Publisert: 17.06.2021 Oppdatert: 21.06.2021
– Norske havområder er blant verdens mest rike og produktive, og alle havområdene er i seg selv verdifulle. Det er derfor en utfordring å peke ut hvor de særlig verdifulle områdene ligger, sier havforsker Gro I. van der Meeren.
Sammen med HI-kollega Elena Eriksen har hun ledet arbeidet hvor mer enn 70 forskere fra åtte ulike institusjoner har bidratt til å vurdere miljøverdier i de eksisterende SVO-ene i norske havområder, og samtidig foreslått flere nye SVO-er.
I dag er 29 områder definert som SVO-er i forvaltningsplanene for norske havområder. Dette er ikke verneområder, men områder hvor det skal vises særlig aktsomhet.
Det er miljøverdiene som finnes i SVO-ene som nå er gjennomgått i lys av oppdatert kunnskap, og vurdert ut fra internasjonale vitenskapelige kriterier (se faktaboks: Arbeidsmetode). I tillegg har ekspertgruppa vurdert mulige nye SVO-er.
I rapporten som legges fram 17. juni, foreslår ekspertgruppa å slå sammen og utvide flere av dagens SVO-er. Noen SVO-er er også foreslått fjernet. Ekspertgruppa foreslår fire helt nye SVO-er: Det sentrale Barentshavet, Midtatlantisk rygg, Dyphavsområdene i Norskehavet og Norskerenna.
Til sammen er de eksisterende 29 SVO-ene foreslått redusert til 19 SVO-er.
I senere rapporter skal eksperter vurdere både aktiviteter og sårbarhet for menneskelige aktiviteter generelt og innenfor eksisterende og foreslåtte SVO-er.
Et hovedgrep i rapporten er å se områder og miljøverdier i en større sammenheng. Det har altså resultert i noe færre, men større SVO-er sammenliknet med eksisterende SVO-er.
– Vi mener at SVO-ene bør reflektere samspillet mellom økologiske prosesser og miljøet som danner grunnlaget for miljøverdiene i området. Et SVO inkluderer ikke bare et gytefelt, en sjøfuglkoloni eller utvalgte koraller, men reflekterer i tillegg økologisk samspill i et større område, sier Gro I. van der Meeren.
Hun forklarer med et eksempel:
– Eksempelvis er et gytefelt som Mørebanken sentralt for rekruttering av norsk vårgytende sild, i tillegg til hyse og torsk. Men det som produseres av egg, og etter hvert larver og yngel, driver nordover med kyststrømmen og havstrømmen utenfor som følger Eggakanten. Dette har stor betydning langs hele kysten nordover, for sjøfugl, hval, sel og fisk.
– Denne «motorveien» for gyteprodukter, ikke bare fra Mørebanken, men også alle gytebankene utenfor Trøndelag, på Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen og Tromsøflaket, er sterkt bundet sammen av denne økologiske prosessen.
I 2021 er det 15 år siden den første forvaltningsplanen for et norsk havområde ble vedtatt. Den kom i 2006, og omfattet Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her ble SVO-begrepet innført for første gang.
Samtidig ble det satset på økt kunnskapsinnhenting, særlig for bunnsamfunn og sjøfugl gjennom Mareano og SEAPOP-prosjektene. Det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet samlet i tillegg det som før var en rekke separate tokt, for å gi en samlet økosystemoversikt årlig.
– Denne langsiktige satsningen på forskning og overvåkning høster vi fruktene av nå, i tillegg til en teknologisk og metodisk utvikling som gir en betydelig større kunnskapsbredde enn det var rundt årtusenskiftet, sier Gro I. van der Meeren.
Forvaltningsplanene for norske havområder ble sist behandlet i 2020, og skal revideres i 2024 (se faktaboks: Arbeidet med forvaltningsplanene).
I følgende lister er det kun endringer, også i eksisterende SVO-er, som er listet. Det dekker ikke alle miljøverdier som faktisk finnes i hvert SVO. Se rapporten for fullstendig informasjon.