til hovedinnhold

Oppdrettslaks klarer seg fint uten fôr i opptil fire uker


Oppdrettslaks tett på hverandre inni en merd

Fisk kan lære av hverandre, men det er mye vanskeligere når de lever sammen med tusenvis av andre i en merd.

Fotograf: Frode Oppedal / Havforskningsinstituttet

Hvor lenge kan oppdrettslaks gå uten mat? Det har HI-forskere funnet ut av.

Spørsmålet om forsvarlig fasting eller sulting av laks har blitt mer aktuelt med korona-pandemien, og økt risiko for uventede hendelser.

– Hvis for eksempel forsyningslinjene for fôr blir brutt, så kan vi i verste fall risikere at laksen i merdene vil måtte gå uten fôr i lengre tid, sier forsker Malthe Hvas.

Faster før håndtering

Det er vanlig å faste oppdrettslaks før den skal vaksineres, avluses, transporteres aller håndteres på andre måter. Formålet med fastingen er å senke oksygenbehovet til laksen og tømme tarmen for avføring.

– Dette gjør at de tåler mer stress og en unngår at det kommer avføring i vannet under håndteringsoperasjonen, sier Hvas.

Vendt seg til jevnlige måltider

Det finnes imidlertid lite data på hvor lenge man kan faste laksen. Forskerne vet ikke når mangel på fôr blir til et velferdsproblem for fisken.

– I naturen kan laks oppleve lange perioder med lite tilgjengelig byttedyr, og fisk er generelt mindre avhengig av å spise regelmessig enn fugler og pattedyr, sier Hvas.

– Samtidig har oppdrettslaksen vent seg til et liv med hyppig fôring og viser ved adferden sin tydelig et ønske om å bli fôret, legger han til.

Oppdrettslaks som har lært når det er tid for spising, vil stille seg opp under fôringsmaskinen lenge før den starter.

– Det tolker jeg som et sikkert tegn på at laksen har et ønske om å spise, sier forskeren.

En laks får målt metabolismen sin i et respirometri-system. (Foto: Malthe Hvas / Havforskningsinstituttet)

Sjekket oksygenopptak under akutt stress

Sammen med forskere fra blant annet Nofima gjennomfører HI-forskere et prosjekt som undersøker hvordan opphold i fôring påvirker oppdrettslaksen.

I det første forsøket så de på hvordan fravær av fôring påvirket det forskerne kaller standard metabolsk rate (SMR), altså hvor mye energi laksen må bruke for å opprettholde normaltilstanden inni kroppen.

– En gradvis reduksjon i SMR under en lengre periode uten fôr vil vise at laksen justerer energiforbruket sitt etter forholdene, sier Hvas.

Forskerne studerte også laksens oksygenopptak under akutt stress.

– En overordnet nedjustering av metabolismen vil også kunne medføre en reduksjon i fiskens stresskapasitet, noe som potensielt vil gjøre den mer sårbar for plutselige utfordringer i oppdrettsmiljøet, sier Hvas.

Fisken sparer energi

I forsøket ble fiskene fastet i én til fire uker. Fastingen påvirket ikke vekten til fiskene og ingen fisk døde under studiet.

– Som forventet førte fastingen til redusert energibruk, eller SMR, sier Hvas.

Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Aquaculture.

Laksen i forsøket var på rundt 600 gram og gikk i tanker på land med en vanntemperatur på 12 °C. Etter én uke hadde SMR sunket med 15 prosent, og så ytterligere fem prosent etter tre uker.

– Denne reduksjonen er forventet, og er et resultat av at fiskene justerer metabolismen for å spare energi, sier forskeren.

Bedre rustet mot stress

Samtidig som metabolismen sank litt, så forskerne at fiskenes maksimale oksygenopptak holdt seg stabilt de første tre ukene. Fiskenes totale aerobe kapasitet hadde dermed i praksis økt.

– Det betyr at fiskene hadde økt kapasitet til å tåle akutt stress, sier Hvas.

Etter fire uker så forskerne en liten, men statistisk signifikant reduksjon i oksygenopptak under stress. Likevel, når fôringen begynte igjen, så forskerne at fiskene hadde normal atferd, god appetitt og viste ellers ingen tegn på å ha tatt skade av perioden uten fôring.

– Disse resultatene tyder på at fasting i opptil fire uker øker fiskens evne til å tåle akutt stress, uten å ha merkbare negative effekter på fiskens velferd, sier Hvas.

Referanse

Hvas, M., Stien, L.H. & Oppedal, F. (2020). «The metabolic rate response to feed withdrawal in Atlantic salmon post-smolts». Aquaculture. Lenke: https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.735690