Gå til hovedinnhold

HI starter overvåkning av blåskjellbestanden


Dykker i sjøen

Når Tore Strohmeier skal undersøke blåskjellbestanden, så hopper han uti. Her fra Hardanger.  

Fotograf: Arnbjørg Aagesen/HI

Etter mange bekymringsmeldinger om blåskjell som blir borte langs norskekysten, starter HI nå opp en jevnlig overvåkning av bestanden. De første resultatene er allerede klare.  

Blåskjell er for mange en delikatesse; et herlig måltid som smaker salt sjø, sommer og sol. 

Men de siste årene har mange blåskjellplukkere blitt bekymret: For der de tidligere har funnet flotte skjell, har det vært tomt. 

Hvor har blåskjellene tatt veien? Hvorfor forsvinner de, fra der de «alltid» har vært? 

blåskjell i klynge
Hvor blir de av? HI har fått en rekke bekymringsmeldinger om blåskjell som har forsvunnet fra der "de alltid har vært". Foto: Arnbjørg Aagesen/HI 

Bekymret for brå blåskjellforsvinninger 

 – De siste årene har vi fått inn et økende antall meldinger om at blåskjell har blitt borte fra steder der man til vanlig kan sanke skjell, sier HI-forsker Tore Strohmeier. 

Meldingene har tikket inn fra ulike kriker og kroker langs hele kysten. 

–Vi blir bekymret over at blåskjell bare «forsvinner», og det er derfor vi nå starter opp en overvåkning av blåskjellbestanden i Norge. 

Å avdekke årsaker vil ta tid  

Målet med å overvåke blåskjellbestandene, er å se om forekomsten endres over tid. 

– Vi vet at blåskjellbestandene kan variere mye mellom år, helt naturlig, forklarer HI-forskeren. 

 – Vi må derfor overvåke områdene over flere år, før vi kan få avklart om det er endringer i bestandene utover den naturlige variasjonen, og så videre avdekke eventuelle årsaker til at skjellene forsvinner. 

Tore og Øivind i båt
Havforskerne: Øivind Strand (til venstre) og Tore Strohmeier i felt. De må samle inn overvåkningsdata år etter år, for å få et godt kunnskapsgrunnlag til å si noe om årsakene til blåskjellforsvinningene. Foto: Arnbjørg Aagesen/HI 

Starter opp med fire regioner i øst, vest, nord og sør 

Forskerne starter med å overvåke skjellene i fire områder: 

  • Østlandet: Oslo til Hvaler/Tønsberg
  • Agder
  • Vestland 
  • Troms 

Når Tore Strohmeier og kollega Øivind Strand skal undersøke blåskjellene, så gjør de det ganske bokstavelig: De hopper uti. 

– Vi undersøker fra tidevannssona og ned til om lag 1-3 meters dyp, og vi sjekker områder fra de beskyttede delene av indre fjordområder og ut til bølgeeksponerte svaberg på kysten. Vi har sjekket opp mot hundre tilfeldig utvalgte steder i hver region. Vi undersøker hundre meter av kystlinjen hvert sted vi stopper, forklarer Strohmeier. 

dykker i sjøen
Blåskjellforekomstene blir undersøkt helt manuelt, stasjon for stasjon. Foto: Arnbjørg Aagesen/HI 

Oslo og Viken: Mest flekkvis forekomst 

Forskerne har allerede fått gjennomført de første undersøkelsene i øst og vest. 

I Vestland fylke finner du mye skjell, bare en femtedel av den undersøkte kystlinja hadde få eller ingen. Skjellene her dukker opp tett i tett (41 prosent) eller flekkvis (38 prosent). 

Resultatene fra Oslo og Viken tegner et litt annet bilde; bare 1 av 10 steder hadde tette bestander. De fleste undersøkte områdene hadde en flekkvis forekomst av skjell (58 prosent). 

28 prosent av stasjonene i øst hadde få eller ingen skjell. 

blåskjell under vann
På Vestlandet fant forskerne oftest blåskjell tett i tett. Foto: Arnbjørg Aagesen/HI 

Resultat så langt: Finner blåskjell de fleste steder 

– Overvåkningen så langt viser at vi finner blåskjell på de fleste stedene vi sjekker, skjellene er ikke borte fra disse områdene, sier Strohmeier. 

– Vi finner mer skjell på Vestlandet, sammenlignet med Østlandet. Dette skyldes delvis at det er flere leveområder som ikke er egnet for blåskjell i Oslofjorden, og at blåskjellene forekommer i tettere ansamlinger på Vestlandet. 

Noen stasjoner i Oslofjorden er preget av få, eldre blåskjell med liten eller ingen rekrutering av små blåskjell de siste årene. 

– Dette kan være medvirkende til at folk melder til oss at de finner færre blåskjell i Oslofjorden den siste tiden. Denne utviklingen vil vi følge videre i overvåkingsprogrammet.