Klimatilpasningene går for sakte

Første delrapport av FNs klimapanels sjette hovedrapport ble sluppet sist sommer. Da erklærte FNs generalsekretær António Guterres «kode rød for menneskeheten».

Rapporten dokumenterte at klimaendringene er mer omfattende og raskere enn tidligere antatt. Den viste at det haster med å redusere klimagassutslippene.

Gjennomsnittstemperaturen på Jorden er nå 1,1 grader varmere enn ved starten på industrialiseringen rundt år 1850. Oppvarmingen har vært særlig stor i de nordligste strøkene av verden.

Temperaturøkningen og tilhørende avsmelting av isbreer, havnivåstigning og økt forekomst av ekstremværhendelser skyldes i all hovedsak menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren er nå høyere enn noen gang gjennom de siste to millioner år.

For liten skala

Andre del av klimapanelets hovedrapport ble offentliggjort mandag 28. februar.

Den oppsummerer den nyeste forskningen om hvordan klimaendringene påvirker økosystemer og samfunn. Den tar også for seg i hvilken grad natur og samfunn vil kunne motstå endrede klimatiske forhold, såkalt klimasårbarhet. Endelig ser rapporten på effektene av ulike klimatilpasningstiltak.

En hovedkonklusjon er at klimatilpasningen går for sakte og iverksettes på for liten skala til å kunne møte de store klimautfordringene vi står overfor.

Det haster med å få til det grønne skiftet – og det må skje globalt.

Les mer om rapporten: – Klimaendringene skjer, vi må handle nå

Risikoen for at arter utryddes

De negative konsekvensene av klimaendringene, også om man når 1,5-gradersmålet, er størst i varme regioner, i arktiske strøk, i lavtliggende kystområder og i de fattigste delene av verden.

Marine hetebølger har:

• Medført utstrakt koralldød i tropiske farvann.
• Endret frodige tareskoger til artsfattig havbunn.
• Redusert produksjon av fisk og plankton, noe som igjen har resultert i massedød av sjøfugl på grunn av sult.

Både på land og i vann ser vi en forflytning av arter mot polene og oppover i høyden for å unnslippe økende temperaturer. Den økologiske dynamikken vil som følge av dette kunne endre seg på uforutsigbar måter.

Risikoen for lokal eller til og med global utryddelse av arter og økosystemer øker jo mer og jo raskere oppvarmingen skjer.

Trussel mot livsgrunnlaget

FNs klimapanel har kommet frem til at 3,3-3,6 milliarder mennesker bor i svært klimasårbare områder.

Allerede lider om lag halvparten av Jordens befolkning av alvorlig vannknapphet i deler av året.

Antallet vil øke betydelig i tiden fremover.

Samfunn som er avhengige av smeltevann for jordbruk, vil kunne oppleve reduksjon i vanntilgang på inntil 20 prosent ved to graders oppvarming.

Klimaendringene har allerede redusert veksten i matproduksjonen i lavere og mildere breddegrader. De utgjør en alvorlig trussel mot livsgrunnlaget og matsikkerheten i samfunn hvor jordbruket er avhengig av nedbør som blir stadig mer variabel, med potensielt globale ringvirkninger.

Ekstremvær, temperaturøkning og havnivåstigning vil også føre til økt forflytning av samfunnsgrupper. Samtidig mangler de mest sårbare menneskene ofte både mulighet, ressurser og kunnskap til å kunne flytte for å starte et nytt og bedre liv et annet sted.

Klimarelatert migrasjon vil trolig fortsette å foregå hovedsakelig internt i land og forsterke eksisterende trender i flytting fra landsbygd til by. God byplanlegging er derfor viktig.

Knyttet til verdispørsmål

Lav økonomisk utvikling og fattigdom, ustabil matsikkerhet, svakt politisk styre og væpnet konflikt er sentrale forhold som forsterker de negative menneskelige konsekvensene av klimaendringene.

Dødeligheten av ekstremværhendelser det siste tiåret var rundt 15 ganger høyere i de fattige og mest utsatte landene enn i den rikeste delen av verden. De menneskelige og materielle kostnadene ved klimaendringene vil forsterke denne ulikheten i fremtiden.

Utfordringene ved klimatilpasning og utslippsreduksjoner er derfor uløselig knyttet til verdispørsmål som likhet, rettferdighet og fordeling.

Gjennomgripende samfunnsendringer

Rapporten beskriver med tydelige ord at drastiske tiltak må iverksettes om vi skal kunne redusere eller reversere fremtidig skade av klimaendringene.

De globale klimagassutslippene må kuttes raskt.

De mest sårbare delene av natur og samfunn må beskyttes eller styrkes for å bedre kunne håndtere endringene som kommer. Og det haster langt mer enn mange synes å innse.

Gjennomgripende samfunnsendringer – som innebærer raske og omfattende kutt i utslipp og tilpasning til de endringene som allerede skjer rundt oss – må komme samtidig i flere sektorer. De må omfatte energisystemer, arealbruk, byplanlegging og infrastruktur samt industriutvikling.

Rapporten fremhever også at hele naturen i langt større grad må bli mer motstandsdyktig mot klimaendringer. Ifølge rapporten krever dette vern av 30 prosent til 50 prosent av arealene på land, i vann og i hav. Noe som må skje på en rettferdig måte, spesielt i de fattige delene av verden.

Videre må vi for eksempel endre fiskeriforvaltningen slik at vi ikke kun fokuserer på å høste mest mulig over lang tid, men også på å høste slik at bestandenes og økosystemenes robusthet mot klimaendringer styrkes. For å kunne få til det trengs mye grunnleggende forskning.

Angår hele verden

Klimapanelets rapport fremhever at jo raskere vi handler, jo større vil de positive effektene av klimatiltakene være. Klimaproblemene angår hele verden, men må løses lokalt i et godt integrert globalt perspektiv.

Norge står i en særstilling som skjermet mot mange av de alvorlige fysiske endringene, som ekstreme hetebølger og tropiske orkaner. Samtidig har vi store økonomiske ressurser som kan brukes til å redusere sårbarhet langt utenfor våre grenser.

Det hele handler om verdier, siden våre valg også har implikasjoner for andre deler av verden – og for fremtidige generasjoner.

La oss ta FNs generalsekretær António Guterres' advarsel på alvor: Delrapport 2 viser med all tydelighet at varsellampene blinker rødt – hele klimasystemet og kloden trenger øyeblikkelig behandling.