Motorveien utenfor norskekysten: nøkkelen til økonomi, sysselsetting og velferd

Norske fjorder og kysten er vakre, unike, mangfoldige og rike. Titalls hvalarter kommer fra den sørlige halvkulen for å beite på rike fiskeressurser. Mange millioner av sjøfugl fra hele Nord-Atlanteren kommer for å hekke langs norskekysten.

Derfor er ikke bare vi i Norge avhengig av norskekysten. Den er også viktig i verdenssammenheng, både for mennesker og dyr.

Hva gjør norskekysten så unik?

Kysten vår har en variert topografi, fra små og beskyttede skjærgårder og store og dype fjorder på sokkelen, til store, dype og sterkt eksponerte områder utenfor sokkelen. Dette gir rom for mange ulike naturtyper og leveområder.

Innerst i Skagerrak dannes Kyststrømmen. Den flommer først sørvest ut fra Skagerrak, så nordover langs hele resten av norskekysten. Over grunne banker skapes strømvirvler slik at vannmassene oppholder seg der over lengre tid. Dette er samlingsplasser for drivende plankton, fiskeegg, -larver og -yngel.

Sokkelskråningen har en sterk, styrende virkning på havstrømmen fra Norskehavet med sine dype bassenger. Det resulterer i en sterk, ensrettet og smal atlanterhavsstrøm langs norskekysten, med hyppige interaksjoner med Kyststrømmen.

I den nylige rapporten om miljøverdier i foreslåtte Særlig verdifulle områder (SVO-er) er denne motorveien vurdert som så verdifull at de foreslåtte SVO-ene kommer som en sammenhengende lenke fra Bremangerlandet til grensen til Russland.

Hvem bruker motorveien?

Atlanterhavsstrømmen transporterer med seg næringssalter, plankton, fiskeegg og -larver. Ved kysten fra Stad og nordover blandes den med Kyststrømmen og danner en sterk og ustoppelig motorvei inn til Barentshavet.

Plankton, fiskelarver og -yngel er livsviktig mat til sjøfuglene som hekker ved denne motorveien, mens voksen stimfisk, for eksempel tobis og sild, er mat for sjøfugl, sel og hval.

Et titalls fiskearter gyter langs kysten. De viktigste av gytefeltene ble nylig vurdert av forskere og anbefalt som SVO-er. De fleste sildeegg tar motorveien helt fra Møre. Torsk og hyse henger seg på fra Lofoten, og uer kommer inn fra sokkelskråningen. Lodde kommer inn sist fra Finnmarkskysten.

Hvor ender motorveien?

Alle ender opp i Barentshavet. Drivende plankton og fiskelarver transporteres gjennom hele havet helt til de nordlige og østlige kantene. Barentshavet er oppvekstområdet hvor milliarder av fiskeyngel av et titalls arter finner gode beite- og leveforhold.

Noen år kan biomassen av fiskeyngel av de kommersielt viktige fiskeartene (lodde, torsk, sild og uer) alene være høyere enn samlet biomasse av lodde og ung sild. Dette er tegn på en kjempegod rekruttering, og et godt utgangspunkt for positiv bestandsutvikling.

Barentshavet er et rikt hav som utnyttes av hundrevis av arter som lever hele livet der eller besøker det om sommeren. Barentshavet er også et viktig matfat for alle som er glad i sjømat, levebrød (arbeidsplassen) for tusenvis av fiskere og som grunnlag for en betydelig del av de fornybare ressursene som Norge henter ut av havet.

Sildekollaps og gjenoppbygging

På 1950- og 60-tallet ble sildebestanden svekket til den kollapset seint på 1960-tallet. For å forstå den dramatiske nedgangen i bestanden, startet havforskere med yngelundersøkelser i 1965. Disse årlige «0-gruppetoktene» har siden 2004 vært en integrert del av økosystemtoktet i Barentshavet, som er verdens mest omfattende økosystemtokt.

Nå kartlegges yngelutbredelse og mengde av ikke mindre enn 11 fiskearter, i forhold til årsklassens styrke og framtidige bestandsutvikling.

Silderekrutteringen i Barentshavet har vært vekslende gjennom de siste tiårene. Den var svak på 1980-tallet, god på 1990-tallet og igjen i 2016, og rekordhøy i 2004. Siden 2004 det er det observert rekordhøye rekrutteringer også av hyse (2005), torsk (2011–14) og lodde (2008, 2012 og 2016).

Store fiskebestander med mange gytere og gode beite- og leveforhold for fiskelarver fører til god rekruttering. Det i sin tur fører til god utvikling av bestandene.

Betydning av klima, forskning og forvaltning

De siste 20 årene har havforvaltningen vært basert på økologisk forståelse av samspill mellom bestandene og miljø. Samtidig har det skjedd en betydelig oppvarming av Barentshavet.

Forvaltningen av marine ressurser i Barentshavet skjer basert på norsk-russisk forskningssamarbeid og god dialog mellom forvaltere fra de to landene. Dette har også en vesentlig betydning for god utnyttelse av rike marine ressurser i Barentshavet.

Nå er økosystemtoktet 2021 i gang, og vi gleder oss å se hva det bringer. Har motorveien ført mange fiskelarver inn til Barentshavet? Har larvene og yngel hatt gode beite- og leveforhold? Har topp-predatorene – fisk, sjøfugl og hval – hatt mye annen mat enn fiskeyngel?

Det er alltid spennende å studere det store haveventyret som aldri tømmes for overraskelser. Informasjonen er også avgjørende for at disse verdiene skal forvaltes godt. Den langsiktige forskningen bidrar til at kysten og havet vil fortsette å gi oss det vi trenger for å beholde vår identitet, velvære, sysselsetting og økonomi.