Slik halverte forskerne mengden lakselus i et oppdrettsanlegg

Forskerne fikk 62 prosent færre lakselus på fisken i forsøksmerdene sammenlignet med kontrollmerdene. Det var fra laksen gikk i sjøen som smolt til den ble slaktet to år senere.

Metoden og resultatene er publisert i en vitenskapelig artikkel.

Endret strategien i sanntid

– Både næring og forskning har brukt kombinasjonen av de samme verktøyene som oss tidligere, men med mål om å styre laksen unna det øverste vannlaget. De har lagt til grunn at det alltid er der det er mest lus, forklarer forsker Tina Oldham.

– Det har funket middels fordi lokal strøm, vær og vind kan flytte på vannlaget det er mest lakselus i. Saltholdighet er avgjørende for hvor vi finner lusa, sier hun.

Oldham og kollegaene brukte en pakke av lett tilgjengelig verktøy: Luseskjørt, lokkelys og fôringsrør som kan flyttes opp og ned i vannet. Fisken fikk også fôr som skal styrke immunforsvaret.

Ferskvann i overflaten flytter lusa ned i et «luselag»

Ved å overvåke saltholdigheten i vannlagene på stedet i sanntid, var målet å holde laksen unna lusa, og særlig et fenomen som kan oppstå plutselig: en såkalt haloklin

– En haloklin er en overgang mellom vannlag der saltholdigheten stiger brått. I denne overgangen vil lakselusa samle seg opp, forklarer Tina Oldham.

Det er i perioder med mye ferskvann i overflaten at det oppstår en haloklin like under – en brå overgang til saltvannet.

Fjernet luseskjørtet og fikk laksen opp i brakkvannet

Det nye grepet forskerne tok i slike perioder var avgjørende, mener de.

– Luseskjørt er en duk som hindrer gjennomstrømming i de øverste meterne av merden for å stenge ute luselarver. Til vanlig er det fornuftig, men i perioder med mye ferskvann i overflatelaget gjør skjørtet mer skade enn nytte. Luftpumpene som trengs med skjørt for å sirkulere vann opp fra djupet, ender opp med å dytte opp lus, forklarer Oldham.

– Lusa skyr ferskvannet. Derfor vil vi ha det inn i merden, forklarer hun.

Forskerne tok derfor av luseskjørtet i slike perioder. Samtidig flyttet de lokkelys og fôring opp i overflaten for å få laksen til å oppholde seg over «luselaget».

Dette skjedde i tre separate perioder på 1-3 måneder.

Ellers var det dypet som gjaldt

I normale perioder er saltnivået jevnere fordelt. Da lokket forskerne laksen ned på dypet, hvor det til vanlig er minst lus. Luseskjørtet var på for å beskytte laks som likevel valgte å oppholde seg nær overflaten, og laks som svømmer opp for å fylle svømmeblæra med luft.

De gode resultatene førte til 25 prosent færre avlusinger. Nærmere bestemt 8 i kontrollmerdene mot 6 avlusinger i forsøksmerdene.

– Å minimere antall avlusinger er noe alle ønsker, sier Oldham.

Avlusing er en påkjenning

Avlusinger koster penger, men er også forbundet med en viss risiko. Kjemisk avlusing kan ha uønsket virkning på ville arter i nærområdet. 

Økt bruk av mekanisk avlusing og avlusing med varmt vann (termisk) er mer belastende for fisken og flere fisker dør nå enn før. Se Risikorapport for norsk fiskeoppdrett.

At ting går galt under operasjoner ved merden, som avlusing, er også en av årsakene til at oppdrettsfisk rømmer.

Kunne fått større effekt i større skala

Målet med den nye metoden var å vise hva som er mulig med rimelig utstyr som er hyllevare.

– Det kan tilpasses og installeres på eksisterende anlegg. Metoden vår funket bra i tre merder. I større skala kan du også få en dominoeffekt ved at smittepresset i et område blir lavere, som igjen avler færre lus, sier forsker Tina Oldham.

Forskeren mener de kunne fått bedre resultater om de også hadde tatt hensyn til temperatur i tillegg til saltholdigheten.

– Enkelte ganger var laksens trivselstemperatur nede i dypet mens vi forsøkte å lokke den til overflaten. Det som skjedde da, var at den svømte frem og tilbake gjennom «luselaget» uheldig mange ganger. Denne konflikten vil vi unngå om vi skal gjenta forsøket, avslutter hun.

Referanse

Oldham, Tina, Benedicte Simensen, Henrik Trengereid, and Frode Oppedal. "Environmentally responsive parasite prevention halves salmon louse burden in commercial marine cages." Aquaculture (2022): 738902. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738902