Polhavet: Fikk utrolig lite fisk, men fant «søringer» under isen

Baugen av forskningsskip i isete hav — «Kronprins Haakon» i isen (arkivfoto).
Fotograf: Andreas Wolden / Havforskningsinstituttet

For første gang har forskerne trålt pelagisk under isen i Polhavet. Fangsten ble mager, men forskerne oppdaget mange «søringer». Selv Polhavet er altså ikke et rent arktisk økosystem.

Publisert: 17.08.2022 Oppdatert: 23.01.2023 Forfatter: Stine Hommedal

Denne saken ble publisert første gang i august 2022, men er løftet frem til glede for nye lesere, ettersom resultatene nå også er tilgjengelig i et vitenskapelig tidsskrift – se referanse nederst.

Sommeren 2021 satte isbryteren «Kronprins Haakon» kurs for Polhavet. For første gang noensinne ble det trålt pelagisk under isen i Polhavet, helt nord til 87,5 breddegrad.

Nå har forskerne sammenstilt resultatene fra toktet, som er en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

Langt fra noe fiskerieventyr

De arktiske havområdene er i endring. Det har blitt mindre is enn før, og havtemperaturen stiger.

Det gjør at arter som vanligvis lever lenger sør, nå kan overleve i Arktis. Det skulle forskerne etter hvert få se med egne øyne.

Men noen storfangst ble det ikke, da de for aller første gang trålte under is så langt nord.

– På 12 trålhal fikk vi bare syv fisk, forteller HI-forsker Randi Ingvaldsen. Hun har ledet arbeidet med å analysere tråldataene fra toktet.

kart over trålstasjoner — «Kronprins Haakon» tok 12 trålhal i Polhavet i september 2021. Disse er vist som sirkler i kartet.

I tillegg til å tråle etter fisk og større dyreplankton, gjorde forskerne også akustiske undersøkelser på toktet.

Disse bekreftet det den magre fangsten tydet på: Det er lite marint liv i området sammenlignet med lenger sør, og spesielt lite fisk.

På toktet fikk de bare tre fiskearter: polartorsk, lysprikkfisk og blåkveite. I tillegg fikk de maneter, krill og amfipoder i trålen.

– Vi fikk mer maneter enn fisk. Et eventyrlig fiskeriområde i internasjonalt farvann ser altså ut til å være langt frem, om i hele tatt mulig noen gang, sier Ingvaldsen.

måleutstyr på is med skip i bakgrunnen — Prøvetakingsutsyr på is – med forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" i bakgrunnen. Foto: Birte Katarina Schuppe

Fant immigranter – ikke bare «innfødde» i Polhavet

Men selv med få fisk, var det noe forskerne bet seg merke i. De møtte nemlig på mer enn bare «lokalbefolkningen» underveis.

– Hele veien, helt opp til 87,5 nordlige breddegrad, fant vi arter som hører hjemme lenger sør. Noen arter har ekspandert nordover helt fra Atlanterhavet, forklarer HI-forskeren.

– Bare syv av de 26 ulike artene vi fikk i trålene våre, er regnet som rene arktiske arter. Selv Polhavet er altså ikke et økosystem med bare arktiske arter, i alle fall ikke nå lenger.

modell av ulike arter fra sør til nord — Skisse som viser de artene vi fikk mest av i trålen. Figuren går fra sør (venstre side) til nord (høyre side). Blå organismer illustrerer arktiske arter og gule organismer viser arter som er vanlig lenger sør.

to bilder av to ulike hoppekrepsarter — Bildet viser to av hoppekrepsartene som ble fanget på 87,5 breddegrad. Den øverste (*Calanus hyberboreus*) er en typisk arktisk art, mens den nederste (*Paraeuchaeta glacialis*) er en art som finnes i nordlige Atlanteren og Arktis.

Referanse

Ingvaldsen, R.B., Eriksen, E., Gjøsæter, H. et al. Under-ice observations by trawls and multi-frequency acoustics in the Central Arctic Ocean reveals abundance and composition of pelagic fauna. Sci Rep 13, 1000 (2023).
LENKE: https://doi.org/10.1038/s41598-023-27957-x