Militærkupp satte stopper for forskningssamarbeid

13. august i 2019 var det en stor markering i Naypyidaw, hovedstaden i Myanmar, da samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet (HI) og det myanmarske fiskeridepartementet startet opp.

Målet med prosjektet var å bygge kompetanse innen bærekraftig forvaltning av fiskeri og akvakultur. Ti unge forskere skulle få muligheten til å komme til Norge eller andre relevante land for å ta en mastergrad.

Da Covid-19 kom i mars 2020, satte det naturlig nok en demper på alle møter. Flere aktiviteter i prosjektet kunne allikevel gjennomføres.

Militærkuppet i februar 2021 satte imidlertid en kontant stopp for prosjektet. Det var bare aktiviteter relatert til de fire studentene som var i Norge som kunne fortsette.

Disse studentene har nå avsluttet sine oppgaver og reist hjem til Myanmar.

Bagateller, tross alt

– Det har vært utrolig spennende å kunne gjøre seg kjent med et annet lands utfordringer innen fiskeri og akvakultur, få være med å utvikle et prosjekt og ikke minst følge utviklingen av kompetanse hos prosjektdeltakerne, sier havforsker og prosjektleder Kathrine Michalsen.

Hun har lang fartstid fra bistandsarbeid, og er lei seg og skuffet over at prosjektet ikke kunne fullføres.

– Men gitt den situasjonen landet nå er i, er dette tross alt bagateller, legger hun til.

– Jeg har en god følelse av at vi har bidratt med noe, og jeg vet i alle fall om fire unge forskere som aldri vil glemme dette prosjektet.

1/3

Kystsone-planlegging og lysfiske

De fire studentene som kom til Norge tok masterutdannelsen ved Norges fiskerihøgskole, som er en del av Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, i samarbeid med HI.

Den første av studentene som kom fra Myanmar het Zaw Tun Aung. Hans oppgave handlet om hvordan digitale geografiske informasjonssystemer (GIS) kan brukes i planlegging av fiskeri og akvakultur.

– Dette er jo også vanlig å bruke i norsk kystsoneplanlegging, og viktige verktøy der det er mange interesser som vil bruke kysten, sier Jens Revold, rådgiver ved HIs forskningsgruppe for bærekraftig utvikling.

I oppgaven så Zaw på et spesielt område i det sørlige Myanmar, og utviklet modeller som kan predikere hvor korallrev finnes i dette området.

Chit Oo Lwin returnerte til hjemlandet i slutten av september 2022. Oppgaven hans dreide seg om bruk av lys i fiske langs kysten av Myanmar.

Chit prøver å påvise faktorer som leder til mer eller mindre bruk av lys, og ikke minst hvorfor fiskerne ikke etterlever myndighetenes regler for bruk av lys i fiske.

– I og med at lys i fiskeriaktiviteten kan påvirke fangster og uttak, er også dette et viktig arbeid, sier Revold, som skryter av samarbeidet med Norges fiskerihøgskole og partnerne i Myanmar.

Lærte å analysere sjømatprøver

De to siste masterstudentene, Khet Nu Wai Kyaw og Myat Mon Soe, avsluttet utdanningen i juni i år. Deres oppgaver handlet om analyser av ernærings-, fremmed- og smittestoffer i fiskearter som er vanlige i kystfisket i Myanmar.

Materialet til oppgavene ble samlet inn på tokt med «Dr. Fridtjof Nansen» i kystfarvannene i Myanmar i 2018 og analysert ved laboratoriene til HI. 

Studentene er nå tilbake i Myanmar og tar fatt på sin innsats ved kvalitetskontroll-laboratoriet ved fiskeridepartementet i Myanmar.

– De fikk praktisk trening på våre laboratorier med fokus på metodikk som var brukt for å generere analytiske data som inngikk i oppgavene deres, sier HI-forsker Marian Kjellevold. Hun veiledet studentene sammen med Mari Johannessen Walquist fra NFH.

– Vi er glade for at studentene nå er tilbake i hjemlandet, og at prosjektet har bidratt til å heve kompetansen innen dette feltet hos vår tidligere partner, sier Kjellevold.

1/3

Skryter av samarbeid

I alt var det lagt opp til å lyse ut ti masterstipend i MYANOR-Fish. Forholdene tatt i betraktning er forskerne godt fornøyde med en måloppnåelse på 40 prosent på denne delen av prosjektet.

I alt omfattet samarbeidet fire element: fiskeristatistikk, kompetansebygging, marin akvakultur og havrett/-forvaltning. Flere av de påbegynte aktivitetene videreføres nå av partnerne i Myanmar.

Et viktig delprosjekt som var godt i gang var etableringen av et nettverk mellom sju marint orienterte i universitet i Myanmar og landets fiskeridepartement, med blant annet stipendprogram og praksisordninger.

– Dette vil jeg si er helt unikt i fiskeriutviklingssamarbeid – gode, systematiske koblinger mellom landets fiskerimyndigheter og utdanningsinstitusjonene. Selv om det ikke fikk leve så lenge, burde dette være en modell for andre utviklingssamarbeid, ikke bare innen fiskeri, sier Jens Revold.