Hva betyr klimaendringene for norsk sjømat?

En lengre versjon av artikkelen kommer på trykk i tidsskriftet Naturen nr. 6/2022.

FNs klimapanel sier i sin siste rapport fra 2022 at det lyser rødt for kloden vår. Ekspertene peker på flere mulige løsninger, blant annet at vi må endre matsystemene våre. Bærekraftig sjømatproduksjon har generelt lavere karbonfotavtrykk enn matproduksjon fra land.

Matmangel

Samtidig er det fortsatt slik at flere hundre millioner mennesker i verden ikke har nok tilgang til mat. Omtrent to milliarder mennesker lider også av skjult sult: De får nok kalorier, men mangler essensielle vitaminer og mineraler – ofte de samme som sjømaten inneholder.

Sjømat er en svært god kilde til essensielle vitaminer som vitamin A, B12 og mineraler som kalsium, jod, sink, jern og selen, i tillegg til marine omega-3-fettsyrer og proteiner av svært høy kvalitet. Et kosthold med større innslag av sjømat vil derfor være bra både for den globale helsen og for kloden.

Da er det foruroligende at klimaendringene truer bærekraften til noen av de sentrale fiskeriene i verden. Dette gjelder særlig i tropiske strøk, hvor fisken forventes å flykte til kjøligere områder nærmere polene. Småskalafiskere i Afrika og Asia kan risikere å stå uten matkilder til befolkningen.

Endringer i hele økosystemer

Klimaendringer kommer til å påvirke også de norske fiskeribestandene. Hva det betyr for de enkelte bestandene er forskjellig fra art til art. De store kommersielle fiskeribestandene, som torsk i Barentshavet og makrell i Norskehavet, forventes å gjøre det relativt bra. Andre bestander, som nordsjøtorsken, kan derimot bli presset når havet blir varmere. I tillegg kan nye arter spre seg til våre havområder.

Samtidig er det viktig å forstå at klimaendringer fører til endringer i hele økosystemer, fra vannmiljø via plankton til toppredatorer. Disse endringene får konsekvenser for hva fisken får i seg av næringsstoffer og miljøgifter – og dermed også for hva vi som spiser fisken får i oss.

En av faktorene som kan påvirke miljøgifter i sjømat, er endringer i tilførsel av forurensing, som blir transportert av havstrømmer og gjennom lufta. Så langt viser overvåkningen at mat fra de norske havområdene er trygg å spise. Det finnes likevel noen problemområder der man finner høyere nivåer av enkelte miljøgifter. Kvikksølv og dioksiner i kveite på Sklinnadjupet er et kjent eksempel.

Økte temperaturer og surere hav

Men hvordan vil klimaendringene påvirke det vi vet i dag om sunn og trygg sjømat? Studier har predikert at endringer i temperatur kan føre til en redusert produksjon av de langkjedede fettsyrene i marine økosystem og påvirke transporten av miljøgifter. Slike endringer vil kunne påvirke forholdet mellom risiko og nytte i fremtidens sjømat.

I et nytt femårig forskningsprosjekt skal vi finne ut mer om hvordan økte temperaturer og surere hav vil påvirke innholdet av miljøgifter og næringsstoffer i fisk, og dermed hvor sunn og trygg sjømaten vil være i fremtiden. Forskningen vil bidra til å besvare om det er noen områder som peker seg ut og som kan bli utfordringer i fremtidens mat fra havet.

Nye marine økosystemmodeller med høy oppløsning knyttet til hvordan miljøgifter blir transportert fra ett ledd til et annet i næringskjeden, vil gi oss bedre kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker innholdet av miljøgifter i sjømat.

For å forstå hvordan transporten av miljøgifter i havet kan bli påvirket av klimaendringer blir globale klimamodeller nedskalert til de områdene vi ønsker å modellere, spesielt med fokus på Barentshavet.

Miljøgifter

Uten de lange tidsseriene med overvåkning av våre kyst- og havområder, med flere hundre overvåkingsserier med data på sjømat, kunne vi ikke laget disse modellene. Vi er helt avhengige av historiske data, men også nyere data, spesielt for arter lavt i næringsnettet, som da kan verifisere modellene.

I tillegg til å øke kunnskapen om de tradisjonelle miljøgiftene, skal vi også undersøke nye miljøgifter i fremtidens mat fra havet. Det marine fettet er både en lagringsplass for miljøgifter i marine organismer og en kilde til essensielle næringsstoffer som fettsyrer og vitaminer. Derfor er det spesielt fokus på å øke kunnskapen om hvordan klimaendringer påvirker denne dynamikken.

Det er klart at sjømat vil ha en sentral rolle i framtidens mat, både fra fiskeriene og fra akvakultur. Men det er bare mulig når vi fisker, dyrker og forvalter havet bærekraftig og respekterer planetens tålegrenser.

Gjennom deling av kunnskap og samhandling kan vi bidra til å sikre nok, trygg og sunn bærekraftig sjømat i et nasjonalt, internasjonalt og globalt perspektiv, samt bidra til å dekke ernæringsbehovene for alle.

Les mer om forskningsprosjektet: Denne gjengen skal finne ut om middagen din blir klima-påverka