Finner blåskjell de fleste steder

De siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt flere bekymringsmeldinger om blåskjell som forsvinner. Folk rapporterer om at det er tomt der de tidligere har funnet mye skjell.

I 2021 startet derfor HI opp en årlig overvåkning av blåskjellbestanden.

Nå er de første resultatene klare:

– Vi finner blåskjell i alle regionene, fra innerst i fjordene til ytterst ved kysten. Men vi trenger mer data og mer overvåkning før vi kan si noe om det har blitt færre blåskjell eller ikke, sier forsker Tore Strohmeier.

Har det blitt mindre blåskjell?

Overvåkningen er gjort i fire regioner; øst, sør, vest og nord. Innenfor hver region undersøkes 50 til 100 stasjoner langs tidevannssonen. Hver stasjon dekker cirka 100 meter kystlinje.

De største sammenhengende forekomstene av blåskjell finnes i midtre til indre del av Hardangerfjorden. Oslofjorden har minst sammenhengende forekomster av blåskjell, men mest flekkvis fordeling av skjellene.

– I midtre og indre del av Oslofjorden finner vi mest gamle skjell. Vi ser at det kommer ny yngel her, men overlevelse til eldre stadier virker lav, sier Strohmeier.

Men har det egentlig blitt færre blåskjell?

– Det er for tidlig å si noe om det blir færre blåskjell. Å dokumentere slike endringer må gjøres over flere år fordi blåskjellbestanden varierer naturlig, sier Strohmeier.

Dersom blåskjellbestanden er i endring, skal overvåkningen også skaffe data som kan si noe om mulige årsaker til endringene.

1/3

Undersøker alle livsstadiene til skjellene

Metoden for å kartlegge blåskjellbestanden er utviklet ved Havforskningsinstituttet i 2020. Det er en enkel, men effektiv metode.

Bestanden overvåkes hovedsakelig ved overflatesvømming. I Nord-Norge, hvor tidevannsforskjellen er stor, kan forskerne også overvåke til fots ved lavvann. I tillegg til forekomst av blåskjell, registreres skjellenes alder, bunnforhold, rovdyr, dominerende vegetasjon og det tas bilder av levestedet.

Forskerne har utviklet en «digital feltbok» hvor alle funn under feltarbeidet lagres direkte i HI sitt datalager. Denne appen kan også visualisere funn og bilder på kart.

Les mer her: Svømmer Hardangerfjorden på jakt etter blåskjell | Havforskningsinstituttet (hi.no)

På denne måten får de oversikt over viktig informasjon om blåskjellene; hvor de lever, hvordan de fordeler seg, om det er gamle eller små skjell og informasjon om mulige rovdyr som spiser blåskjell i miljøet.

– Vi undersøker også alle livsstadiene til skjellene. Det vil si at på steder som oppleves som tomme for skjell for det blotte øyet, kan vi likevel se yngel og god rekruttering til bestanden, sier Strohmeier.

Skal teste flyvende droner og maskinlæring

For å styrke blåskjellovervåkningen fremover tester forskerne ut nye, teknologiske metoder.

En av metodene er flyvende droner som tar bilder av blåskjell i tidevannssonen. Bildene analyseres ved hjelp av maskinlæring. Resultatene så langt viser at metoden kan brukes til å gjenkjenne blåskjell på hardbunn (fjell) hvor det er lite av annen flora og fauna.

Forskerne jobber nå med å bedre identifiseringen av blåskjell i mer sammensatte miljøer, og å få mer detaljerte data som fordeling av størrelse, lengde og biomasse.

– Målet er at det skal effektivisere overvåkningen. Her kan vi slå sammen bilder for å få ut 3D-bilder av miljøet. Dette kan fortelle oss noe om avstander, hvor mange kilo skjell det er og hvor store skjellene er, sier Strohmeier.

I tillegg skal HI-forskerne ta i bruk modellering av dataene de har samlet inn. Dette skal også styrke overvåkningen slik at de bedre kan forstå fordelingen og endringene i blåskjellbestanden.

Referanse: 

Tore Strohmeier,  Øivind Strand, Paul Gatti og Antonio Aguera Garcia «Overvåking av blåskjellbestanden – grunnundersøkelse 2021 og 2022». 

Rapport fra Havforskningen nr. 38 (2022).