Hyse kan fortelle om viktige endringer i Repparfjorden

Gruveselskapet Nussir ASA har fått tillatelse av norske myndigheter å etablere et nytt sjødeponi for kobbergruveavfall i Repparfjorden. Fjorden ble også brukt som deponi for gruveavfall i perioden 1972 til 1978.

Nå har forskere ved Havforskningsinstituttet kartlagt en rekke metaller og andre grunnstoffer i flere sjømatarter i Repparfjorden for å få et godt bilde av miljøpåvirkningen i dag. Undersøkelsen vil også kunne brukes som et utgangspunkt for å følge med på eventuelle forandringer dersom området blir brukt som deponi igjen.  

Ved etablering av et nytt deponi er det viktig å følge med på utviklingen av konsentrasjoner av grunnstoff som kan være giftige for marine organismer, eller er uønsket i sjømat.

– Vi så at det var hyse som var den mest sensitive arten med tanke på å vise endringer i grunnstoffer i fisk. Dette kan skyldes dietten til hyse, som blant annet lever av å beite på organismer fra bunnen.

– Vi foreslår derfor at hyse kan brukes som indikatorart for videre oppfølging av Repparfjordens tilstand, sier forsker Tanja Kögel.

Sammenlignet med upåvirket fjord

Forskerne har analysert prøver av kveite, hyse, torsk og blåskjell som ble samlet inn i Repparfjorden i 2016 og 2017.

Samtidig gjorde de tilsvarende undersøkelser av de samme artene i Revsbotn som er en sammenlignbar fjord uten påvirkning av gruveavfall innenfor det samme området.

– Hyse viste de tydeligste forskjellene mellom stasjonene i de to fjordene. Både i hysefilet og hyselever var det høyere nivåer av arsen, bly, jern og selen i fisk fra begge stasjonene i Repparfjorden, sammenlignet med Revsbotn, sier Kögel.

Høyere nivåer i hyselever

I hysefileten var det også høyere nivåer av krom og mangan, mens i hyselever var det høyere nivåer av kobber, molybden, nikkel, sink og sølv i Repparfjorden enn i Revsbotn.

Nivåene av kadmium og kvikksølv hadde ikke de samme tydelige forskjellene som de andre stoffene.

– Det var også noen signifikante forskjeller mellom fjordene for de andre artene vi undersøkte, men disse forskjellene var langt mindre gjennomgående og systematiske som de vi så for hyse, sier Kögel.

– Hyse er en lovende kandidat til overvåkning av nåværende og fremtidige gruvedeponier i norske fjorder, sier Kögel.

Viktig å følge med på endringer i grunnstoffer

Det er gitt tillatelse til deponering av 2 millioner tonn avgangsmasser årlig i Repparfjorden nordøst for Fægfjordholmen. Dette området ble valgt fordi det er stort, og det er det dypeste området av en viss størrelse nær det planlagte prosessanlegget for gruven

Artene som ble analysert i denne undersøkelsen ble valgt etter fangst med bunngarn om høsten for å unngå vårens gytevandring, og dermed få mest mulig stasjonære arter.

I tillegg gir fangstene en oversikt over hvilke arter som er tilstede i de to fjordene.

– Vi har også valgt å inkludere resultater for flere grunnstoffer enn det vi vanligvis gjør i studier av giftige grunnstoffer som kan påvirke mattryggheten. Det kan være viktig i områder der man kan forvente endringer ut over vanlig variasjon, på grunn av for eksempel metallinnhold i deponerte masser og endret kjemi i bunnen, sier Kögel.

Referanse: 

Tanja Kögel, Andre Marcel Bienfait, Amund Måge og Terje van der Meeren. Undersøkelse av grunnstoffer i sjømat fra Repparfjorden og Revsbotn. — Hyse som indikatorart for overvåking av sjødeponi.  Rapport fra havforskningen 2021-50.

Lenke til rapport: Undersøkelse av grunnstoffer i sjømat fra Repparfjorden og Revsbotn | Havforskningsinstituttet (hi.no)